Dyre klokker glimrer mindre

Eksportverdien falt med 0,1 prosent til 56 milliarder kroner (10,6 milliarder sveitserfranc). Den nasjonale bransjeorganisasjon FHS beskriver forholdene som turbulente. Vanskeligst var det i Asia og i Europa.

I år kan nedgangen bli større. 11. september, krigen i Irak, nedkjøling av verdensøkonomien og SARS-epidemien får skylden.

IKKE FORNØYD

Nylig samlet den årlige klokkemessen i Genève - Salon Internationale de la Horlogeri - mer enn 10.000 deltakere fra hele verden.

På messen viste 15 merker sine kolleksjoner for året - i prisklassen fra 6.000 kroner og opp til millioner. Kun fantasien setter grenser. Messen er for klokkeverdenen hva «haute couture» er for moteverdenen - desidert ikke for urmakeren på hjørnet. Den er for de som selger «pieces.»

Messegeneral Rodolphe Huser smiler, men er ikke helt fornøyd. Fra i fjor er besøkstallet redusert med ti prosent, forteller han. Den norskdanske klokkeimportøren Eik Meisingset som har fulgt messen i årevis mener frafallet er betydelig større.

Sammen med Hongkong-kinesere importerer amerikanere desidert mest eksklusive klokker. De står for rundt 50 prosent av importen. På messen var det knapt en nervøs amerikaner mellom de sofistikerte dress- og draktkledde herrer og damer.

- Amerikanere og kinesere vil fortsatt kjøpe klokker, men de vil kjøpe færre, mener Meisingset.

I dagene før Genève-messen besøkte han den mindre eksklusive, men større og konkurrerende Basel-messen. Der var frafallet enda mer markert.

- Det gikk an å komme frem i år, sier han.

FALL

Signaler om dårligere klokketider kom i fjor. Eksporten fra Sveits falt fra toppåret 2001. Bevegelser i klokkeomsetningen henger litt etter de generelle trendene i verdensøkonomien.

Derfor frykter bransjen et større fall i år. Trenden er blitt forsterket av usikre tider med krig og pest.

- Jeg vil ikke si at alarmen har gått, men 2003 blir desidert ikke det beste år vi får oppleve, sier Huser som antyder en salgssvikt på ti prosent eller rundt en milliard franc ut av Sveits.

Administrerende direktør Halvor Bjerke hos Urmaker Bjerke deltar årvisst på messen. Han opplevde salgssvikten i fjor høst, men mener det allerede lysner. Det var spesielt klokkene i mellomsjiktet som solgte dårligere i Norge.

Årsaken er den norske økonomien og frafallet av kunder som har tapt på aksjer og opsjoner, mener han.

- De som hadde tilgang til «lette» penger investerte ofte i fine ting, som klokker. Nå er pengene borte, og med dem kundene, sier Bjerke.

Hos Bjerke har imidlertid salget tatt seg opp i vinter og vår, hevder han. Han forklarer oppsvinget med positive signaler fra børsen. Den stabile kundekretsen er fortsatt der. Rundt håndleddet bærer han selv en Patik Philippe til 75.000 kroner.

Bjerke solgte i fjor eksklusive klokker for 42 millioner kroner, med et underskudd på 2,6 millioner etter av- og nedskrivninger.

VINNERE

Svarthvite Montblanc lever i sin verden med den kjente stjerneformede snøkappelogoen. De siste ti årene har selskapet bygd seg opp som en betydelig klokkeprodusent - eksklusiv men ikke blant de dyreste.

Strategien har vært klar. De første klokkene ble laget for trofaste kjøpere av Montblanc-penner. De teller rundt ti millioner potensielle kunder, flest forretningsmenn. Stilen har vært konservativ og beslutningsdyktig.

Montblanc forteller historien om en toppleder som har bestemmende myndighet. Med pennen kommer den avgjørende underskriften. Med klokken effektivitet og riktig bruk av dyrebar tid.

- De selger ikke produkter. De selger makt, sier den norskbosatte danske PR-rådgiveren Annette Spanggaard som følger klokkebransjen.

Selskapets tradisjonelle marked har en naturlig grense. Nå tar de konsekvensen av dette med konkurranse mot de andre merkene på deres banehalvdel.

- På årets messe signaliserer de nytt design med mer radikale farger og former, sier Spanggaard.

MEKANISKE UR

På årets messe snakket alle presentørene om eksklusivitet, innovasjon, klasse og identitet. Det er viktig og har vært der alltid. Men det er nye ting og nye trender hvert år. Varene skal tross alt selges.

Urmaker Bjerke har gjort seg sine tanker. Han mener fokus igjen er på hvitt (gull). Nytt er mer rødlig gull som ikke glimrer så mye. Det skal være diskret i forretningsverden. Stål er også inn.

Mekaniske ur skal det være. Ingen automatikk. Helst ikke kvarts. Det er store krav til mekanikken, som kan bestå av inntil 300 ørsmå deler. Hvert klokkemerke har spesialtilpasset mekanikk avhengig av klokkens form og funksjoner.

- Mer spesielt er det kanskje at de mer sportspregede klokkene blir større og større, sier Bjerke.

Sports og fritidsklokker er maskuline, kraftige, store og tunge. Du kjenner vekten på armen. De har vanlig tallskive, dual-time og dato, ofte mer. Officine Panerai har flere utgaver. Vekten kan være opp mot et kvart kilo. Noen hevder de har sett klokker som veier ett kilo.

Den største Bjerke har sett er en «pilotklokke» fra Breitling med en diameter på 48,7 millimeter, vel og merke ikke på Genève-messen. Der mente vi å observere en tilsvarende pilotklokke fra Officine Panerai med en diameter på 56 millimeter.

- Klokker er egentlig det eneste smykke en mann kan gå med, sier moteredaktør Thomas Bach i det danske trendbladet Euroman.

HISTORIE

Historie og kultur blir understreket på hver eneste presentasjon vi besøker. Klokkene knyttes til flyvingens barndom, til første verdenskrig, til konger og dronninger. Hendene som legger dem frem har hvite beskyttelseshansker.

Vi knytter flere av våre klokker til tidligere tider og modeller, sier konserndirektør Michel Nieto i Baume & Mercier som produserer Hampton-serien - oppkalt etter et fasjonabelt sommersted utenfor New York.

Det betyr ikke at de er statiske. Nye modeller tilpasses nye tider og krav. Men har du først kjøpt en klokke, skal den vare livet ut og lengre. Investering i klokker er også plassering av verdier.

Alle har sin egen historie. En av Cartiers mest berømte modeller går tilbake til Den første verdenskrig og 1917. «Tank francaise» og «Tank americaine» finnes i et stort antall utgaver opp gjennom årene. Alle med form som en avlang tank, enten den er i stål eller med ravgule diamanter. Prisen ligger fra 20.000 kroner og oppover til flere hundre tusen.

De eksklusive klokkene skal være individuelle. Det ville også være pinlig hvis to mennesker i samme selskap dukker opp med samme klokke.

De mest individuelle kan komme i et spesialdesign for deg. Mer vanlig, om ikke akkurat vanlig for de fleste av oss er i nummererte opplag fra 20 eksemplarer og opp til noen hundre. Prisene er deretter.

- Klokkene skal fremheve eierens personlighet, og være tilpasset forskjellige anledninger, sier Spanggaard.

Rolex litt ut

Smykkeklokkene er en trend som alltid har vært der. De fleste er for kvinner.

- Det er et smykke. Og så kan du se hvor mye klokken er hvis du ønsker det, sier marketingdirektør Fabrice Paget i Cartier om sin meget eksklusive nyhet La Montre Déclaration.

Farger kan det også være. Flere av de nye klokkene som ble presentert i Geneve hadde graverte skiver, noen ganger kopier av kjente kunstverk. Bak én slik klokke fra Jaeger-Lecoultre går det med rundt 100 arbeidstimer til å gravere skiven. Rolex blir omtalt i litt nedlatende toner.

- Ikke fordi det er en dårlig klokke, tvert i mot, men fordi den har blitt kjøpt av feil mennesker, sier Thomas Bach.

Rolex var imidlertid ikke i Genève. Der kommer klokkene fra merker eid av Richemond og noen få av deres gode venner. I Basel dominerer Swatch, LVMH og Rolex. Swatch eier Omega, Longines, Tissot og flere andre merker. LVMH eier Zenith, Tag Heuer og Dior. Alle er de tungt inne i kosmetikk, moter, sigaretter, alkohol og andre livsstilsvarer.

Rolex er bare klokker og størst i Sveits med en tredel av den totale eksporten.