Drømmer om Madonna

Denne historien hadde trolig ikke blitt skrevet om ikke Ove André Brennas mamma hadde insistert på at gutten hennes måtte passe på å kjøre rundt i en trygg og sikker bil, fylt av airbager både foran og bak.

Torsdag 27. desember i fjor, midt i romjulen, kjørte Brenna sin blåfargede Golf, en 98-modell, med kurs Linköping i Sverige for å treffe sin svenske kjæreste Harriet. Underveis ringte han henne på mobilen. Bilen nærmet seg Motala. Veien var på sitt glatteste.

Bare noen minutter etter at han snakket med kjæresten, nærmere klokken 19.00 den skjebnesvangre kvelden, sladder en møtende bil inn på Brennas kjørebane på Riksvei 50.

ET FORFERDELIG SMELL

Han var sjanseløs. Sammentreffet var uunngåelig.

- Jeg husker det forferdelige smellet. Så ble alt bare stille. Fryktelig stille.

Golfen til Brenna var et sørgelig syn. Den møtende bilen så ikke mye penere ut.

Totalvrak!

Politiet som kom til åstedet, kunne ikke fatte og begripe hvordan nordmannen hadde kommet levende fra sammenstøtet. Brenna må takke en heldig stjerne, sin beskyttende mor og airbags som utløste seg som de skulle.

Mobilen overlevde ikke sammentreffet. En politimann ringte derfor Brennas kjæreste, fortalte henne om den fryktelige ulykken. Sjokkmelding! I hvert fall i de eviglange sekundene som gikk før politimannen sa at hun kunne få snakke med ham.

Ambulansene ulte seg frem til åstedet. Alle ulykkesofrene, til sammen fem, ble kjørt i hver sin ambulanse til Motala Lasarett.

Full action, og store oppslag i lokalavisen. Passasjerene i den møtende bilen var alvorlig skadet, for en av dem sto det mellom liv og død.

MIRAKULØS REDNING

Nærmest mirakuløst hadde Ove André Brenna kommet seg fra trafikkulykken uten de store skadene. Noen kutt og sårskader. Og bein og hofter som trenger fysioterapi. Men han følte seg stort sett hel, og var ved bevissthet også etter sammenstøtet.

- Bare bagateller. Jeg sitter jo her med hodet klart.

Sykehuset i Motala røntgenfotograferte Brenna både her og der, og beholdt ham over natten til observasjon. Neste dag ble han utskrevet, og fikk med seg et batteri av sterke smertestillende medikamenter, også morfinpreparater.

Ove André Brenna sov seg gjennom det meste av den 3-4 uker lange sykemeldingen.

Han har i ettertid ikke tenkt altfor mye på selve ulykken. Han føler selv at han var fullstendig uten skyld, og kan ikke se at han hadde noe handlingsrom. Hvor mye Brenna enn tenker, han kunne ikke ha gjort noe annerledes. Det lå ikke i hans lodd å kunne forhindre sammenstøtet.

Brenna har tenkt på å kontakte føreren av den møtende bilen, men ikke fått seg til det. Usikker på hvordan han ville ha blitt mottatt. Han har forvisset seg om at passasjerene i den møtende bilen alle er skrevet ut av sykehuset.

Derimot har trafikkulykken fått Ove André Brenna til å tenke mye over hvor skjørt livet er. Sammenstøtet ble en alvorlig tankevekker.

- Hvorfor skal jeg jobbe med noe ikke passer meg 100 prosent, og som jeg ikke brenner for?, spurte han seg.

En bilulykke er alltid en tragedie. For Brenna har det likevel kommet noe positivt ut av det. Han fikk den nødvendige «guts» til å ta steget helt ut, og satser nå 100 prosent på å gjøre sin vel 20 år gamle hobby til levebrød. Nå titulerer han seg profesjonell låtskriver, eller Professional Songwriter, som det heter i den internasjonale musikkindustrien.

SIVILØKONOM

Ove André Brennas profesjonelle rulleblad, hans CV, forteller om en tilsynelatende veldig straight siviløkonom.

Han karakteriserer seg selv med merkelapper som; Kreativ, sterke analytiske ferdigheter, forretningsorientert/sans for business, skarp penn, bred erfaring og forståelse av alt innen markedsføring, finans og IT, dybdekunnskap i en-til-en markedsføring og styring av kunderelasjoner (Customer relationship Management), og prosjektledelse. I tillegg trekker han frem langsiktige relasjoner med toppsjefer og økonomiledere i både norske og internasjonale firmaer.

Med et unntak kreativ, er alt dette typiske siviløkonomkvalifikasjoner.

Brenna er født i Grimstad, en februardag i 1970, men vokste opp rundt omkring i Valdres; Beito, Vang i Valdres og Fagernes.

Han tok siviløkonomutdanningen ved Høgskolen i Bodø, og spesialiserte seg i transportøkonomi og logistikk. Brenna fikk siviløkonomstemplet i pannen i 1995 etter å ha fått godkjent sitt studentarbeide om kartlegging og analyse av lagerstyringen ved intensivavdelingen på Nordland Sentralsykehus(!).

Så følger typisk siviløkonomjobber. Salg og markedsføring av kortløsninger for Esso. Account manager i Lindbak Data, et IT-firma som selger butikkdatasystemer. Og så litt utenlandserfaring med traineejobb i analysefirmaet ISH i Düsseldorf. Tilbake fra Tyskland og inn i salgsjobb i Telenor Media (nå Findexia).

UVANLIG HOBBY

Så følger drøye tre år som prosjektleder i Siviløkonomforeningen (NSFkan), med ansvar for å gjennomføre kurs og konferanser.

Og stort straightere kan du vel knapt få det, selv om det må sies at Brenna hadde stor grad av frihet med å komme opp med aktuelle temaer og konsepter på kurs- og konferansesiden. Han pleiet også kontakten mot foreningens hovedsamarbeidspartnere.

Det eneste mulige avvik fra A4-profilen finner vi under rubrikken interesser og hobbyer. Som seg hør og bør for en fersk siviløkonom oppgir unge Brenna trening som hobby.

Så følger den mildt sagt uvanlige økonomhobby: Han oppgir at han komponerer popsanger på fritiden.

Ove André Brenna har komponert musikk siden han var bare 10-12 år gammel. Han har prøvd seg som utøvende musiker, og har et ikke ubetydelig antall avslagsbrev fra plateselskapene i sine arkiver.

Det har ikke tatt motet fra Brenna, som har funnet ut at hans force ligger i å skape melodier. Han skriver også tekster, mens hans greie er altså først og fremst å unnfange fengende melodilinjer. De slår ned i hodet hans.

- Musikk har alltid vært en hobby. Men jeg torde ikke å ta steget helt ut. Er vel preget av en protestantisk arbeidsmoral. Så jeg tok siviløkonomutdanningen for å ha en utdanning som er anvendelig.

For Brenna gikk det greit å kombinere hobbyen og jobb i siviløkonomforeningen. Han var dessuten fri og frank, og kunne bruke masse tid til å skrive låter. Og nådde rimelig langt på hobbybasis.

I 1999 kunne Ove André Brenna undertegne en avtale med anerkjente EMI Music Publishing med egenprodusert låt. Senere fant han seg en samarbeidspartner, og de to fikk plassert 7 låter hos EMI Music Publishing, og utbetalt et forskudd på 50.000 kroner.

Ikke dårlig for en på papiret rimelig fersk «A-4» siviløkonom!

ØKENDE TIDSSKVIS

Så en dag var ikke Ove André Brenna fri og frank lenger. Han hadde falt hodestups for svenske Harriet, og de ble kjærester og samboere.

Kjærligheten krever sin tid, og det måtte skje på bekostning av låtskrivingen.

Brenna trivdes godt sammen med kollegene i Siviløkonomforeningen, og fikk brynt seg på kreative utfordringer. Han tok blant annet initiativ til å etablere en egen hederspris for norske økonomiledere, som nylig ble utdelt for tredje gang.

Han følte imidlertid for å skifte jobb.

Så fikk han en svært beleilig telefon fra executive search-firmaet Isco Group tidlig i fjor. Hodejegerfirmaet skulle ansette en ny researcher, og Brenna ble spurt om han kunne tenke seg å være med i en «prosess» for å bli vurdert i forhold til stillingen.

Ove André Brenna hadde aldri forestilt seg headhunterbransjen som en mulig karrierevei, men takket ja til den første samtalen med hodejegerne som holder hus i en staselig tilbaketrukket villa i Homansbyen.

Han ble fortalt at jobben som researcher på mange måter var analog med rollen som prosjektleder på kurs- og konferansemarkedet. Du skal finne frem til gode aktuelle temaer, men også de rette personene til å fylle det faglige programmet.

- Jeg var veldig klar for å prøve noe nytt, og ble nok litt besnæret av fine tepper, mahogni og et firma med bra rykte på seg. Jeg ble besatt av å vinne jobben, og så vel kanskje for meg gull og grønne skoger.

Det var ingen lett match. Brenna måtte gjennom 4-5 krevende intervjurunder mot kresne menneskehandlere.

MISTET BITTET

Brenna gikk seirende ut av kampen. Seieren skulle vise seg å ha en pris.

Han fant raskt ut at han hadde vunnet en jobb som krevde mer av tiden hans, og der rammene var langt mer fastlagte. Det var mindre rom for kreativ utfoldelse enn i den forrige jobben.

- Jobben var krevende. Det var en tøff bransje å komme inn i.

Han startet dagen i 8-tiden om morgenen, og fikk seg ikke til å gå hjem før 18-19-tiden om kvelden.

Skulle han fortsette i denne jobben, måtte han kutte ut musikken helt, en hobby han virkelig brenner for.

Kroppen sendte signaler om at dette kanskje ikke var noen drømmetilværelse. Kroppen sier jo gjerne fra før hodet skjønner tegningen.

Så kom oppgjørets time.

Det hele kulminerte med trafikkulykken sist romjul.

I slutten av januar 2002 gikk sykemeldingen ut, og Ove André Brenna meldte seg igjen til researchtjeneste for ISCOs hodejegere.

Men ingenting var som før.

- Jeg prøvde å ta meg sammen, og presset meg til det ytterste. Men jeg merket at jeg hadde mistet noe av «bittet» og «spiriten». Tiltakslysten og «gnisten» var borte. Dette var bare ikke meg. Jeg trengte en sterk opplevelse for å innse at jeg ikke var på rett hylle.

Ove André Brenna hadde tatt en beslutning. Han ville gjøre det mange drømmer om, gjøre hobbyen til levebrød.

SA OPP JOBBEN

Det var med tungt hjerte han like før påske ba om et møte med sjefsjeger Jens Petter Heyerdahl i ISCO Group.

- Timingen passer aldri. Å si opp jobben er ikke noe du gjør over natten.

Møtet var ikke ubehagelig. Han møtte forståelse for sin beslutning.

En ting er å si opp jobben sin.

Brenna solgte nylig leiligheten i Colletts gate i Oslo, for å få råd til å etablere seg som profesjonell låtskriver. Han og samboeren vurderer å leie seg bosted i Sverige, som lokker med lavere boutgifter.

Brennas mamma har ikke lagt skjul på at hun er skeptisk til sønnens forehavende. Tenke seg: Si opp jobben og selge leiligheten!

- Sånn er mødre, de er skeptiske og holder igjen. Men det er blitt bedre, hun ser at jeg holder på med det jeg brenner for, og at jeg trives. Det er nå jeg trenger pengene, og ikke når leiligheten er nedbetalt. Og jeg skal ikke bruke pengene på å feste og tøyse dem bort.

Pengene skal brukes til utstyr og produksjon av demoer, og til livets opphold, men også for å slippe bekymringer for å klare neste regningsforfall.

3 MINUTTER FRA SUKSESS

Ove André Brenna har gitt seg selv to år for å se hvor langt talentet rekker. Og den testen forutsetter et fulltidsengasjement.

Hans musikkbusiness er som følger: Lage hits for de virkelig store stjernene. Låta må selvfølgelig være bra. Den virkelig store utfordringen ligger i å plassere låten på internasjonale toppartister.

- Ønskedrømmen hadde vært å plassere en låt på en totalt ukjent artist som «breaka», og fikk en kjempehit med nettopp min låt, sier Ove André Brenna, som ikke legger skjul på at det også ville være gjevt å gjøre suksess sammen med artister av typen Madonna, George Michael eller Robbie Williams, sier han

Det finnes faktisk nordmenn som har lyktes i dette gamet. Trondheimsbaserte Stargate har slått gjennom på den internasjonale stjernehimmelen, og laget låter for både Cher, Blue, Hear’Say, S Club 7 og Toploader for å ta noen eksempler.

- Sjansen for å lykkes er mikroskopisk. Hvis jeg skulle ta inn over meg hvor vanskelig det er å lykkes, ville jeg være dømt til å tape. Jeg tror kanskje man må være litt naiv. Dette er en treminutters bransje. Det er kun tre minutter som skiller meg fra en kjent låtskriver. En låt er alfa og omega i denne bransjen, det holder, og da går ryktene fort. Men så var det å få til den ene, da. Det kan skje fort, eller kanskje aldri, sier Brenna realistisk.

Brenna brenner for sine melodier.

- Jeg har steintro på låtene. Nå gjelder det å få rett artist til å spille dem.

Ove André Brenna trodde nok mye var gjort da han i 1999 fikk signert avtalen med EMI Publishing. Det er selvfølgelig en fjær i hatten. For at det skal bli business må publisistselskapet klare å plassere låter på de kjente artistene.

Det nytter ikke å lene seg tilbake, og tro at publisisten fikser alt, og så langt har ikke EMI Publishing plassert noen Brenna-hit.

- Jeg må også selv jobbe beinhardt for å pushe låtene mine.

LÆRE FOR LIVET

- Hva er målet ditt?

- Jeg har som mål å livnære meg som låtskriver, og leve bra av det. Det er en fascinerende bransje med sinnssykt mange muligheter. Og jeg drømmer jo om at det skal bli virkelig stort, sier han

Jeg føler at jeg ikke har noe å tape på å satse et par år. Jeg har både utdanning og erfaring. Og så har prøvd å kjempe og gründe mitt eget selskap. Om jeg lykkes eller ikke, så har jeg uansett fått med meg en ekstra dimensjon. Det gjør meg ikke til noen dårligere siviløkonom. Men jeg håper jo veldig sterkt at jeg lykkes, sier Brenna, som vi fader ut med starten på en av Brennas kommende hits «Promised land»:

«Please can you be my guide
Show me the place I’m dreaming of».

Kanskje kan Brenna også være en guide for noen av de mange som går rundt og drømmer om å gjøre noe annet, men som ennå ikke har tatt sjansen på å kaste seg ut i det.