Det urbane Arktis

Svalbard og Longyearbyen på 78° nord er Norges nordligste turistattraksjon og mest eksotiske reisemål. Et velegnet sted for en bonusreise. Strekningen mellom Oslo og Longyearbyen er den lengste du kan reise på flyselskapenes bonuspoeng her til lands. Så dersom du ennå har igjen poeng etter reiser til familie og venner på fastlandet, er Svalbard et fristende alternativ. Turen vil garantert gi deg noe å snakke om og friste andre med i lang tid fremover.

Etter en time og 40 minutters flytur fra Tromsø kan du rusle ned flytrappen i isende vind og lett snødrev, gjennom ankomsthallen og ut til to ventende flybusser og to bestilte maxitaxier. Så er du klar for å oppleve Norges virkelige utpost i norsk Arktis.

AVGIFTSFRITT

Norge har hatt suverenitet over Svalbard siden 14. august 1925 da Svalbardtraktaten trådte i kraft. Traktaten gir borgere fra land som har undertegnet traktaten samme rett som norske borgere til å bo og drive næringsvirksomhet på øygruppen. Noe som også preger Svalbard, hvor man i dag finner russere i gruvebyen Barentsburg, ulike nasjonaliteter som jobber på forskjellige forskningsstasjoner og ikke minst studenter fra flere land. Studentene er godt synlige i Longyearbyen både på utestedene og i gatene.

På Busen, Kroen og Huset finner man både fastboende og tilreisende. Her nyter de flere av sine måltider eller slår av en prat over en øl. Det er dyrt å kjøpe melk, frukt og grønt på Svalbard. En liter melk koster nesten 20 kroner, men avgiftsfrie varer som sigaretter, sprit og bensin er billig i forhold til flyplasser og ferger ellers i Norge. 95 blyfri koster cirka 5 kroner literen.

Studentene er flittige brukere av ski og sykkel, mens de aller fleste sverger til bil og scooter. Det er ingen veiforbindelse mellom bosettingene på Svalbard, scootere og småfly er derfor viktige fremkomstmidler for å komme rundt på øygruppen som er på størrelse med fylkene Nordland og Troms til sammen, vel 61.000 kvadratkilometer.

Spitsbergen er øygruppens største øy, og var også navnet nederlenderen Willem Barents ga øygruppen da han oppdaget den i 1596. Andre store øyer på Svalbard er Nordaustlandet, Barentsøya, Edgeøya og Prins Karls Forland.

ANNERLEDES

- Først og fremst befolkningssammensetningen på Svalbard er spesiell og annerledes enn på fastlandet. Det er ingen pensjonister på Svalbard, og man merker ganske godt at Svalbard er et samfunn uten bestemødre, men med unge arbeidsføre mennesker, svarer sysselmann Morten Ruud på spørsmål om hva som skiller Svalbard fra fastlandet. Han fremhever lyset som det mest spesielle ved Svalbard og som den største opplevelsen. Både når lyset kommer tilbake og virkningen lyset har på naturen.

Uansett årstid er lyset spesielt. Helgen før solfestuken (i uke 10) i Longyearbyen lå selve byen i skyggen, mens fjelltoppene rundt byen og fjellene på andre siden av Adventsfjorden badet i sollys. Et annerledes lys. Lysskinnet på de snøkledde fjellene mot knall lyseblå himmel, den kalde vinden som river deg i kinnene, og ikke minst pusten som fryser på jakkekragen er hva som møter deg ute. Og du priser deg lykkelig for at du har ikledd deg varme klær.

NÆRINGSUTVIKLING

Frem til 1900-tallet drev ulike nasjoner utstrakt fangst på Svalbard. Til å begynne med var England og Nederland dominerende fangstnasjoner, etter hvert overtok pomorene (russerne) og til slutt nordmennene. Til å begynne med ble det drevet fangst etter hval og hvalross, og etter hvert også fugl, isbjørn, rev og rein. Siden 1800-tallet har det vært drevet forskning innen geologi og nordlys på Svalbard. I 1906 etablerte John M. Longyear den første gruven på Svalbard, og gjennom resten av århundret var kulldrift den viktigste aktiviteten på øygruppen. I dag driver russerne kulldrift i Barentsburg, og Norge har to gruver i drift, Gruve 7 og Sveagruven.

Restene fra tidligere gruver er fortsatt synlig både i Longyearbyen og ellers på Svalbard. De tidligere gruvene og utskipningshavnene ligger i dag forlatt som spøkelsesbyer, og minner oss om den tidligere aktiviteten på stedene. Man kan skimte Kapp Laila på den andre siden av fjorden når man kjører med snøscooter til Barentsburg. Grumant og Coles Bay kan observeres på cruise ut Isfjorden om sommeren. Både om sommeren og vinteren er endestasjonen ofte Kapp Linné og Isfjord Radio. Et knutepunkt ytterst i Isfjorden for telekommunikasjon med fastlandet. Stedet tilbyr servering, overnatting og hundesledeturer.

AKTIVITETER

Det er mye å ta seg til både sommer og vinter. Organiserte vinteraktiviteter er blant annet hundekjøring, grotteturer ned i isbreen og snøscooterturer. Det er også mulig å leie scooter og dra ut på egen hånd, men en endring er på trappene.

- Antall scootere har vokst enormt og myndighetene ønsker å kanalisere snøscootere inn i organiserte former med faste traseer og bedre sikkerhet. Jeg regner med at endringene kommer i løpet av ett års tid, sier Ruud. Disse endringene berører stort sett kun turistene, som i mye større grad vil måtte benytte seg av guider og faste turopplegg. Det er i dag fem forskjellige reise- og turoperatører i Longyearbyen som ganske sikkert vil glede seg over de kommende endringene.

Scootertur er et must om vinteren, spesielt dersom du ønsker å komme deg over større strekninger. Scooter og klær kan leies mange steder. Klær? Med 20 kuldegrader og vind trenger man varme klær. Sammen med scooter kan man leie varme støvler, kjeledress, finlandshette, skinnlue, briller og hansker - alt svært nødvendig utstyr vinterstid! Til Barentsburg er det cirka seks mil fra Longyearbyen, videre til Kapp Linné cirka to mil. En rundtur med Kapp Linné som vendepunkt er cirka 16 mil. Mil som merkes godt i kroppen dagen etter, spesielt for uerfarne snøscooterførere. Kroppen var fullstendig mørbanket, mens hodet var fylt av bilder av nydelig natur og spesielt lys.

TURISME

- Det er blitt lettere å være turist, men det koster. Det er ikke billig å være turist her oppe, sier Ruud som går av ved åremålets slutt i november. Han karakteriserer utviklingen av turismen siden tidlig 90-tallet som å gå fra null til et høyt nivå, kun avbrutt av en utflatning for noen år siden.

- På 80-tallet var det stort sett cruiseturisme, som man så lite til i Longyearbyen. På 90-tallet endret dette seg da hotellovernattingen gradvis økte, sier Ruud. Longyearbyen har i dag 620 overnattingssenger, hvor hotellene Spitsbergen Funken Hotell og Radisson SAS Polar Hotell er de største med til sammen 412 senger. Det var nesten 45.000 gjestedøgn på hotellene i 1999, og i løpet av fjoråret steg tallet 40 prosent. I alt 14 fly ankommer Longyearbyen hver uke, mange avganger til å benytte oppsparte bonuspoeng. Spesielt bekvemt er det med Baathens som har tre direkteflygninger mellom Oslo og Longyearbyen, men et stopp i Tromsø og tur innom sentrum er heller ikke å forakte.