Den vanskelige oppsigelsen
Det finnes grenser for hva du skal tåle av en medarbeider - eller motarbeider, skriver svenske Chef.no. Noen ganger er oppsigelse eneste veien å gå.
Men vær forberedt på at du kan bli sittende med en gråtende medarbeider og følelsen av å ha ødelagt et menneskes liv.
Mange sjefer vil ikke innrømme at det er vanskelig å si opp ansatte.
Det er viktig å legge en slagplan. Det som er vanskelig er å gjennomføre planen så pent som mulig, med minst mulig skade for firmaet, den som sies opp, og deg selv.
Forbered deg. Vær sikker på at du har gitt klar og tydelig advarsel. Det er viktig å ha dokumentasjon som støtter beslutningen. - Det vanskeligste er å være sakelig og klar og likevel ha medfølelse, sier IngMarie Bäcklin, en konsulent som har sagt opp mellom 6000 og 7000 mennesker i sin karriere.
Så kommer selve D-dagen. Oppsigelsen skal gis.
- Det er selvklart at sjefer ikke er flinke til å si opp folk. De fleste gjør det jo så sjelden. Feilen er at mange tror de skal klare det alene, sier Bäcklin.
Søk hjelp og støtte fra andre - men ta samtalen alene.
- En del vil gjerne ta med noen som støtte. Men det er krenkende for den som får beskjeden, det gir følelsen: her sitter jeg alene og skal ta imot beskjeden om at jeg mister jobben, og de er to mot en, sier Doris Dahlin, sjefsutvikler.
Ta deg god tid, og ikke planlegg andre møter rett etterpå.
Den som sies opp trenger klar beskjed, og ikke masse tåkeprat, så selv om det er fristende å pakke inn budskapet er det best å la være. Gi ordentlig beskjed, og forklar hvorfor. Den det gjelder er trolig i sjokk, og trenger å få det inn med teskje.
Vær forberedt på følelsesutbrudd. Å miste jobben sin, og få beskjed om at det ikke er bruk for en, vekker sterke følelser. Det er viktig å respektere disse følelsene.
- Mange sjefer vil rømme fra følelsene. "Jeg kan vel gå og hente et glass vann" er en vanlig unnskyldning. Siden tar sjefen seg veldig god tid med å hente vannglasset og håper at den nylig oppsagte har sluttet å gråte, sier Dahlin.
Motstå fristelsen til rømme. Sitt rolig og la den andre reagere, gråte, banne og stille ubehagelige spørsmål. Men ikke gå i forsvarsposisjon eller begynn å krangle.
