Bøker: Arbeid for livet

Jeg klapper igjen bokomslaget og tenker på en intens lesning som har ført meg inn der mange av oss tilbringer stor del av livet – på jobben. Arbeider jeg for å holde liv i oss – eller bruker jeg mitt liv til å arbeide for min egen del? Boken har brakt meg videre i funderingen.

Redaktørene av boken Arbeid for livet er de kjente arbeidslivsforskere Ulla Forseth og Bente Rasmussen begge fra SINTEF Teknologiledelse. Ved hjelp av kolleger springer de i boken over en rekke kjente og nye felt i kunnskapsarbeiderens liv. Vi leser om samtidsdilemma ved overgang fra industri til service, tjenesteyting og kunnskapsproduksjon. Vi er innom tema som nedbemanning, salg og kundekrav, lov- og regelverk, tidsklemmer og krav til arbeidstagers grensesetting. Med andre ord er grunnlaget lagt for en bred lesekrets og ikke bare for spesielt interesserte. Språkføringen er direkte, driver oss videre og det er enkelt å henge med. Variasjon mellom tallstatistikker, teori og spennende cases, gir leseren nyttig informasjon og inspirerer til ettertanke i mitt eget konsulent- og forskerliv. Ikke minst er det mange litteraturhenvisninger for de som interesserer seg for det, selv om enkelte nok er i eldste laget.

Spesielt casebeskrivelsen om konkurranseutsetting av sykehjem er oppklarende og gir ettertanke. Vinklingen er variert og gir ikke noe opplagt svar på om privatisering lønner seg for brukere eller for det offentlige. Kapittelet «Mangfold – fra besvær til begjær» omhandler ulik argumentasjon for mangfold både sosiale, etiske, samfunns- og forretningsmessige. Drøftingen vitner om at mangfold er et sammensatt begrep med forskjellige hatter og ansikt. Argumentene for lønnsomhet kunne nok vært bedre utdypet ved hjelp av mer variert utenlandsk bakgrunnslitteratur. Det er etter hvert kommet en rekke bidrag på feltet.

Beskrivelsen av hvordan industriarbeideren er blitt en kundestyrt serviceperson, gir fin talloversikt over utviklingen på feltet de siste førti år. Ikke minst er det godt å lese en tekst som tar høyde for forskjeller og likheter mellom kvinner og menn. Den økte tettheten til kunden stiller kunnskaps- eller servicemedarbeideren i en sårbar stilling. Avhengigheten til og ønsket om aksept fra kunden, virker styrende i arbeidet for livet. Mange vil nok smile litt av undertonen enkelte steder, om at kunder er krevende og gjør livet strevsomt, men kapittelet utgjør et sentralt bidrag.

Det avsluttende kapittelet handler om våre behov for offentlig regulering av moderne fleksible arbeidsmiljø. Fleksibilitet forklares tradisjonelt med at konkurranseutsatte virksomheter praktiserer to former for fleksibilitet. Én som reduserer eller øker arbeidskraften etter behov, og én der ansatte flyttes eller omskoleres mellom ulike arbeidsoppgaver. Tid- og stedflekserne og deltidsarbeidere fyller også ut definisjonen av fleksibilitet. Det konkluderes med at de grenseløse arbeidsmiljøene trenger offentlige reguleringer. Kapittelet gir bra gjennomgang av «state of the art» og understreker viktigheten av den politiske enigheten om at myndighetene går inn og regulerer randsonene mellom jobb og fritid, eiere, ledere og medarbeidere.

Det jeg savner i boken er to ting. Det ene er mer nyanserte briller og utgangspunkt fra forfatternes noe monotone enkelte ganger politisk fargede, ståsted. Perspektivet at arbeidere utnyttes og må ivaretas av andre enn seg selv og at alle arbeidsgivere er kraftsugere, skinner igjennom. Hvor har det blitt av den selvstendige arbeidsgleden eller den klartenkende og selvinitierende kunnskapsarbeideren? Hun som stiller høye krav til sin leder, kjenner godt til sin uunværlighet og ikke aksepterer å ikke blitt hørt og tar tydelig avstand fra det tradisjonelle hierarkiet? En analyse av endringene i maktstrukturen mellom aktørene ville ha vært interessant å lese om og gjort boken mer fullstendig.

Det andre jeg savner er en mer bevisst utvikling av språkbegrep som tar opp i seg det moderne arbeidslivet. Bjørg Åse Sørensens kreative «honningfella» er på plass, men boken er i liten grad et medium for innovativ språkutvikling. Det kunne den absolutt ha vært. Å lese om arbeidstager og -giver fremstår som defensivt i forhold til kunnskapspersoners krav fra kunder, til egenutvikling og fleksibelt jobbsted. Det mer offensive kompetanseselger og –kjøper ville gitt en annen spenst i tekst og fremstilling. Freelansere og eller frittstående konsulenters kompetanse gis heller ikke mye plass i boken. Men sant skal sies at det var en fryd å lese om organisatorisk redundans dvs at overflødige menneskelige ressurser, bidrar til kvalitetssikring og sikrer innovasjon. Begrepet gir mange fantasier og kan være en berikelse i arbeidslivsbeskrivelser.

I det store og hele; et godt og leseverdig bidrag i livsfunderingene for de som arbeider for å leve og de «omvendte».