Bok-konge uten budsjett

En av boknorges suksesshistorier utspiller seg langt fra hovedstaden, bokklubbene, boklanseringer og uten støtte fra finansfolkene på Aker Brygge. I et hvitt trehus, få meter fra sjøen og bedehuset, ligger den tusen kvadratmeter store bokhandelen Haugen Bok i Volda sentrum. For mange kunder kanskje bedre kjent som haugenbok.no. For langt fra alle kundene kjøper litteratur i den fysiske butikken, størsteparten handler i den virtuelle. Takket være Internett kan Haugen Bok i dag skryte av å ha 10 ganger flere kunder enn det er innbyggere i Volda.

Alt takket være Norges mest fargerike bokhandler, Mr. Haugen Bok himself - Harald Haugen.

Og norske bokkjøpere får beholde ham en stund til. 61-åringen hadde planer om å trappe ned, men ombestemte seg da 40.000 bøker til en verdi av 10 millioner kroner gikk opp i røyk 22. november i fjor.

ENTUSIAST

- Jeg kunne ikke bare slutte nå, fastslår den eksentriske bokhandleren. I hendene holder han en bunke brev og e-post fra hele landet. Fra ukjente personer som skriver at de tenker på ham, som oppfordrer ham til å stå på videre, og som uttrykker sympati etter lagerbrannen.

- Den tristeste dagen i mitt bokhandlerliv, oppsummerer Haugen.

Haugen vet så altfor godt hvilke bøker som gikk tapt, blant annet restopplaget av «Norge i Krig», «Norrøn Saga» og Jens Bjørneboes samlede verker. Bokverk som ikke fantes på lager andre steder, og som blir altfor dyre å trykke opp i nye opplag.

Det er likevel ingen fortvilelse å spore i Harald Haugens ansikt. Den intense viljen og entusiasmen han er kjent for, har på ingen måte brent opp.

- Du vet, vi er jo sunnmøringer. Vi ligger ikke nede mange dager. Faktisk ingen dager i det hele tatt. Og det var jo tross alt ikke hovedbokhandelen eller dataanlegget vårt som brant. For det hadde vært en helt annen sak. Også banken og forsikringsselskapet støttet oss. Forsikringsselskapet sa de ville sette ned forsikringssummen dersom jeg fortsatte å jobbe 18 timer i døgnet etter brannen, de ønsket at jeg skulle bli med videre, sier Haugen.

PAX PÅ POSTORDRE

Da Harald Haugen vendte hjem etter ett år i hovedstaden for å overta farens bokhandel midt på 1960-tallet, erkjente den 23 år gamle Haugen junior, at det ikke gikk an å leve av å selge bøker bare til voldinger og ørstinger. Hele riket måtte erobres. Far Jostein Haugen var ikke helt enig i alle sønnens nye påfunn, blant annet noe som het postordre.

Så uenige var far og sønn at da Harald Haugen på 1970-tallet betalte 25.000 kroner for en helsides annonse i A-Magasinet, dro han fra aviskiosk til aviskiosk grytidlig om morgenen og sikret seg hvert eneste eksemplar av Aftenposten som kom til Volda den dagen.

- Min far syntes det var veldig rart at det ikke var mulig å få Aftenposten. Men hadde han sett den hadde han dødd, sier Harald Haugen.

Den lille distriktsbokhandelen ble kjent for sine store annonser i Dagbladet. Gjennombruddet kom i form av seks store, svarte bøker med sølvskrift på ryggen. Venstresidens leksikon til rabattert pris ble sendt til kunder som klippet ut den nedre delen av A-magasinet-annonsen og sendte den inn. Fortsatt har Haugen Bok over 300 gamle «Pax-kunder» i registeret sitt.

- Så fint at du kom så tidlig. Da rekker jeg å vise deg mange tall, sier Harald Haugen. Han begynner: I dag er Haugen Bok Norges største bokhandel på norske bøker utenfor Oslo. Totalt sett er bokhandelen blant de tre største i Norge. 85 prosent av bøkene selges til kunder utenfor Volda.

40 TONN
MED SANDEMO

Haugen vil heller diskutere bøker enn penger. Forfatteren som har gitt ham de største inntektene er Margit Sandemo.

- Hun har betydd enormt mye for meg, sier han. Da tenker han ikke først og fremst på den halve millionen Sandemo-bøker, til sammen 40 tonn, som han har solgt opp gjennom årene, eller restopplaget på 100 sett som gikk med i brannen.

På slutten av 1980-tallet kjøpte han nabobygget for å utvide bokhandelen til dobbelt størrelse. Da han skulle nyåpne neste høst trengte han et trekkplaster.

- Kan Margit Sandemo komme og signere bøker hos meg om fire dager? spurte Haugen markedssjefen hos Bladkompaniet i Oslo.

- Ja visst, sa Margit Sandemo. Ektefellen Asbjørn kjørte henne. Så bestilte Harald Haugen en pall med «Isfolket»-bøker. 11 «Isfolket»-sett forsvant på åpningsdagen.

- Kan jeg selge 11 sett i Volda, tenkte Harald Haugen, så kan jeg vel selge 37 sett i resten av landet? Selvsagt kunne han det. Margit Sandemo ble starten på et nytt kapittel for Haugen Bok.

- Vårt samarbeid er perfekt, sier Margit Sandemo. - Vi kompletterer hverandre. Han selger mine bøker, jeg skriver. Vi tjener på hverandre. Hun skryter av hans forretningstalent og hans entusiasme og livsglede. En utradisjonell forretningsmann, konkluderer hun.

Uten Margit påstår han at han ikke hadde vært der han er i dag. Nylig kjøpte han et nytt opplag av Margit Sandemos serie om Isfolket. 2500 sett til en verdi av 7,5 millioner kroner i utsalg. I fjor leide han Rockefeller for å arrangere en happening med den samme forfatteren.

- Jeg burde ha leid Oslo Spektrum. Folk fra hele landet strømmet til. Vi måtte avvise halvparten.

UTEN BUDSJETT

Fem minutter etter at jeg er kommet, har Harald Haugen vist frem selve bokhandelen, kjelleretasjen der billigbøkene ligger stablet, de 12 ansattes kontor og rommet der bøkene som skal sendes ut pakkes. Vi løper opp og ned trappene i den tre etasjes høye trebygningen. Og så er det omvisning på hovedlageret som ligger en kort kjøretur unna. Her er det plass til 180 paller med bøker. På varmelageret samme sted er det plass til 25.000 enkeltbøker. Til ære for fotografen legger han seg opp på en pall med Charles Dickens bind 1-10 som selges for 290 kroner. En annonse i påske-Dagbladet ga 500 bestillinger.

- Vil du se noen tall? bokfinken fra Volda har sittet rolig med en kopp pulverkaffe i noen sekunder i den slitte sofaen i pauserommet før han spretter opp og leter frem en perm med papirer.

Han har en forkjærlighet for tall og statistikk. Men budsjett har Haugen Bok aldri hatt. Tallene sitter i hodet. Humrende beskriver han seg selv om enhver fagøkonoms mareritt. Ingen konkurrenter vil beskylde Haugen for å drive butikk etter læreboka.

- Vi lager aldri budsjett. Vi skal alltid ha så god økonomi at vi skal slippe å regne på et prosjekt vi har tro på.

- Hvorfor ikke budsjett?

- En masse, masse jobb. Tenk på all den tiden som ville ha gått med til å sette opp budsjettet, presentere det, bekymre seg for om man ligger foran eller etter budsjett og så videre. En masse, masse budsjettmøter. Han puster oppgitt.

Haugen Bok har heller ikke et bedriftsstyre.

- Kanskje loven sier at jeg må ha tre styremedlemmer. Jeg har ikke sjekket. Her har vi enestyre i dag. Tenk på all den tiden som går med til å diskutere med tre andre mennesker da. Jeg bruker heller aldri noe reklamebyrå. Jeg har en reklamemann på Ås som jeg har brukt i 25 år. Jeg er redd et byrå vil være «allvitende», ta høye honorar og ri kjepphester. Det har jeg ikke tid til, sier han ærlig.

DØDE UTEN NETTET

Den norske Bokhandlerforening anslår at det ble solgt bøker for 60-70 millioner kroner via Internett i fjor. Bokhandleren i Volda står for nesten 30 prosent av nettsalget.

Siden 1998 har Harald Haugen solgt bøker via nettbokhandelen haugenbok.no. Ifølge Haugen selv er han én av få som tjener penger på det.

- Vi solgte bøker over nettet for over 20 millioner kroner, sier han, og tror 2002 vil bli enda bedre. Han hevder at omsetningen var dobbelt så stor i januar i år som i fjor. Uten Internett hadde Haugen Bok vært historie.

- Hva er hemmeligheten?

- Vi har en annen tankegang hos oss. Vi har ikke lån eller kassakreditt. Det er kjekkere å styre banken, enn at den styrer oss, sier Haugen. Han lukker øynene og former armene som en A over hodet mens han forteller: Sunnmørsk og nøktern må en kjøpmann være på nett. Forretningsidéen er så rask levering som overhodet mulig. Ingen dyre søkemotorer, ingen markedssjef, kun 12 ansatte og ikke noe sentralbord.

- I det samme øyeblikk som kunden trykker send på sin bestilling, begynner vedkommende å vente på boken, sier Haugen. En ny perm med skrytebrev ligger plutselig på bordet. Han viser stolt frem et takkebrev fra en fornøyd nettkunde på Hønefoss. Kunden skriver at han sendte en forespørsel en dag kl. 13.30 og dagen etter kl. 11.30 lå boken i postkassa hans. «Jeg er mektig imponert!», skriver kunden.

11 TUSEN I PORTO

Mange år er gått siden Haugen Bok ble landets største selger av bokverk. Den dagen han passerte Tanum og Norli rykket han inn en stor annonse i Dagbladet der Haugen Bok tildelte seg selv blomster for innsatsen.

Ingen av nettkundene betaler porto. Når postbilen ruller opp utenfor lageret hver dag nøyaktig kl. 15.40, sendes det ut bøker for 11.000 kroner i porto.

- Jeg er så glad jeg ikke ser de pengene. Jeg hadde hatt problemer med å bla opp 11 tusenlapper og lagt dem i hånda til Posten hver dag, humrer Harald Haugen som har eget postnummer. - Seks-en-null-to, sier Haugen hurtig.

- Nå skal jeg vise deg noen tall, sier han og blar frem et stykke papir fra en ny perm. Men det er ikke alle tallene du kan referere. De tre første månedene i år har vi økt nettsalget med 50 prosent sammenlignet med i fjor. Totalt omsatte bokhandelen for 51 millioner i fjor. Haugen regner raskt ut at det er nesten 170.000 kroner hver eneste dag det. Året før viste totalomsetningen 38,5 millioner kroner. Etter innføringen av netthandel, er resultatgraden redusert. Før nettbokhandelen ble lansert i 1998, var inntjeningen på over 10 prosent. Men fra i fjor til i år, har Harald Haugen hoderegnet på at resultatet vil øke med 6 til 8 prosent.

- Ikke verst, selvskryter han. Vi har jo bygget en helt ny nettbokhandel også.

PURRER PÅ KVELDSTID

Harald Haugen ønsker å vise at det umulige er mulig, et godt eksempel på hvordan det går an å gjøre ting enkelt og effektivt. Dårlige betalere tar Haugen selv seg av. På kveldstid ringer han rundt til dem som ikke har klart å betale verken regninger, purringer eller varsel om inkasso. Jeg ringer dem privat for å få til ordninger de kan leve med. Det hjelper ofte. 16 millioner kroner er utestående hos 12.500 kunder akkurat nå, sistemann er ikke ferdig med avdragene før om nærmere syv år.

- Hvis jeg da får kunden til å si ja tre ganger, da er vi på bølgelengde. Først bekrefter de at de har kjøpt bøker hos meg, så bekrefter de at det har skåret seg med betalingen. Og til slutt spør jeg om de vil at vi skal finne en løsning på avbetaling uten at det koster dem noe ekstra. Da svarer jo alle ja, sier Harald Haugen fornøyd.

- Skal vi ta noen tall nå?

Stolt peker han på datoen for all time high-omsetningen i fjor. Dagen før terrorangrepet i New York ble det omsatt for nøyaktig 278.120 kroner på nettet. Den dagen ble tegneserien Pondus avertert, og Harald Haugen trodde datamaskinen hadde fått hikke. Han sto og så på at det strømmet inn med bokbestillinger. Hver eneste time det døgnet ble det solgt for 11.000 kroner. Det var en god dag.

SNUSER OPP
RESTLAGRE

Det fryder Harald Haugen at hans distriktsbokhandel er den største konkurrenten til bokklubbene. I motsetning til alle konkurrentene, sender Haugen bok ut sin sommerkatalog når fellesferien begynner.

- Da har folk bedre tid, forklarer han. Og hos Haugen bok finnes det ikke forbehold. Et tilbud er et tilbud. Og står det feil i annonsen, tar Haugen bok på seg merkostnadene. Det skulle bare mangle.

- Men ikke alt har vel solgt like bra?

- Nei. Husbiblioteket. Alt gikk galt med det verket, men spør du meg hvor mye jeg tapte på det, så er jeg i den lykkelige situasjon at jeg ikke har regnet på det.

Nylig annonserte Haugen bok 12 bind av Norgeshistorien til 1990 kroner. 3200 personer sendte inn en bestilling og omsetningen ble på 6,5 millioner kroner. 160 paller, eller fire semitrailere med bøker er sendt ut. I en svart ringperm står bestillingene fra 300 kunder som ennå ikke har fått sin Norgeshistorie i posten ennå. Det ergrer Harald Haugen.

Spennvidden i katalogene fra Haugen Bok er det lite å utsette på. Der markedsføres Aksel Sandemose på samme side som tegneseriehelten Pondus. Haugen er kjent for å snuse opp restlagre som ingen tror er interessante. Plutselig er de på forsiden av Dagbladet, og så er de solgt. «Norge i Krig». «Morgan Kane». «Jakt og Fiske». «Prousts samlede». Tunge og letter bøker om hverandre. Det er ikke uten grunn Haugen er blitt rekruttert til jobben som leder for Mammutsalget.

KONGEN PÅ HAUGEN

Haugen er kongen på haugen i egen bokhandel. Han og hans to barn sitter på alle aksjene. Hva som skjer med Haugen Bok når eieren en gang gir seg er uvisst. Mange beilere har landet på flyplassen utenfor Volda for å gjøre seg interessant. Da Aftenposten skrev at han ikke har livsarvinger, ringte hans to barn ham i to uker og spurte om han ikke var deres far likevel.

Han er en holden mann, Haugen Boks enehersker.

- Jeg har ei krone mer enn jeg har bruk for. Jeg er et rikt menneske, siterer han. Sist han så en oversikt i avisen, sto han oppført med 12 millioner kroner i ligningsformue. Han liker ikke å snakke om disse kronene. Haugen er aldri blitt beskyldt for å være fisefin.

- Jeg bærer slips når jeg er på møter i Oslo, men trives best i disse klærne, sier han og kikker på den grønnrutete skjorta og sandalene. I Oslo bor han alltid på Grand Hotel der personalet visstnok skal ha irettesatt ham for hans lite stilfulle slips.

- Jeg har fått beskjed i resepsjonen om at «Harald, har du sett hvordan du er ut på håret? Hvis du har tenkt å gå ut og gjøre business må du klippe deg».

Når han reiser til Oslo, hender det at de ansatte gjør endringer som ikke ville ha skjedd dersom sjefen sjøl hadde holdt øye med butikken 24 timer i døgnet. Da han kom tilbake fra siste Oslo-tur, sto det en flunkende ny konvolutteringsmaskin til 80.000 kroner i lokalet og en ny kopieringsmaskin.

- De sier den er mer effektiv, mumler Haugen en smule skeptisk mens han samtidig roser de ansattes initiativ.

Denne helgen skal Haugen på hyttetur til Bjorli med kona. Onde tunger vil ha det til at han må sjekke omsetningstall hver dag. Han avviser det, men innrømmer at han etter hytteturen søndag kveld er innom for å sjekke slik at han er oppdatert mandag morgen.

De merkeligste idéer har han klekket ut på fjellturer i terrenget rundt hytta. Da Oslo feiret sitt byjubileum var bøkene om byens historie for eksempel kun å få kjøpt hos Haugen Bok.

ET SKRITT FORAN

- Hva er du mest stolt av?

- Jeg er ikke akademiker, kom så vidt igjennom realskolen, men har erobret Norge med litteratur. Det er jo litt spesielt. Jeg har ligget et hakk foran de fleste. Jeg var først med tv-reklame for bøker, bannerannonser på Dagbladet og en av de første nettbokhandlene i Skandinavia. Det er beviset på at det går an å lykkes også fra utkant-Norge.

Som første bokhandler i Norge reklamerte han på fjernsynet i 1989, med visning mellom Dagsrevyen og Casino. Han solgte «Isfolket» for én million kroner den dagen.

Voldas egen bokfink lener seg tungt tilbake i sofaen med beina tvinnet rundt hverandre. Og han tenker høyt: Det er kjekt å vite at det står bøker i de 1000 hjem og at de som går forbi bokhyllene kanskje skjenker oss, Haugen Bok, en varm tanke når de går forbi.

- Har du ro til å sitte her da?

- Nei, nesten ikke, sier Haugen og vrir seg i sofaen. Han vil ikke fremstilles som allmektig. Jeg er bare en av 12 personer som er viktige for bedriften. De ansatte får bonus av overskuddet. Og overtiden styrer de sjøl. Hadde Arbeidstilsynet kontrollert hvor mye sjefen sjøl arbeider, hadde han ifølge ham selv «vært i fengsel for lenge siden».

- Vent litt, jeg skal bare hente noe, sier han.

En perm med arkiverte takkebrev legges foran meg. ”Som kulturformidler gjør dere en kjempeinnsats med å gjøre bokskattene tilgjengelig for alle”, skriver en takknemlig kvinnelig kunde.

- Der seg du. Jeg kan jo ikke gi meg ennå.