Blindgjengere - eller bare søvngjengere?

Skulle man nominere den yrkesgruppe som får minst søvn, ville vel mange rangere statsråder og næringslivsledere på topp: De må holde det gående selv om kveldene blir sene og nettene korte. Og allikevel: Kanskje er den gruppe som mer og mer sover mindre og mindre tenåringer.

Før i tiden kunne de roe seg ned etter at fjernsynet sluttet - den gangen NRK var enerådende i eteren satte sendeslutt også sengetid. Men nå er kanalene mange, og alle har en film du bare må se slutten på. Ikke bare det: Internett har inntatt stuer og kott, og de trekker de unge inn i en verden av handling og drama, følelseskick og adrenalinrush. Spill er i økende grad interaktive, slik at du kan prøve dine ferdigheter mot ungdommer i helt andre tidssoner. Og de kan fortsette å sende meldinger på mobilen etter at hodet ligger på puten. Og ungdommen påstår gjerne at de er lys våkne til langt inn i de små timer.

Resultatet er at en økende andel unge kommer sent i seng, sliter seg opp om morgenen, for så å hive i seg en skive og på seg en jakke for å rekke skolen til en døsig dag på pulten. Ofte får de ikke mer enn 6-7 timers søvn, selv om mange av dem - endog 20-åringer - kan trenge både 9 og 10. Underskuddet tas igjen i helgene, da de flater ut på lørdag og søndag og kan bli liggende til utpå ettermiddagen.

Søvnunderskudd kan svekke læring og det gjør tenåringer like iltre som småunger - ja noen bent frem mer aggressive. Hos noen gjør det dem mer utsatt for depresjoner. Søvnmangel kan gi hormonforstyrrelser, svekke immunsystemet og øke risikoen for ulykker.

Foreldre kan hjelpe til å sette grenser. Som oftest er de lettest satt i fellesskap, slik at et foreldrepar ikke skal framstå som mye teitere enn de andre.

Ungdomstiden er en konspirasjon. Den kan kreve en motallianse.