Bli en ansvarlig egoist

Det begynte med den industrielle revolusjon; dampskip og jernbaner. Det siste drøye hundreåret har tempoet i den vestlige verden økt fra én hestekraft til femhundre. Teknologien har hatt enorme fremskritt, og det i en fart den menneskelige maskin ikke har mulighet til å holde følge med. Men vi prøver, etter beste evne. Det er en av hovedårsakene til at stadig flere er det vi kaller stresset, mener Erik Møller. Han er daglig leder i coaching-firmaet Pepp Norge AS og har snart 20 års fartstid som lederutvikler og profesjonell veileder i stresstakling.

- Mennesker er ikke skapt for å holde et høyt tempo over lang tid. Høy intensitet er synonymt med høyt stressnivå i kroppen. Med dagens krav til effektivitet blir vi tvunget til å opprettholde stressfunksjonen lenger enn det som er naturlig - dette er skadelig stress, sier Møller.

Naturlig stress

Møller understreker at stress egentlig er en naturlig tilstand - i riktige doser. Stress er naturens beredskap i krevende situasjoner. Rask puls, høyt adrenalininnhold i blodet og spente muskler skal hjelpe oss å takle fysiske og psykiske utfordringer. Når stress og avspenning avløser hverandre jevnlig, er det ikke skadelig. Det er når avspenningsintervallene uteblir, at problemene oppstår.

Du kan bli slapp, nedstemt og søvnløs om du ikke senker skuldrene. Eller rastløs, urolig og mistilpass. Dette er de vanligste psykiske symptomene på at adrenalinet er kommet for å bli. Er du i tillegg plaget av stive skuldre og hodepine, er diagnosen klar: Stress. Dette går det an å leve med i perioder, men over lengre tid vil det forårsake både nedsatt immunforsvar og øke faren for magesår, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag.

Avkobling og balanse

Det finnes med andre ord flere gode grunner til å ta et oppgjør med kroppens løpske beredskapsteam. Møller mener nøkkelen ligger i å finne tilbake til kroppens opprinnelige rytme.

- Finn balansen mellom avspenning og spenning. Ta jevnlige pauser fra det du gjør, både på jobben og i fritiden. Slik gir du kroppen tid til å hente seg inn igjen etter fysiske og psykiske kraftanstrengelser og du unngår det usunne stresset, råder han.

Disse pausene kan være alt fra lunsjen på bakrommet, en middagslur, meditasjon eller litt TV-titting. Det viktigste er at man tillater seg å koble av etthundre prosent.

- Vi er blitt «overtenkere». Vi gjør én ting, men i tankene er vi allerede på neste gjøremål. På denne måten får aldri hjernen slappet ordentlig av og hvilt seg ut, sier Møller.

Ansvarlig egoist

For å slippe denne «overtenkingen og «skal-bare-fenomenet», er det viktig å sette grenser for seg selv. Bli det Møller kaller en «ansvarlig egoist».

- Hva vil det si å være en ansvarlig egoist?

- Å ta hensyn til seg selv uten at det går utover andre. Lytt til kroppen og ta følgene av de signalene den gir. Kjenner du pulsen stige; slå av telefonen og skru av datamaskinen for et øyeblikk - hent deg inn igjen, råder han.

Utfordringen ligger i å få folk til å skjønne at det er greit å være sliten, mener Møller. At man ikke er en dårligere lønnsmottaker om man går litt tidlig en dag eller tar en ekstra lang lunsjpause. For å innarbeide en slik holdning, må man jobbe med kulturen på arbeidsplassen. Stress er likevel ikke et rent organisatorisk problem - en organisasjon er som kjent bygget opp av individer. Først når arbeidstakerne forandrer tenkemåte, kan bedriften gjennomgå en endring.

- Bare du kan ta kontrollen over ditt eget liv! påminner den erfarne rådgiveren.

Å takle stress handler rett og slett om å takle hverdagen, sin egen livssituasjon. Klarer man ikke det, er det ingen ting i veien for å oppsøke hjelp, forsikrer Møller.

- Hjelpen trenger nødvendigvis ikke å være av profesjonell art. Det viktigste er at man prater med noen, får ting i system. Bruk familie, venner og kolleger for hva de er verdt!

Det eldste trikset i boka kan man heller ikke overse; en sunn livsstil kan forebygge mange tunge dager. «Fem-om -dagen», nok søvn, mosjon og kutt i alkohol, kaffe og sigaretter øker kroppens motstandsdyktighet. Da stiller man sterkere i møtet med hverdagens mange krav.

Et spørsmål om kontroll

Stress kan ramme alle. En undersøkelse som ble gjort av det svenske siviløkonomforbundet, Civilekonomerna, viser imidlertid at noen er mer utsatt enn andre. 1200 av deres medlemmer deltok i undersøkelsen, som avdekket klare forskjeller mellom kvinner og menn. Mens kvinner først og fremst blir psykisk slitne, får menn raskere fysiske stressymptomer. Hva de lar seg stresse av, varierer også etter kjønn. Kvinners største stressfaktor er høyt arbeidstempo og arbeidsbelastning, mens liten innflytelse får mennenes blodtrykk til å skyte i været.

Ifølge denne undersøkelsen spiller også arbeidsmengde inn. De som jobber mer enn 50 timer per uke opplyser å være mer stresset enn de som jobber mindre. Møller avviser ikke at det er mange ting som påvirker hvor utsatt man er for stress, men understreker at det først og fremst er et spørsmål om selvkontroll, snarere enn kjønn, alder og jobbsituasjon

- Stress vil si å la seg stresse. Noen har riktignok en livssituasjon der det er krevende å holde stresset på en armlengdes avstand, likevel handler det til syvende og sist om selvkontroll og selvfølelse. Å takle stress, er å sette selvfølelsen i system.

På dagsorden

Stadig flere bedrifter benytter seg av Pepp Norge og andre rådgivningsselskapers tjenester.

- Er det et tegn på at folk er mer stresset, eller har problemet alltid vært der?

- Stress har alltid eksistert, men problemet har akselerert voldsomt de siste 20-30 årene Stressnivået i befolkningen stiger i takt med tempoet. At etterspørselen etter våre tjenester øker, vitner om en sunn utvikling. Endelig har ledere rundt i det ganske land skjønt at stress er skadelig både for arbeidsmiljøet og den enkelte arbeidstaker.

Teknologien er kommet for å bli, speeden er satt på cruisecontrol. Enn så lenge har vi hengt på karusellen, men stadig flere hopper av. Med eller uten profesjonell hjelp. Helt riktig gjort, mener Erik Møller

- Mennesket er ikke skapt til å være effektivt, mennesket er skapt til å være i balanse.

Erik Møllers 12 råd mot stress
1. Finn rytmen mellom aktivitet og hvile
2. Sett pauser i system på jobben: innfør regelmessige «powernaps» (små høneblunder)
3. Lær deg en avspenningsteknikk
4. Ta styringen over tankene dine og vær til stede
5. Lytt til kroppens signaler
6. Snakk med andre dersom du ikke makter presset
7. Pass på livsstilen uten å bli fanatiker
8. Pass på balansen mellom jobb og familie
9. Ta ansvar for hva du sier ja og nei til
10. Hold blodsukkeret jevnt hele dagen
11. Sett tydelige grenser for avbrytelser
12. Se etter løsningene - de ligger gjemt bak problemene
Rekkefølgen er vilkårlig fordi vi er forskjellige med hensyn til hva som gir størst effekt til enhver tid.