Blant firmaets håndplukkede

Det er ingenting ved Harvard Business School (HBS) som minner om et norsk universitet. Resepsjonen, loungen med forfriskninger, det store flygelet på det teppebelagte gulvet. Og ingen dongeribukse ser ut til å ha vært i nærheten av de dype skinnestolene. Det lukter annerledes enn andre skoler. Penger. Og makt.

I en alder av 37 år har Cathrine Foss Stene allerede vært vice president i SAS i to og et halvt år, med arbeidssted Stockholm. Og hun er en av dem SAS virkelig satser på. Hadde hun ikke vært det, hadde hun aldri vært ved Harvard Business School i Boston, Massachusetts, USA.

For du kommer ikke med som deltaker i toppkurset Advanced Management Program (AMP) på Harvard Business School uten at du har full støtte av konsernledelsen. Men det har Cathrine Foss Stene.

Gjennom ni uker sammen med ledere fra alle verdensdeler har Cathrine Foss Stene fått den mest avanserte lederutdanningen verden kan tilby. For i ranking etter ranking blir Harvard Business School kåret til det beste universitetet i verden.

Selv kan Foss Stene ikke få fullrost det ni uker lange programmet hun har fulgt i høst.

- Det har forhåpentlig gjort meg til en mer innsiktsfull og klokere leder. I hvert fall har jeg fått ny kunnskap i mange ulike emner og fag, samt en unik mulighet til å dele erfaringer og refleksjoner over eget lederskap med ledere fra andre industrier og virksomheter, fra andre kulturer og geografiske deler av verden.

- Og, ikke minst, jeg har jeg fått et internasjonalt kontaktnett det har vært umulig å opparbeide seg uten dette programmet.

TETT PÅ ANDRE

Det eneste som kan minne om en studenttilværelse er hybelen. For natten tilbringes på en hybel som bare kan kalles minimal. Plass til en seng, datapult og et skap med klær. Åtte programdeltakere fra åtte ulike land bor sammen og deler et fellesrom. Klokken seks om morgenen starter dagen med frokost servert i restauranten. Deretter går det slag i slag med gruppediskusjon, klasseromsundervisning, lunsj, fysisk trening, nye diskusjoner etter gjesteforelesere som man tidligere bare har lest om i finansblad.

Først sent på kveld kan deltakeren stupe i seng, og drømme søtt om morgendagens case på 80-100 sider man leste før sengetid. For all undervisning handler om case. Om andres erfaring fra globale selskaper. De aller fleste casene er mindre enn to år gamle, utarbeidet av en av de mange kontorene som HBS har over hele verden, nettopp for å kunne gi studentene fersk førstehåndserfaring.

KULTUR OG ERFARING

Det handler ikke bare om økonomi. Eller, det handler faktisk bare om økonomi, men med de utallige innfallsvinklene som man kan gi faget.

- Det høres kanskje ut som en klisjé, men det handler om respekt og forståelse for andre menneskers verdisett. Du får nødvendigvis et innblikk i andres kultur og normer når du som vestlig statskirkemedlem bor på minimal plass sammen med mennesker med muslimsk, jødisk eller en annen religiøs og kulturell bakgrunn. Det skal en annen forståelse til enn når du bare sitter på forelesning sammen. Lederstilen er av de tingene som er svært forskjellig fra land til land.

- Men vi sliter uansett med mange av de samme problemene. For eksempel balansen mellom jobben og resten av livet, med effektiviteten på arbeidsplassen og kravene fra kundene og aksjeeierne.

Hun tok selv initiativet til å søke, men hadde aldri kommet med på programmet, hvis ikke ledelsen i SAS hadde funnet henne verdig til en slik satsing. Tilbake sitter hun med erfaring og innsikt i spørsmål hun ikke hadde tidligere. Et totalperspektiv på seg selv og verden, som hun kaller det.

- Hele verden blir atskillig mindre og kommer tettere på en gjennom et slikt program. Eksempelvis har jeg en mye større forståelse for og er mer bekymret for krisen i Japans økonomi nå når jeg har knyttet så mange nære bånd til et 20-talls japanske toppledere. Vår vestlige «oppskrift» med å få fart på økonomien gjennom økt forbruk har ikke kulturelle forutsetninger for å lykkes i Japan!

Oppholdet ble også preget av to rystende hendelser. Angrepet på USA 11. september og SAS-ulykken i Milano 8. oktober.

- Hendelsene har gjort SAS til et annet selskap å vende tilbake til. En ting var å være til stede i USA 11. september, uten muligheter til å ringe hjem og med folk rundt seg som hadde nære kjente i World Trade Center. En annen ting var det å få vite om ulykken i Milano, uten å være sammen med kolleger og med mulighet til å bidra i emergency-arbeidet, og dele sorgen og sjokket med andre. Og tilfeldigvis var det akkurat denne dagen caset om SAS og Janne Carlzons lederskap ble diskutert på Harvard!

- Men også disse erfaringene har gjort programmet og tiden spesielt. Vi er blitt særlig sammensveiset, på godt og vondt.

NORDMENN TØR IKKE

- Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere nordmenn skaffer seg en slik utdanning. For meg har det vært en unik inngangsport til resten av verden.

For en liten nasjon som vår, må det være ekstra viktig med internasjonale kontaktnett, sier Cathrine Foss Stene, og konkluderer med at nordmenn kanskje ikke er interesserte nok i internasjonale spørsmål og ikke nysgjerrig nok på multikulturelle miljøer til å søke.

- Kanskje handler det om skepsis til amerikanske studier, eller at norske arbeidsgivere ikke verdsetter global utdanning. Foss Stene har erfart at dette programmet har gitt muligheter til å lære på mange nivåer samtidig, og som i mange andre programmer tar man utgangspunkt i det personlige lederskapet og egen arbeidssituasjon. Før programmet måtte hun gjennomføre en undersøkelse der folk rundt henne fikk mulighet til svare på hvordan hun var som leder, på godt og vondt. Få er vel kanskje interesserte i å høre slike tilbakemeldinger, men Stene takler det profesjonelt.

- Det er utviklende å høre hva jeg kan og bør bli bedre til fra dem som har jobbet nært meg over tid. Sammen med alle refleksjoner jeg har gjort meg etter god dialog med mine medstudenter og nye venner, har jeg en verdifull kilde til videre vekst!