BilNytt - Tøffe tider for bilutleie

Publisert: 4. juni 2003 kl 15.57
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07

Mindre reising på verdensbasis rammer nå også det norske bilutleiemarkedet for fullt. I tillegg gjør dårligere rammebetingelser fra statens side sitt til at stadig færre bilutleieselskaper klarer å holde seg på den positive siden av bunnlinjen.

Tallene for 2002 er mer eller mindre klare, og ifølge daglig leder av Norges Bilutleieforbund, Leif Nybø, vil trolig bare ett av de store selskapene, Avis Norge, gå i pluss. Foreløpige tall for den samlede omsetningen til norske bilutleieselskaper i 2002 blir ca 1,2 milliarder kroner. Det er en nedgang på nær 15 prosent fra året før.

STADIGE EIERSKIFTER

- Vi ser at bilutleieselskapene stadig skifter eiere. Det er et uttrykk for at de ikke makter å få driften til å gå i pluss, sier Nybø. Antallet utleiedøgn var i fjor 2,4 millioner, det er en tilsvarende nedgang på 15 prosent og en merkbar utvikling for selskapene i negativ retning.

Ifølge Nybø er det den generelle nedgangen i økonomien som er hovedgrunnen til at færre leier bil. I tillegg mener han staten må ta mye av skylden for problemene til bilutleieselskapene ved at rammebetingelser for virksomheten har blitt dårligere.

STORE TAP

Siden staten innførte nye moms- og avskrivningsregler for biler i 1998 har inntjeningen for bransjen gått raskt nedover. Nybø regner med at bransjen har tapt mellom 50 og 100 millioner kroner årlig siden det. Han mener den negative trenden vil fortsette dersom ikke staten endrer rammebetingelsene i positiv retning.

Saken fortsetter under annonsen

I Nord-Norge har bransjen det ekstra hardt. Med en svært kort sesong om sommeren er det vanskelig å ha en bilpark tilpasset sommersesongen året rundt.

TØFFE TIDER

- Vi går tøffe tider i møte, sier administrerende direktør Dag Andre Johansen i Avis Norge, landets største bilutleieselskap. Avis Norge har 160 utleiestasjoner spredt rundt på flyplasser og byer landet rundt. 24 av stasjonene er eid av Avis Norge, de øvrige er drevet på franchisebasis. Til tross for konstateringen av tøffe tider, kan Avis vise til en klar vekst.

I 2001 var omsetningen 187 millioner kroner for Avis Norge, resultatet på 17,1 millioner kroner. I 2002 hadde Avis Norge en omsetning på 202 millioner kroner, og resultatet var 21,8 millioner kroner. Det vil si en økning på 28 prosent for lønnsomheten til selskapet.

- Vi har rasjonalisert så mye som mulig. I tillegg har vi sikret oss mange større firmaavtaler. Vi ser at utleiemarkedet stadig blir mindre, konkurransen tilsvarende hardere. Forretningstrafikken har gått klart ned hittil i år. Firmaene bruker mindre penger på reising, i tillegg velger de som leier bil mindre og billigere biler, sier Johansen.

Avis har tatt konsekvensen av denne utviklingen ved at utleieselskapet satser mest på utleie av små og mellom store biler. Det har svært få store luksusbiler i stallen sin.

- Håpet vårt er en økning i den individuelle sommertrafikken i Norge utenom gruppereisene. Våre beste måneder er alltid sommermånedene med august på topp. Det sier administrerende direktør Ernst Harald Hjelseth i Budget Bilutleie.

Saken fortsetter under annonsen

Han representerer Norges tredje største bilutleieselskap, etter Avis og Hertz. Hjelseth var for en tid tilbake med på å kjøpe ut den norske delen av det internasjonale selskapet, og han skal nå levere sitt første selvstendige regnskap. Tallene for 2002 viser en omsetning på vel 85 millioner kroner og ingen fortjeneste. Det er omtrent tilsvarende som året før.

Budget har budsjettert med en tilsvarende omsetning for 2003 og en fortjeneste på 6-7 prosent. Det skal det klare gjennom harde kostnadsreduksjoner, sier Hjelseth.

SAMME PRIS

Budget har priser som ligger i underkant av 800 kroner for en middels stor bil pr. dag. Konkurransen er hard og utleieprisene har ligget stille i flere år.

Det ny-norske selskapet henter de største inntektene sine fra utlendinger, enten forretningsreisende eller turister på tur i Norge. Over 50 prosent av kundene kommer utenfor Norge. Det er store forskjeller i ønsker, avhengig av hvor kundene kommer fra. Mens amerikanerne fortsatt skal ha store biler med flere seterader, klarer italienerne seg med små fremkomstmidler.