Bedriftene angriper oppsigelsesvernet

Nylig vakte det stor oppsikt da Olav Magnussen, avdelingsdirektør i NHO, gikk ut i media med påstanden om at oppsigelsesvernet - og høy lønn - var med på å holde ungdom ute fra arbeidsmarkedet. Utgangspunktet var ferske tall fra Statistisk sentralbyrå, som viste at mens den sesongjusterte arbeidsledigheten i Norge var på 4,6 prosent, var den blant ungdom under 25 år nesten tre ganger så høy.

Også norske bedrifter mener de taper på oppsigelsesvernet her til lands. Et strengt stillingsvern gjør det vanskelig å møte svingninger i etterspørselen og håndtere oppdrag med korte tidsfrister.

- Vi har ikke muligheten til å ansette folk i faste stillinger lenger. Og det tror jeg hele verkstedindustrien vil være enig i, sier Birger Larsen i verkstedproduksjonsbedriften Stord Offshore AS til Økonomisk Rapport.

Oppdragsmengden til bedriften, som har 85 ansatte i dag, varierer veldig. Toppene kan vare i perioder som strekker seg over fire måneder, men det er vanskelig å holde folk i arbeid kontinuerlig. Derfor ønsker bedriften muligheten til å ansette i kortere tid.

- Jeg mener det må være lov å ansette folk i korte engasjementer, uten oppsigelsestid på mer enn 14 dager. Da vil det bli lettere for bedrifter å påta seg større oppdrag og få flere i arbeid. Det må bli mye mer fleksible ansettelsesforhold, mener personalsjefen, som også har en fortid som tillitsmann.

- Skal man ansette fast, blir det for vanskelig og dyrt å si opp folk, mener Larsen.

PROBLEMATISK

For Bedriftsforbundet, som representerer 3500 små og mellomstore bedrifter, er det helt tydelig at stillingsvernet i Norge utgjør et problem for mange av medlemmene.

Problemet kan deles opp i tre, ifølge forbundet: For det første oppleves mulighetene til midlertidige ansettelser som svært begrensede, som naturlig nok gjør det vanskelig for SMB-bedrifter som er usikre på hva fremtiden bringer; for det andre kan ansattes rett til å stå i stilling under en konflikt etter en ofte økonomisk begrunnet oppsigelse brukes som et pressmiddel; og for det tredje har alltid bedriften bevisbyrden i oppsigelsessaker, noe som ofte oppleves som urettferdig for ledere i mindre bedrifter.

- Det vi hører fra medlemmene våre, er at oppsigelsesvernet er problematisk. De ønsker seg større fleksibilitet i forhold til sine ansatte, fastslår administrerende direktør Tom Bolstad.

- Mange vegrer seg for å ansette folk fordi de frykter at en ansettelse blir for «evig tid». Og mange ender da opp med å ikke ansette noen i det hele tatt. Det er ingen tvil om at størst mulig fleksibilitet på permitteringer og oppsigelsesvern fører til at flere totalt sett kommer ut i jobb, fortsetter Bolstad, som imidlertid legger til:

- Men jeg tror egentlig ikke det vil komme noen endringer i dette regelverket de neste to-tre årene.

Regelverket det er snakk om, er i all hovedsak Arbeidsmiljølovens kapittel XII om oppsigelse og avskjed og kapittel XII A om virksomhetsoverdragelse. Og da det såkalte arbeidslivsutvalget for noen år siden gikk igjennom problemstilinger knyttet opp mot det fremtidige arbeidsmarkedet i Norge i innstillingen «Nytt millennium - nytt arbeidsliv?», anbefalte man, i alle fall nesten, en oppmykning av regelverket:

- (...) Det er behov for å foreta fortløpende vurderinger av om de regler som utgjør det formelle stillingsvernet gjør det mulig å gjennomføre omstillinger som er nødvendige for at virksomhetene skal produsere ettertraktede varer og tjenester, konkluderte utvalget i innstillingen fra 1999.

NY INSTILLING

Det var for fire år siden. Men statssekretær Lars Arne Ryssdal i Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) bekrefter i dag tidshorisonten til Bolstad i Bedriftsforbundet - ingen endringer i stillingsvernet vil skje før tidligst om to år.

- Sannsynligvis ikke. Et eksternt utvalg jobber i disse dager med hele loven, som en oppfølging av arbeidslivsutvalget. De leverer sin innstilling ved juletider, og så regner jeg med at proposisjonen kommer i løpet av ett år, sier statssekretæren, og bekrefter samtidig at spørsmålene om retten til å stå i stilling og midlertidige ansettelser tas opp i lovutvalget.

AAD ser også klare fordeler med en oppmykning av oppsigelsesvernet, og ikke nødvendigvis bare sett fra bedriftenes ståsted:

- Det er helt opplagt at norske arbeidstagere ønsker seg fast ansettelse og den tryggheten det gir. Samtidig er det ingen tvil om at dette gjør det vanskelig for en del andre grupper, som ungdom, innvandrere og funksjonshemmede, å komme inn på arbeidsmarkedet, mener statssekretær Ryssdal.

I mellomtiden er ikke Bolstad i tvil om fordelene med en ny lov.

- Totalt sett tror jeg flere ville fått jobb her i landet med et mer fleksibelt regelverk, sier han.