Bål, våpen og business

Publisert: 17. oktober 2006 kl 21.48
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07
Carl Otto Løvenskiold eier store deler av Nordmarka utenfor Oslo, og leier ut terreng til flere hundre jegere.

- Har du vært på jakt i år?

- Tja. Jeg har skutt noen ryper allerede, og snart skal jeg på elgjakt.
Saken fortsetter under annonsen


- Hvor mange regner du med å få?

- Jeg fikk syv elger i fjor.
Saken fortsetter under annonsen

- Spiser du mye elg?

- Ja, i alle varianter. Særlig indrefileten.

Saken fortsetter under annonsen
- Griller du dyret ute i felten?

- Nei, da spiser jeg matpakke.

- Når skytes det mest?
Saken fortsetter under annonsen


- I uka. I helgene er det fare for å treffe turfolket.

- Har noen blitt skutt på tur?
Saken fortsetter under annonsen

- Nei.

- Er det mange næringslivstopper som jakter hos deg?

- Nei, det vet jeg ingenting om!

MILLIARDINDUSTRI

170.000 personer tar med seg geværet og drar i vei for å jakte om høsten. Og det er kort avstand mellom næringslivstoppene blant horden som skal ut og skyte. Begivenheten er blitt milliardindustri.

Nordmenn vil bruke 2,8 milliarder kroner på høstjakta i år. Det har Økonomisk Rapport regnet ut på grunnlag av informasjon vi har innhentet fra ulike kilder (se egen rammesak). Og da er ikke hold av jakthund medregnet.

En jeger kan lett bruke 50.000 kroner på utstyr som gevær, radio, kikkert, riktige­ klær og støvler. Dette utstyret beholder jegeren selvfølgelig en del år, men det er stadig noe som skal fornyes. I tillegg legger jegerne igjen et betydelig beløp i nærheten av jaktterrenget. Det blir raskt 1000 kroner dagen, ifølge Oddgeir Andersen, overingeniør på Norsk institutt for naturforskning (NINA). Og mange betaler for leie av terreng. Grunneierne har i denne forbindelse oppdaget at de kan tjene mye på å utvikle tjenestetilbudet rundt jaktterrenget. I sum vil det sannsynligvis bli en ny milliardindustri for grunneierne.

JEGERE OG LEDERE

-Vi har mange jegere i forhold til befolkningstallet, men det er påfallende mange næringslivstopper som jakter, sier Ole Kirkemo, redaktør i Jakt og Fiske.

Mange bruker jakt til å pleie forretningsforbindelser, men Kirkemo mener at man også kan utvikle seg som leder ved å jakte. Det er likheter mellom jegere og ledere.

- Begge disipliner krever at du har stayer-egenskaper; du må være uthol­dende og en god taktiker, sier Kirkemo og fortsetter:

- Hvis du er godt trent, er du en dyk­tigere jeger. God fysisk form gir et klarere hode og skjerper vurderingsevnen, som er bra i forretningslivet, sier han.

Men hvis sjefen din er en erfaren jeger, har det trolig liten effekt å legge et løveskinn over kontorstolen.

- Når det gjelder Afrikas store dyr, er det ingen sammenheng mellom trofeer på veggen og en god jeger. Den type trofeer handler først og fremst om størrelsen på lommeboka, sier Kirkemo.

WHISKY, BÅL OG VÅPEN

I litteraturen gir Hemingways bøker liv til bildet av den tause, tøffe jegeren, alene foran ulmende flammer, med flaska som selskap. Den skarpladde børsa hviler på toppen av hans enkle forpakning, som et varsel om brå død. Det er selvfølgelig en mann; kvinners rolle i jakta er å passivt vente på byttet som blir halt hjem, for så å ta fatt på sine plikter på kjøkkenet. Jaktens kjønnsrollemønster er ikke så veldig an­nerledes her hjemme nesten 100 år etter at Hemingways helter streifet i villmarken. Men noen kvinner har tatt jaktprøven.

- Nå er ikke lenger jaktarenaen uteluk­kende et mannsdomene, sier Oddgeir Andersen, overingeniør på Norsk institutt for naturforskning (NINA), og legger til:

- Men kvinner forbereder seg bedre enn menn før de drar på jakt. Som regel tar de flere kurs enn det som er obligato­risk. De vil gjøre alt riktig.

TESTOSTERON OG STATUS

I forhold til inntekt har mat aldri vært så billig som nå. Hvis man er opptatt av kiloprisen på kjøtt, er det best å dra på Rimi.

- Utbyttet er viktig motivasjon for je­gerne, men det er ingen krise hvis man bommer, sier Andersen.

- Jakt er en avkopling fra det stressede livet. Man reiser til fjells med venner og bikkja og koser seg.

Men spenning og følelsen av å være en ekte mann er også en viktig drivkraft bak jakta. Å lure kontorkroppen inn på viltet, drepe dyret før lukten av cappuccino skremmer det vekk, og slepe skrotten hjem, får testosteronet til å blomstre. Dessuten kan man lage et trofé ut av dyret man sky­ter. I enkelte kretser gir det status.

- Det er vanlig blant storviltjegere å montere et gevir på en plate og henge det på veggen, avslutter Andersen.