Ansatte i Nordland har landets beste arbeidsmoral

Opinion har undersøkt nordmenns syn på arbeidsmoral. Bemanningsselskapet Manpower er oppdragsgiver. 2000 arbeidstakere og 1000 ledere har svart på spørsmål.

Folk i Troms og Finnmark kan ikke skylde på at andre sverter dem når de får stempelet mest frynset arbeidsmoral. Det er nemlig deres egne som har avslørt dem. De som er med i undersøkelsen har karakterisert forholdene på sin egen arbeidsplass.

29 prosent av arbeidstakerne i Finnmark sier at det er mange tilfeller av dårlig arbeidsmoral der de arbeider. I Troms er andelen 24, mens bare 13 prosent av arbeidstakerne i Nordland har opplevd det samme. På landsbasis sier 18 prosent at det er mange tilfeller av dårlig arbeidsmoral der de arbeider.

Ansvarsfølelse er det begrepet som de fleste mener er det viktigste kjennetegnet på god arbeidsmoral. Konsernsjef Terje Nygaard i Manpower mener dette er det viktigste funnet i undersøkelsen.

Arbeidstakere sier oftere enn ledere at de opplever tilfeller av dårlig arbeidsmoral. Manpower mener dette delvis skyldes at arbeidstakere kommuniserer hyppigere og mer åpent med hverandre enn hva lederne gjør.

- Bedrifter som har god arbeidsmoral preges av høy trivsel, noe som også gir den enkelte en følelse av å være betydningsfull for bedriften, sier han.

Undersøkelsen tyder på at det er en generasjonskløft i synet på arbeidsmoral, der de yngste i større grad enn eldre kollegaer observerer dårlig arbeidsmoral på arbeidsplassen. Det gjelder enten de er ledere eller ikke. Nygaard understreker at de som har gitt svar i undersøkelsen ikke har begrunnet svarene. Manpower-sjefen er derfor tilbakeholden med bastante konklusjoner, men han poengterer at unge ledere vanligvis har lavere og mer operative lederstillinger, og dermed lettere blir kjent med kodene for dårlig arbeidsmoral. En annen forklaring kan være at de har mindre erfaring og er mer utrygge i posisjonene sine.

Ledere og arbeidstakere med høy utdannelse møter i mindre grad dårlig arbeidsmoral enn arbeidstakere med lav utdannelse. Derimot er det ingen forskjell på arbeidsmoralen i privat og offentlig sektor, ut fra undersøkelsen. Det vi ikke vet noe om, er om de som deltar i undersøkelsen har omtrent samme standard når de avgjør hva som er god og dårlig moral. Arbeidstakerne i transportbransjen og industrien vurderer sine kollegers arbeidsmoral lavest, mens ansatte i bygg og anlegg ikke opplever så mye dårlig arbeidsmoral. (På dette spørsmålet er svarene fra ledere så få at det ikke gir noen mening å gjengi hva de mener i ulike bransjer.)

Arbeidsmoralen er høyest i de minste bedriftene.

SELVGODE

Det er et stort sammenfall mellom hva arbeidstakere og ledere mener at kjennetegner god arbeidsmoral. Den største forskjellen mellom ledere og andre arbeidstakere er at lederne legger vesentlig større vekt på lojalitet til beslutninger som er tatt, og de legger mindre vekt enn andre på at man jobber hele arbeidstiden. Lederne inkluderer i liten grad fravær som en del av arbeidsmoralen. De virker mindre opptatt av stoppeklokka. Selv om ansvarsfølelse er den viktigste biten av arbeidsmoral, mener de fleste at respekt for kolleger og det å være en positiv bidragsyter til miljøet også er vesentlige kjennetegn på god arbeidsmoral. Ærlighet verdsettes også høyt.

Alt i alt er vi fornøyd med arbeidsmoralen til kollegene våre. Når folk blir bedt om å gi karakter til arbeidsmoralen til sine kollegaer, sier 83-84 prosent at kollegaene i stor eller svært stor grad har høy arbeidsmoral. Enda flere mener at de selv har god arbeidsmoral. Man er strengere mot andre enn mot seg selv i vurderingen. Ledere i Oslo skiller seg klart ut med høy vurdering av egen arbeidsmoral. Selvbildet til folk i Akershus ligger ikke mye under. Andre ansatte i Oslo-området slår seg ikke på brystet på denne måten. Ledere i små bedrifter har en høyere vurdering av egen arbeidsmoral enn ledere i større bedrifter. Det samme gjelder for bygg og anlegg og i helsesektoren. 45 prosent mener de har svært høy arbeidsmoral. Industrilederne er i andre enden av skalaen. Alt i alt er Ola og Kari ikke snaue når de vurderer egen arbeidsmoral. 97 prosent av ledere mener at de i stor grad eller svært stor grad har god arbeidsmoral. Ikke-ledere henger ikke langt etter, 94 prosent. Undersøkelsen forteller ikke hva folk i andre land mener om sin arbeidsmoral, men disse tallene går det neppe an å slå.

Terje Nygaard sier at Manpower har gjennomført undersøkelsen fordi de selskapet ønsker å komme med innspill til alle forhold i arbeidslivet.

I hvilken grad vil du si at du selv har god arbeidsmoral?

• Ekskl. Oslo og Akershus

I hvilken grad vil du si at kollegaene/dine ansatte alt i alt har god arbeidsmoral?

Dette mener folk er god arbeidsmoral

Kommentarer (gjelder ikke-ledere):

• På spørsmål om lojalitet skiller de yngste (under 29 år) og de eldste (over 60 år) seg ut. Bare 52 prosent av de yngste legger vekt på lojalitet, mens 71 prosent av de eldste gjør det samme. Ansatte i finanssektoren og offentlig ansatte legger større vekt på lojalitet enn andre.
  
• Folk fra Trøndelag og nordover er mindre tilbøyelig enn andre til å inkludere et ønske om å levere gode resultater som en del av arbeidsmoralen.
  
• Transportarbeidere legger mer vekt på nøyaktighet enn andre.
  
• Ansatte i varehandelen skiller seg ut ved at ekstra mange mener at effektivitet har med arbeidsmoral å gjøre.
  
• I helsesektoren mener ekstra mange at det å vise respekt for kollegaer er en viktig del av arbeidsmoralen. Finanssektorens folk skiller seg ut på den andre siden av skalaen.
  
• Ansatte i bedrifter med under fire ansatte skiller seg ut. De mener i mindre grad enn andre at deling av kunnskap med andre og det å vise respekt for kollegaer har med arbeidsmoral å gjøre. Til gjengjeld er det ingen som legger så stor vekt på ansvarsfølelse som dem. Der er de på linje med daglige ledere.