25 unge lovende: Stocknet-Bruvik

Publisert: 5. juni 2002 kl 17.52
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.07

Som sønnen av Bonus-gründeren Johs. Bruvik var det egentlig aldri noe spørsmål. Han skulle inn i familiebedriften i Bergen. Treningen var allerede begynt. Han importerte og solgte datamaskiner allerede i niende klasse på ungdomsskolen. På videregående var det han som leverte datautstyret til skolen. Handelshøyskolen i Bergen skulle lære gutten hvordan bedriften skulle styres best mulig. Her skulle han få ta del i den fantastiske læren om debet og kredit.

Det hele viste seg å bli en praktisk innføring i logistikk.

Samtidig med siviløkonomstudiet, utdannet han seg som sivilingeniør innen data ved universitetet i Newcastle.

- Jeg pendlet mellom byene. Studiesemestrene var lagt opp slik at jeg kunne være med begge stedene. Det skulle bare litt planlegging til. Det hendte at jeg hadde eksamener mandag og tirsdag i Newcastle, for så å ta ettermiddagsflyet til Bergen, og ta eksamener ved NHH dagen etter. Jeg valgte studiested etter hvordan flyforbindelsen var, sier Bruvik. Etter fire og et halvt år var han både økonom og ingeniør, og reiste til USA. Han ble borte i to år, gikk på MBA kurs, og jobbet med teknologiprosjekt. Når han returnerte skulle han inn i familiebedriften.

- Det var meningen, men så fikk jeg oppdrag som selvstendig konsulent for Telenor. Vi utsatte tilbakeflyttingen til Bergen, sier Bruvik mens han trekker pusten. Som bergensere flest prater han både på inn og utpust.

Han sitter godt tilbakelent i sjefsstolen ved Solli plass.

Nå hadde han ett selskap med 4 ansatte, og han hadde en ny idé - aksjehandel over Internett.

Saken fortsetter under annonsen

- Det kunne ikke være en dårlig idé. Vi hadde svært dyktige programmerere i staben. Det passet som hånd i hanske med at aksjehandel er det ideelle produktet for Internett. Det og banktjenester, sier Bruvik. Slik startet Stocknet. Bedriften har utviklet seg til å bli den største transaksjonsformidleren ved Oslo Børs. De er 45 ansatte, og selskapet satser på å tilby et bredt produktspekter og være rimeligst. Samtidig har de utvidet til Danmark. De opererer også fra lokalene i Oslo. Men det er dansker som styrer denne driften.

Nå har faren solgt Bonus. Han hadde nok slått fra seg tanken om at sønnen ville ta over. Da begynte Erlend Bruvik å selge vaskemaskiner. Selvsagt ikke slik andre gjør det. Det skal være rimeligst mulig. I august i fjor ble Elprice startet. Butikken ligner en eiendomsmegler hvor varene vises på produktark med bilde og informasjon.

- Vi slipper dermed store lokaler, kostbar kapitalbinding og slitasje på utstillingsvarer, det gjør at vi kan være billigere en andre, sier gründeren som også forteller at det viktigste han har fra faren er markedsteft og kostnadsfokus.

På samme måte som Rema-Reitan er blitt et uttrykk for billige matvarer, blir kanskje Bruvik det samme innenfor aksjehandel. Stocknet-Bruvik.