25 unge lovende: I pappas fotspor

Eirik Bergvoll er dømt til nomadetilværelse. Det ligger i blodet og i bransjen. Faren var hotellmann. Han er hotellmann. Det bestemte han seg for allerede som guttunge. Det var hotellfag han spesialiserte seg i da han tok sin bachelor ved University of Surrey i England.

- Jeg fløy jo mye i min fars ben som guttunge, sier han på klingende oslodialekt til tross for at han regner seg som tromsværing og har tilbrakt mange av sine unge år i Kuwait og England.

Faren synes det er kjempefint at sønnen gjør som ham. Fra nyttår er han sjef for prestisjehotellet, Holmenkollen Park Hotel Rica. Et opprykk fra sin stilling som Rica-kjedens markedssjef.

- Jeg gleder meg, sier han.

Bergvoll har allerede vandret mye i sitt yrkesaktive liv. Park i Sandefjord, Rica i Molde og i Bodø. Han har gått gradene, fra resepsjon og kjøkken til driftssjef og direktør.

- Fagbiten er viktig. Mye av det som må gjøres er håndverk, sier han.

Nå holder han hus i Oslo og skulle egentlig gjøre ferdig en master på BI, men de planene må han droppe nå, mener han. Han søkte ikke jobben. Den ble tilbudt.

- Kanskje fordi jeg har gjort en god jobb der jeg er, sier han.

Avansementet er ikke lenger i tittel, men i hva slags hotell han leder. Han mener at man må flytte mye på seg for å gjøre karriere i hotellnæringen. Yrket er en livsstil. Det dreier seg om å leve seg inn i rollen som det gode vertskap. Gjestene skal føle at hotellet er deres annet hjem. Hvis man klarer å overgå gjestens forventning, har man lykkes.

Bergvoll husker alle de gangene faren sto på trappen og tok imot gjestene. Han ser dette som en utfordring fordi nordmenn ikke er naturlig gjestfrie som i andre land. Nå skal han konkurrere i en region med overkapasitet av senger og flere nye hoteller. Bergvoll vil ikke komme med noen programerklæring på hvordan hotellet i Holmenkollen skal utvikles, men han mener at det har stort potensial.

- Når skal du så videre fra Holmenkollen?

- Det er viktig å være der en stund for å få kontinuitet, men man skal ikke være altfor lenge på ett sted. Da kan man gå blind i eget hus.