25 unge lovende: Forretningsutvikleren

Næringsmiddelselskapet Orkla Foods AS, kjent for både Pizza Grandiosa og Kalles kaviar, rundet i fjor 10 milliarder kroner i omsetning, og har fortsatt stor appetitt på vekst, både i Norden og sentral- og Øst-Europa.

Andreas Norvik er forretningsutvikler i Orkla Foods, og reiser rundt og prøvesmaker på nye oppkjøpskandidater. Siden januar 2002 har han hatt ansvar for å analysere og lede oppkjøp- og salgsprosjekter i Orkla Foods. I tillegg har han ansvar for å drive frem interne forbedringsprosjekter.

Som sin far er den unge Norvik selvfølgelig utdannet siviløkonom, ikke fra Bergen (NHH), men fra Handelshøyskolen BI. Han gjennomførte store deler av førstegangstjenesten under vann, som dykker. Deretter fikk han innpass som trainee på en spansk sementfabrikk (eid av Aker), for å lære seg spansk. Det ble atskillig tøffere enn han hadde regnet med, for engelsken til hans spanske arbeidskolleger begrenset seg stort sett til corner og andre fotballgloser. Men han lærte seg flytende spansk.

Det var da han så stillingsannonsen fra Knut Utstein Kloster sr, som skulle ha en spansktalende siviløkonom til rederiet Pantheon AS.

Norvik meldte seg. Riktignok var han ikke siviløkonom, men han snakket spansk.

Dermed startet han sine økonomistudier ved BI, og kombinerte det med økonomi- og regnskapsjobb i minirederiet Pantheon, som opererte en båt mellom Cuba og Mexico, som senere ble flyttet til Adriaterhavet.

Etter hvert ble Norvik også siviløkonom, og reiste ut sammen med sin livsledsager og et vennepar på en halvårs rundreise til Sør- og Mellom-Amerika. De returnerte til Norge igjen på lille julaften 1995, og da stod Andreas Norvik uten jobb og uten bolig. I løpet av de neste ukene hadde han fått seg jobb som produktsjef i Lilleborg AS, og gått til innkjøp av både bil og bolig.

I Orkla-eide Lilleborg startet Norvik ut som produktsjef for rengjøringsmidler, som Jif, før han fikk prøve seg på Lano, Dove og Lux. Som fersk siviløkonom, var Norvik rimelig oppesen da han rykket inn i Lilleborg, full av friske ideer om hvordan ting kunne gjøres. Men ble fort «satt på plass» av en konservativ kultur som setter grundighet i høysetet.

Og ferske siviløkonomer har ikke vondt av å lære seg å bli litt mer ydmyk

- Lilleborg var en utfordrende og veldig nyttig skole.

Etter 2,5 år i Lilleborg AS fikk Andreas Norvik oppfylt sitt ønske om å prøve seg på salgssiden. Han skiftet over til et annet Orklaselskap, Sætre AS, der han gikk inn som kjedesalgssjef.

Så en dag tok en tidligere Orkla-kollega kontakt, og lurte på om ikke Andreas Norvik ville være med på å starte opp et selskap som skulle ta opp konkurransen med Gillette. Norvik var skeptisk, men ble likevel med på det famøse Ruud & Rye-eventyret av to årsaker. Merkevaregiganten Unilever hadde stor tro på prosjektet og gått inn på eiersiden. Samtidig fikk Norvik utdelt opsjoner, og det skulle man jo ha i 1999. Andreas Norvik rykket inn som Country Manager, med ansvar for Sverige, Finland og Baltikum. Men Norvik likte ikke alt han så. Pengene rant ut i strie strømmer. Han tok opp forholdet med selskapets styreleder, som svarte med å utnevne ham til ny daglig leder. Norvik aksepterte jobben under forutsetning av at den norske og danske virksomheten ble faset ut, og at man satset alt på Unilevers lansering i England og Irland.

Fra barberhøvler i Ruud & Rye ventet et nytt gründerprosjekt. Norvik hadde et kort opphold som daglig leder i Crescendo AS, et selskap som utvikler sport og fritidshjelmer, basert på ny teknologi og tiltalende design.

Da Orkla meldte seg igjen, hadde i grunnen Andreas Norvik fått nok av eventyr og visjoner for en stund. Og han takket ja til å gå inn som forretningsutvikler i Orkla Foods.