25 unge lovende: Altmuligmannen

Som gutt måtte Petter Aalvik hales bort fra havna i Stavanger, han var fullstendig gal etter båter. Drømmen var å bli skipsingeniør. Og det ble han. Først tok han Sjøkrigsskolen og ble navigasjonsoffiser om bord i minesveipere. Så gikk han University of Glasgow og rasket med seg tre utmerkelser før han var ferdig sivilingeniør.

Underveis fant han ut at en ting var å bygge båter, det var jo likevel pengegutta som bestemte. Så han bestemte han seg for å supplere studiene med Shipping, Finance and Trade ved City University of London. Problemet var at han ikke hadde penger. Et gresk rederi tilbød et stipend. Men i mellomtiden snappet Stolt Nielsen-gruppen den unge skipsingeniøren rett for nesa på grekerne og fristet med enda bedre tilbud: Å betale hans MBA ved INSEAD mot to års tjeneste i offshore- og dykkerselskapet Stolt Comex Seaway.

Aalvik slo til. Og i Stolt Comex Seaway fikk han etter hvert driftsansvar for «Seaway Osprey», et spesialbygget dykker- og undervannsfartøy med plass til 120 personer.

Men unge Aalvik hadde skaffet seg gode internasjonale kontakter på INSEAD. Og konsulent- og rådgivningsselskapet The Boston Consulting Group kjøpte ham ut av Stolt Seaway. Nå gikk turen til Stockholm.

Et av oppdragene var å effektivisere fire sykehus i Danmark.

- BCG hadde skaffet seg ekspertise på området ved å omorganisere Karolinska i Stockholm. Etter flere år med nedskjæringer var organisasjonene slitne. Derfor ble vi også ønsket velkommen av leger og sykepleiere. Og vi resultatene uteble ikke, flere pasienter fikk behandling og ventelistene ble kortere.

Men langt de fleste oppdragene gikk på reorganisering av industribedrifter i Norge, innenfor kraftkrevende industri, næringsmiddelbransjen, merkevareindustri og fiskeforedling. Etter hvert fikk han også være med å bygge opp BCG i Oslo.

Han stortrivdes. Fullt så festlig syns ikke hans siviløkonom-kone det var å være alene i Oslo med et lite barn. Derfor ble det bestemt at fra januar 1997 skulle familien slå seg ned i Stavanger. Kona hadde fått jobb, Petter skulle begynne som Business Development Manager i boreriggselskapet Transocean.

Det var bare det at Transocean i mellomtiden fusjonerte med amerikanske Sonat til verdens største riggselskap med hovedkontor i Houston. Og samme helg som Aalviks kone landet på Sola kom beskjeden om at fra nå av skulle all virksomhet foregå fra Houston.

Det gikk bare ikke. Og dermed havnet Aalvik i Smedvig ASA, Norges største børsnoterte boreselskap i stedet. En rekke interessante prosjekter var satt i gang. Fullt så interessante var ikke alle kostnadsoverskridelsene. Det hele endte med en omfattende snuoperasjon hvor Aalvik avsluttet med å rasjonalisere bort seg selv.

Våren 2000 slo han seg sammen med Alfred Ydstebø og Fred Ingebrigtsen og etablerte investeringsselskapet Spring Venture. Det går strålende. Og Petter Aalviks båtdilla er for tiden omplassert til fritidsbruk.