... og vinnerene er, Europas ledere
Det siste tiåret har amerikanske businessmodeller blitt idealet for mange europeiske ledere. Men europeisk kapitalisme er på mange måter annerledes enn den amerikanske. Europa bør heller finne sin egen ledelsesstil og businessmodell.
Det mener gründeren og næringslivslederen Donald Kalff i sin nye bok «An unamerican business».
1990-tallet var den amerikanske businessmodellens glansalder, men den fikk seg stygge skraper under og etter børskrakket i 2001 og da regnskapsskandalene herjet flere tunge børsnoterte selskaper.
- Sterke ledere etter amerikansk mønster har for mye makt som lett kan misbrukes. Se på Enron-affæren og andre næringslivsskandaler, sier Kalff.
Han mener de amerikanske næringslivslederne (CEOs) rekruttereres for snevert, sitter for kort tid og tjener for mye.
På 90-tallet i USA var 70 prosent av dem også styreleder i egen bedrift. Kalff mener denne overdrevne maktkonsentrasjonen er en viktig grunn til at så mye gikk galt i USA ved årtusenskiftet.
Han mener den amerikanske kapitalismen er for fokusert på kortsiktig profitt og ønsket om en stigende aksjekurs. Det henger sammen med at aksjer på 90-tallet var amerikanernes viktigste spareform.
PRISEN
Prisen så man da 90-tallets børs- og overtakelsesgalopp for mange endte i krise og krav om sterkere kontroll. Mange kjente amerikanske selskap ble regelrett tatt i å jukse med resultater og revisjon i forsøket på å drive kursene i været. Overtakelser og fusjoner var et annet middel for å skape kursbevegelser.
- Ekspansjonen skulle skje med halsbrekkende fart for at lederen skulle vise handlekraft, men 80 prosent av fiendtlige overtakelser ødelegger større verdier enn de skaper. De heies frem av finans- og rådgivningsbransjen som håper på egne oppdrag, sier Kalff.
Kravet om rask vekst, høyere lønnsomhet og stigende kurser korrumperer også banker, rådgivere og revisorer. Energiselskapet Enrons fall utløste kollapsen i det en gang så ærverdige revisjonsselskapet Arthur Andersen.
DE ANSATTE ER BEDRIFTEN
Kalff mener moderne europeiske bedrifter heller bør satse på modeller med bredere ledelsesgrupper og et nært samarbeid med de ansatte. Dette er spesielt viktig i utviklingen av tjeneste- og høyteknologibedrifter. Gode hoder forsvinner om de ikke trives, og kravet om kortsiktig gevinst kan skremme kunnskapsmedarbeiderne vekk.
Morgendagens teknologibedrifter vil ifølge Kalff være mer avhengige av nettverk og samarbeid med partnere enn tradisjonelle industribedrifter har vært. Kalff har selv grunnlagt et biotek-selskap i Nederland og viser at forskningsavhengige selskaper trenger tid til å utvikle seg til profitable bedrifter.
Kalff mener det er to hovedforskjeller på europeisk og amerikansk business-mentalitet. For det første er europeere mindre individualister enn amerikanerne. De er vant til mer kollektive løsninger fra sine velferdsstater, og fagforeninger er en naturlig del av arbeidslivet.
For det andre er mange europeere mer skeptiske overfor det ukjente. Spesielt i land og områder som har opplevd store og stadige historiske endringer, som Tyskland, Øst-Europa og Sør-Europa, er det sterkere vegring mot «det nye» enn i USA, der «nytt» oftest er positivt ladet. Det er derfor vanskeligere å omstrukturere europeiske selskap mot de ansattes vilje.
EU IKKE FERDIG
I den såkalte Lisboa-erklæringen fra 2000 har EU satt seg som mål å utvikle verdens sterkeste og mest effektive økonomi innen 2010, men Kalff tror det er langt frem før EU når dit.
- Amerikanerne har et stort indre marked der de kan vokse fritt. EU har et indre marked for varer, men fortsatt ikke for tjenester, som utgjør nær 70 prosent av økonomien. Europeiske firmaer må fortsatt slite for å få innpass over grensen hos hverandre. De fleste europeiske bedrifter har fortsatt en sterk lokal forankring, sier Kalff.
Amerikaniseringen av europeisk næringsliv gjør det mer utsatt for oppkjøp, fordi den enkleste måten å vokse på i Europa er å kjøpe seg opp i nye markeder. Europa er fortsatt i stor grad en samling nasjonale markeder. For tidlige børsnoteringer øker risikoen for å bli kjøpt opp.
Bedriftenes finansiering i Europa skjer også oftere over bank og egenkapital enn over børs.
TILBAKE TIL START
Oppkjøp er heller ikke uproblematisk hvis byttet ikke lar seg svelge. Kalff tar noen eksempler fra tysk bilbransje.
Den tyske bilprodusenten DaimlerChrysler solgte på 90-tallet unna sine aktiviteter i tog, fly og tjenester for å kjøpe seg opp i det amerikanske bilkonsernet Chrysler. Men konsernsjef Jürgen Schrempp endte med en børsverdi for det nye konsernet som var lavere enn for de to selskapene hver for seg.
Kalff viser til bilprodusenten Porsche som et eksempel på et børsnotert selskap som går sin egen vei. Porsche-sjefen Wendelin Wiedeking nektet å publisere kvartalsresultater på børsen fordi det ga for kortsiktige kursutslag. Det lønnsomme familiedominerte selskapet er nå i ferd med å bli redningsmann for det mye større Volkswagen-konsernet.
Kalff mener børsnotering er overvurdert som finansieringskilde i europeisk næringsliv. Mens 75 prosent av amerikanske bedrifter henter inn kapital over børs er det bare 25 prosent av europeiske som gjør det.
MØTER GLOBALISERING
I det nye århundret har globaliseringen skutt fart. Amerikanske, europeiske og japanske bedrifter deler ikke lenger verden opp mellom seg, men får økende konkurranse fra kinesisk, indisk, latinamerikansk og russisk næringsliv.
Disse selskapene bringer en ny type eierstruktur og ledelsesfilosofi med seg. Det spenner fra statsbedrifter i et kommunistland som Kina til familiebedrifter i land med store sosiale ulikheter, som boom-kapitalisten Brasil.
Kalff mener Europa må finne og utvikle sin egen rolle i denne nye globaliserte kapitalismen. Stormakten USA er ikke lenger så populær i mange deler av verden, og europeiske selskap er ofte et alternativ til å levere lignende varer og tjenester innen teknologi.
I globaliseringens mer mangfoldige konkurransesituasjon vil Europa best kunne konkurrere med amerikanske og asiatiske bedrifter om de holder på og utvikler sin egenart.
- Men virkningen av globalisering er også noe overdrevet. Den største veksten i verdenshandelen finner sted innenfor de tre store handelsblokkene EU, NAFTA og Asean. Vi handler mer med Kina enn før, men også mer med Øst-Europa og Latin-Amerika. Vi outsourcer mer til andre europeere i Øst- og Vest-Europa enn vi gjør til Asia og Kina, sier Kalff.
Han tror europeerne undervurderer sin rolle i verden.
- Det er en tragedie at vi er så dominert av standarder fra USA. Vi burde sette våre egne. Europa er mange steder i verden et forbilde og en kilde til fornuft. Vi aner ikke hvilken innflytelse vi har, sier Kalff.
Donald Kalff
Donald Kalff var på 90-tallet vise-president i flyselskapet KLM med ansvar for fusjoner og langsiktige avtaler. I 2000 hoppet han av for å bli forfatter og gründer i bioteknologiselskapet Immpact.
Kalff mener europeisk næringsliv må utvikle en mer menneskelig kapitalisme enn den amerikanske. Teoriene utdyper han i boka «An unamerican business» (på fransk «Lentreprise europeenne» og på tysk «Europas Wirtschafts wird gewinnen»).
Derfor er Europa annerledes:
Det mener gründeren og næringslivslederen Donald Kalff i sin nye bok «An unamerican business».
1990-tallet var den amerikanske businessmodellens glansalder, men den fikk seg stygge skraper under og etter børskrakket i 2001 og da regnskapsskandalene herjet flere tunge børsnoterte selskaper.
Saken fortsetter under annonsen
- Sterke ledere etter amerikansk mønster har for mye makt som lett kan misbrukes. Se på Enron-affæren og andre næringslivsskandaler, sier Kalff.
Han mener de amerikanske næringslivslederne (CEOs) rekruttereres for snevert, sitter for kort tid og tjener for mye.
Saken fortsetter under annonsen
På 90-tallet i USA var 70 prosent av dem også styreleder i egen bedrift. Kalff mener denne overdrevne maktkonsentrasjonen er en viktig grunn til at så mye gikk galt i USA ved årtusenskiftet.
Han mener den amerikanske kapitalismen er for fokusert på kortsiktig profitt og ønsket om en stigende aksjekurs. Det henger sammen med at aksjer på 90-tallet var amerikanernes viktigste spareform.
Saken fortsetter under annonsen
Prisen så man da 90-tallets børs- og overtakelsesgalopp for mange endte i krise og krav om sterkere kontroll. Mange kjente amerikanske selskap ble regelrett tatt i å jukse med resultater og revisjon i forsøket på å drive kursene i været. Overtakelser og fusjoner var et annet middel for å skape kursbevegelser.
- Ekspansjonen skulle skje med halsbrekkende fart for at lederen skulle vise handlekraft, men 80 prosent av fiendtlige overtakelser ødelegger større verdier enn de skaper. De heies frem av finans- og rådgivningsbransjen som håper på egne oppdrag, sier Kalff.
Saken fortsetter under annonsen
Kravet om rask vekst, høyere lønnsomhet og stigende kurser korrumperer også banker, rådgivere og revisorer. Energiselskapet Enrons fall utløste kollapsen i det en gang så ærverdige revisjonsselskapet Arthur Andersen.
DE ANSATTE ER BEDRIFTEN
Saken fortsetter under annonsen
Kalff mener moderne europeiske bedrifter heller bør satse på modeller med bredere ledelsesgrupper og et nært samarbeid med de ansatte. Dette er spesielt viktig i utviklingen av tjeneste- og høyteknologibedrifter. Gode hoder forsvinner om de ikke trives, og kravet om kortsiktig gevinst kan skremme kunnskapsmedarbeiderne vekk.
Morgendagens teknologibedrifter vil ifølge Kalff være mer avhengige av nettverk og samarbeid med partnere enn tradisjonelle industribedrifter har vært. Kalff har selv grunnlagt et biotek-selskap i Nederland og viser at forskningsavhengige selskaper trenger tid til å utvikle seg til profitable bedrifter.
Kalff mener det er to hovedforskjeller på europeisk og amerikansk business-mentalitet. For det første er europeere mindre individualister enn amerikanerne. De er vant til mer kollektive løsninger fra sine velferdsstater, og fagforeninger er en naturlig del av arbeidslivet.
For det andre er mange europeere mer skeptiske overfor det ukjente. Spesielt i land og områder som har opplevd store og stadige historiske endringer, som Tyskland, Øst-Europa og Sør-Europa, er det sterkere vegring mot «det nye» enn i USA, der «nytt» oftest er positivt ladet. Det er derfor vanskeligere å omstrukturere europeiske selskap mot de ansattes vilje.
EU IKKE FERDIG
I den såkalte Lisboa-erklæringen fra 2000 har EU satt seg som mål å utvikle verdens sterkeste og mest effektive økonomi innen 2010, men Kalff tror det er langt frem før EU når dit.
- Amerikanerne har et stort indre marked der de kan vokse fritt. EU har et indre marked for varer, men fortsatt ikke for tjenester, som utgjør nær 70 prosent av økonomien. Europeiske firmaer må fortsatt slite for å få innpass over grensen hos hverandre. De fleste europeiske bedrifter har fortsatt en sterk lokal forankring, sier Kalff.
Amerikaniseringen av europeisk næringsliv gjør det mer utsatt for oppkjøp, fordi den enkleste måten å vokse på i Europa er å kjøpe seg opp i nye markeder. Europa er fortsatt i stor grad en samling nasjonale markeder. For tidlige børsnoteringer øker risikoen for å bli kjøpt opp.
Bedriftenes finansiering i Europa skjer også oftere over bank og egenkapital enn over børs.
TILBAKE TIL START
Oppkjøp er heller ikke uproblematisk hvis byttet ikke lar seg svelge. Kalff tar noen eksempler fra tysk bilbransje.
Den tyske bilprodusenten DaimlerChrysler solgte på 90-tallet unna sine aktiviteter i tog, fly og tjenester for å kjøpe seg opp i det amerikanske bilkonsernet Chrysler. Men konsernsjef Jürgen Schrempp endte med en børsverdi for det nye konsernet som var lavere enn for de to selskapene hver for seg.
Kalff viser til bilprodusenten Porsche som et eksempel på et børsnotert selskap som går sin egen vei. Porsche-sjefen Wendelin Wiedeking nektet å publisere kvartalsresultater på børsen fordi det ga for kortsiktige kursutslag. Det lønnsomme familiedominerte selskapet er nå i ferd med å bli redningsmann for det mye større Volkswagen-konsernet.
Kalff mener børsnotering er overvurdert som finansieringskilde i europeisk næringsliv. Mens 75 prosent av amerikanske bedrifter henter inn kapital over børs er det bare 25 prosent av europeiske som gjør det.
MØTER GLOBALISERING
I det nye århundret har globaliseringen skutt fart. Amerikanske, europeiske og japanske bedrifter deler ikke lenger verden opp mellom seg, men får økende konkurranse fra kinesisk, indisk, latinamerikansk og russisk næringsliv.
Disse selskapene bringer en ny type eierstruktur og ledelsesfilosofi med seg. Det spenner fra statsbedrifter i et kommunistland som Kina til familiebedrifter i land med store sosiale ulikheter, som boom-kapitalisten Brasil.
Kalff mener Europa må finne og utvikle sin egen rolle i denne nye globaliserte kapitalismen. Stormakten USA er ikke lenger så populær i mange deler av verden, og europeiske selskap er ofte et alternativ til å levere lignende varer og tjenester innen teknologi.
I globaliseringens mer mangfoldige konkurransesituasjon vil Europa best kunne konkurrere med amerikanske og asiatiske bedrifter om de holder på og utvikler sin egenart.
- Men virkningen av globalisering er også noe overdrevet. Den største veksten i verdenshandelen finner sted innenfor de tre store handelsblokkene EU, NAFTA og Asean. Vi handler mer med Kina enn før, men også mer med Øst-Europa og Latin-Amerika. Vi outsourcer mer til andre europeere i Øst- og Vest-Europa enn vi gjør til Asia og Kina, sier Kalff.
Han tror europeerne undervurderer sin rolle i verden.
- Det er en tragedie at vi er så dominert av standarder fra USA. Vi burde sette våre egne. Europa er mange steder i verden et forbilde og en kilde til fornuft. Vi aner ikke hvilken innflytelse vi har, sier Kalff.
Donald Kalff
Donald Kalff var på 90-tallet vise-president i flyselskapet KLM med ansvar for fusjoner og langsiktige avtaler. I 2000 hoppet han av for å bli forfatter og gründer i bioteknologiselskapet Immpact.
Kalff mener europeisk næringsliv må utvikle en mer menneskelig kapitalisme enn den amerikanske. Teoriene utdyper han i boka «An unamerican business» (på fransk «Lentreprise europeenne» og på tysk «Europas Wirtschafts wird gewinnen»).
Derfor er Europa annerledes:
- Bedriftene i Europa er mindre og med færre ansatte enn i USA. Mange er familiestyrte. 75 prosent av EUs bedrifter er små og mellomstore bedrifter.
- Fagforeninger og politiske hensyn spiller en større rolle i Europa. De europeiske velferdsstatene har røtter i begge de store politiske blokkene - sosialdemokrater og kristeligdemokrater. Felles løsninger er vanlige i Europa enn i USA
- Bedriftenes finansiering i Europa skjer oftere over bank og egenkapital enn over børs. I USA finansieres 75 prosent over børs - i Europa 25 prosent.
- Bedriftsstyrene i Europa har oftere en kontrollerende funksjon uavhengig av hvem som leder bedriften. I USA er 75 prosent av lederne (CEOs) også styreledere i egen bedrift.
- CEO (Chief Executive Officer) rekrutteres ofte for snevert og er for opptatt av eget omdømme. De har stor makt og mangler korrektiver. I en moderne kunnskapsbedrift tenker flere bedre enn en.
