En personlig krise
- Men en god medisin for meg har vært å være åpen om det som har skjedd, sier Ueland halvannet år etter at han måtte gå. Da hadde han vært NSB-sjef i fem år. - Jeg tror denne hendelsen alltid vil sitte i meg.
I dag er han konsulent i, og eier av, selskapet LederFokus as.
DET NYE LIVET
Syvmånedersperioden fra juni 2000 til februar 2001 brukte den oppsagte lederen på å få ting på avstand. I begynnelsen trodde han at han skulle tilbake i arbeid etter to-tre måneder, men det ble for tidlig. Likevel sto han opp hver eneste dag i denne perioden til samme tid som da han var NSB-sjef.
- Det var heldigvis ingen mørke dager. Da jeg sluttet som konsernsjef i NSB, følte jeg det var viktig å lære meg noe nytt. Nå behersker jeg PC og data. I NSB sto PC-en avstengt på kontoret mitt. Noe av det første jeg tenkte på, var at jeg nå fikk en ny mulighet til å tenke på helsa mi, så jeg begynte å trimme. Å bruke tiden aktivt, gjør noe med hodet.
- Fikk du profesjonell hjelp etter at styret i NSB avskjediget deg?
- Nei, men jeg brukte tid sammen med, og fikk gode råd av det profesjonelle nettverket rundt meg, et nettverk jeg har brukt 10-15 år på å bygge opp. Det består av mennesker jeg liker, og som bryr seg om meg. Jeg tror det kan være farlig å mure seg inne, sier Ueland. I etterkant opplever han det som god medisin å snakke om sin ledererfaring i profesjonell sammenheng.
- De fleste ledere er jo i full jobb og har ikke tid til å dele sin erfaring med andre. Jeg forsøker nå å leve av å dele min erfaring. Mitt fortrinn i forhold til teoretikerne, er jo at jeg har det i kroppen. Jeg er ikke en «vanlig» konsulent. Mitt produkt har jeg opplevd sjøl.
Han understreker at han ikke har noe behov for å «figurere i mediene» hele tiden, men at han håper at hans åpenhet kan være til nytte for ledere i samme situasjon.
- Har det noen gang vært fristende å bruke andre betegnelser enn «å få sparken»?
- Nei, men det er mest korrekt å si at jeg ble sagt opp. Jeg ble den 29. juni 2000 bedt om å si opp to ganger. Det var helt uaktuelt for meg. Når det er sagt, er det jo ikke noe positivt ladet begrep «å få sparken». Men sannheten er jo at jeg ble sagt opp. Jeg kunne forlangt å få stå i stillingen til grunnlaget var prøvd rettslig, men jeg tok veska mi og gikk. Den dagen gikk jeg rett til studio i Dagsrevyen.
- Som toppleder er det viktig å være forutsigbar i forhold til sine underordnede. Jeg rømte ikke fra ansvaret. Et styre skal jo også være forutsigbart overfor konsernsjefen.
- Ville du gjort noe annerledes dersom du hadde fått oppsigelsen i NSB i reprise.
- Ikke annet enn å bruke mindre tid på å blåse ut min frustrasjon offentlig.
STATUSENDRING
- Må norske toppledere være forberedt på å forlate sjefsstolen?
- Ja. Det var også jeg. Våren 2000 var jeg klar i min kommunikasjon til de ansatte i NSB at det kunne komme en dag da det ikke lenger var riktig at jeg var deres sjef. Noen dager før avgjørelsen om oppsigelse ble tatt, var jeg i utlandet. Jeg skjønte på den måten styreleder Henriksen hadde lagt situasjonen frem i mediene, at dette kunne gå begge veier. Men samtidig hadde jeg jo en ledergruppe og ansatte som jeg var stolt av, og jeg hadde blikket to år frem i tid. Vi hadde stått sammen om flere kritiske hendelser før, og jeg mente at vi kunne klare det denne gangen også.
Osmund Ueland tror at norske ledere i fremtiden i større og større grad må regne med å bli tvunget til å gå. Han tror at styrene i stadig større grad vil bruke sin rett til å gi toppsjefene sparken.
- Merket du noen endringer i din sosiale status i næringslivet etter at du ble tvunget til å gå?
- Det merket jeg dramatisk. Plutselig var jeg ikke lenger på lista over inviterte til Norges Banks årlige middag, åpningen av Stortinget eller NHOs årlige konferanse og middag. Men det måtte jeg bare legge til side. For på den annen side frigjorde dette tid. Og jeg trenger tid til å bygge opp et nytt produkt.
I dag bruker han sine 30 år som leder til å holde foredrag og være en veileder for andre ledere og organisasjoner. Han har fått erfare at et omdømme henger sterkt i:
- Mange som hører mitt navn, tenker på NSB, Åsta-ulykken og avskjedigelsen i NSB. Men jeg har vært i ulike lederposisjoner i 30 år, og har vært med på mange vellykkede prosjekter og oppgaver. Jeg hadde ansvaret for å bygge bydelen Aker Brygge, jeg hadde ansvaret for transport, styring, kontroll og miljø under OL på Lillehammer, dessuten Gardermobanen og Flytoget. Det er ikke noe positivt når ens omdømme forbindes bare med noe negativt, slik er det vel for enkeltpersoner som virksomheter. Men i dag bruker jeg det som et utgangspunkt at mange forbinder mitt navn med det negative som for eksempel NSB har vært igjennom i år 2000.
Uelands to siste arbeidsmåneder i hans enmanns «LederFokus as», har vært hektiske
- Min motivasjon nå er å se at andre kan dra nytte av min erfaring og kompetanse. Det har vært en veldig stor omstilling. Plutselig måtte jeg ut og banke på dørene. Det tar tid. Jeg har håp om at jeg kan bidra med noe verdifullt til andre ledere, det være seg under omstillinger i fylkeskommuner eller i private bedrifter. Oppdrag for blant annet BI, Forsvarets Stabsskole for toppledere og Statskonsult i tillegg til kommuner og fylkeskommuner gir meg denne muligheten.