Jobb kurerer kriminalitet

Menn, som er overrepresentert i rekrutteringsstillinger, mener likevel at den straffedømte selv må ta ansvaret for å komme seg inn i arbeidslivet. Et stort paradoks, sier daglig leder Steinar J. Olsen i Stormberg.

Resultatene kommer frem i en fersk landsdekkende undersøkelse utført for turtøyprodusenten Stormberg.

73 prosent av de spurte mener at tilbud om jobb etter soning ville redusert gjentakelsesfaren for nye kriminelle handlinger.

– Dette er et gledelig tall. At arbeid kan hindre tilbakefall til kriminalitet er også vel dokumentert gjennom forskning. Uten jobb er veien kort tilbake til fengselsmurene. Dette bekreftes også fra mange tidligere straffedømte som jobber hos oss, sier daglig leder Steinar J. Olsen i Stormberg i en pressemelding.

Den enkeltes ansvar?

Samtidig viser resultatet fra undersøkelsen at nordmenn er delt i synet på hvem som til syvende og sist har ansvaret for å få tidligere straffedømte tilbake i arbeid. 33 prosent av de spurte mener den enkelte bør ha det overordnede ansvaret, men en like høy andel mener det offentlige bør sørge for innsatte har en jobb å gå til etter endt soning. Kun syv prosent synes arbeidsgivere bør ha dette ansvaret.

– Utfordringene etter et fengselsopphold er overveldende og selvtilliten er lav. Spørsmål som «Er jeg noe? Kan jeg brukes til noe?» ligger under overflaten. Det ligger et stort ansvar hos den enkelte i å ta tilbake livet som en ansvarlig borger, men også samfunnet har et ansvar for å legge til rette og inkludere, sier daglig leder Baard Ringen i stiftelsen WayBack som arbeider for at straffedømte kan leve et liv uten kriminalitet og rusmisbruk.

Kvinner og menn er åpenbart ikke enig om hvem som til syvende og sist har ansvaret for å få tidligere straffedømte tilbake i jobb. Blant menn er det et stort flertall (41,1 prosent) som mener at tidligere straffedømte selv bør ha det overordnede ansvaret. For kvinner derimot er det et stort flertall (38,8 prosent) som mener at det offentlige bør bære dette ansvaret.

– De aller fleste tidligere straffedømte trenger hjelp for å skaffe seg lovlydig arbeid. Derfor er det en tankevekker når menn, som fortsatt er overrepresentert i lederposisjoner og rekrutteringsstillinger, mener de straffedømte selv må bære ansvaret for å skaffe seg jobb. Dette er et stort paradoks og gjør forutsetningene for å skaffe seg lønnet arbeid mer utfordrende. Tidligere straffedømte må naturligvis ta ansvar for seg selv og sin livssituasjon, men det er ikke tilstrekkelig for å få jobb dersom arbeidsgivere ikke gir dem en mulighet på arbeidsmarkedet, sier Olsen.

– Vi som til daglig er i kontakt med tidligere innsatte ser at veien til et liv uten rus og kriminalitet er mye lettere å oppnå når man inkluderes i arbeidslivet. Men her er det rom for å gjøre mer, ikke minst når det gjelder holdninger hos potensielle arbeidsgivere. Man må tørre gi den enkelte muligheter og som arbeidsgiver bør flere ta et sosialt ansvar, sier Ringen.

Den landsrepresentative undersøkelsen ble gjennomført 24. oktober og 1020 personer over 18 år ble spurt over telefon.