Hovedmarket, Tyskland. Bak Esso­stasjonen i Ryenkrysset i Oslo, ligger Titech Visionsort. Bedriften holder hus i en forbedret utgave av en Moelven-brakke tilfeldig plassert mellom andre brakkebygg og lagerskur. Det er ingenting som vitner om at her ligger hovedkontoret til en av Norges teknologiske spydspisser og fremtidsrettede bedrifter. Titech er størst i verden på sensorbasert avfallssortering. Hovedmarkedet er Tyskland, der holder 100 av de til sammen 135 ansatte til. Bare 15 befinner seg ved hovedkontoret på Ryen, deriblant administrerende direktør Rune Marthinussen.

Tilbake til Tiedeman

- Vi skal flytte. Det blir for smått her, sier Marthinussen, og forteller at de planlegger å flytte i nye lokaler i løpet av året.

Titech, er en forkortelse for Tiedeman Technology. Bedriften har sitt utspring fra Tiedeman-Andresens tobakksimperium og startet som et forskningsprosjekt for ti år siden i emballasjeprodusenten Elopak, som den gang var et underbruk i Tiedeman. I dag er Titech eid av panteautomatselskapet Tomra.

Marthinussen viser frem en plansje med illustrasjon av en maskin. Den er Titechs oppfinnelse og hjernen i et søppelsorteringsanlegg. På et transportbånd ligger plastflasker, pappkartonger, yoghurtbegre, kort sagt plasten og pappen vi kaster i bøtter og spann hver dag. En sensor over båndet belyser hver enkelt gjenstand med nær infrarødt lys. Unike signaler går tilbake til en lyssensor og analyseres i en computer. Ved hjelp av farge og størrelse på flasken, plasten, pappen og papiret sorterer maskinen emballasjen som så er klar til gjenvinning. Flasker og yoghurtbegre spretter hit og dit og havner hver for seg i et forrykende tempo, opptil 10 tonn i timen passerer lysstrålene.

Enorme kvanta

Dersom hele gressmatta på Ullevaal stadion hadde vært dekket av plastavfall, ville det bare tatt 15 minutter å sortere alt sammen med Titechs største maskin. Titech sorterer 12 millioner tonn avfall i året. Hvis alt avfallet ble lastet på biler med 10 tonns containere, ville vogntoget med avfall rekke fra Oslo til Los Angeles.

Kina er en storimportør av returplast. I Kina forvandles plasten til nye produkter, blant annet til fleece klær vi kjøper i butikkene her hjemme.

Titechs maskiner og teknologi befinner seg i mange verdenshjørner.

- I alle landene vi opererer i, bortsett fra i Frankrike, har vi en markedsandel på sortering av plast og papir på over 60 prosent, sier Marthinussen.

Verdensledende

Titech er verdensledende på sortering av plast og papp ved hjelp av sensorteknologi. I 2006 kjøpte den norske bedriften opp tyske CommoDas som bruker metalldetektorer og røntgen for sortering av metaller. Sammen har de to selskapene installert over 17.000 maskiner i 35 land og har kontorer i 14 av dem. I 2003 omsatte selskapet for under 100 millioner. I 2007 blir omsetningen over 350 millioner.

Titechs sensorer finnes i Norge også, så vidt, på avfallshåndteringsanlegg i Bergen og Tønsberg. Der sorteres drikkekartonger og papir.

- Vi er avhengig av store kvanta. Norge er et lite og spredtbygd land, sier Marthinussen.

Han tror Oslo kommer etter hvert.

- På Klemetsrud går alt avfall til forbrenning. Det er ikke godt nok. Det er ikke bare miljøvennlig, men økonomisk lønnsomt å sortere ut verdifullt materiale, sier Marthinussen.

Suksessoppskrift

Marthinussen ser lyst på fremtiden. Miljø er i fokus, ikke bare når det gjelder reduksjon av CO2-utslipp. Kampen mot søppelbergene er i full gang i den vestlige verden.

EU har bestemt at alt søppel skal gjenvinnes. Innen 2015 skal alle tradisjonelle søppeldeponi avvikles. Enten skal alt vi kaster fra oss resirkuleres eller omgjøres til energi, som for eksempel fjernvarme. Samtidig kommer det restriksjoner på håndtering av elektronisk avfall. Minimalt vil havne på dynga fremover, dersom alt går etter planen.

Prisen på gjenvunnet plast og metall har steget de siste årene.

Og takt med velstandsøkningen blir ikke avfallsmengden mindre noe sted. Ikke i land som India og Kina heller. Marthinussen har begge de asiatiske gigantene i kikkerten.

- England og USA er også spennende vekstmarkeder, sier Marthinussen.

England henger etter når det gjelder resirkulering. Det forteller salgs og markedsdirektør Tom Eng. Britene kan risikere dagbøter fra EU hvis de ikke klarer å møte kravene om gjenvinning i 2015. Titech er allerede etablert i landet og klare til å bistå britene med å få avfallet sortert. Titech går frem på litt ulik måte når selskapet skal sikre seg fotfeste i et land.

- I England etablerte vi et referanseanlegg, forteller Eng. På den måten får potensielle kunder se med selvsyn hva Titechs teknologi kan by på.

- Først solgte vi fra Norge, men så etablerte vi kontakt med en agent, sier Eng.

Han understreker hvor viktig det er å bruke tid på å finne de lokale representantene. Titechs egne erfaringer fra det amerikanske markedet blant annet, har lært dem det.

- Vi gjør alltid en grundig prosess, derfor lykkes vi bedre enn konkurrentene, sier han. Fra å ha en agent i England, etablerte Titech et datterselskap som i dag teller fem ansatte.

- I USA valgte vi feil mann, og gikk på trynet, forteller Eng. Etter en del frem og tilbake valgte de å satse på en distributør.

- Vi har to egne ansatte der borte og skal etablere mer enn en distributør nå, sier Eng.

Black Box

Fremover vil vi vokse i nye land, nye segment og utvikle og forbedre teknologien vår, sier Marthinussen.

Med nye segment tenker han først og fremst på husholdningsavfall, avfall fra industrien og rivningsavfall fra bygg og anlegg, samt sortering av pc-er og annen elektronikk som er moden for resirkulering.

Det største potensialet fremover ligger i sortering av husholdningsavfall, skille det som kan komposteres og annet avfall fra hverandre. Titech har teknologien og er allerede inne på et slikt anlegg i Spania.

- Titech har vært en pionerbedrift i denne bransjen. Vi er ledende på å ta nye innovative produkter til markedet, sier Marthinussen. For å klare det, må teknologien videreutvikles. Titech samarbeider med flere universitetsmiljøer rundt om i verden og med Sintef for å få det til.

Produksjonen av Titechs maskiner skjer stort sett hos underleverandører, men ikke det aller viktigste, selve skannerboksen.

- Det er vår black box, sier Marthinussen og hemmelighetene den rommer vil han beholde på Titechs egne hender.

Søppel: Et vekstmarked

Søppel er et marked i vekst. Nordmenn kaster nesten dobbelt så mange kilo søppel nå som for 15 år siden.

Hver og en av oss kaster over 400 kilo søppel i årene. I løpet av 15 år har avfallsmengden fra husholdningene nesten doblet seg. Det viser statistikk fra SSB. Hus­holdnings­avfall er det avfallet det er aller mest av. Og avfallsmengden øker mer enn forbruket av ­varer.
Potensialet for alle bedrifter som har teknologi som bidrar til økt gjenbruk av det vi kaster fra oss, er i et enormt vekstmarked. Samtidig som avfallmengden øker, øker også gjenvinningen. 435.000 tonn emballasjeavfall ble samlet inn i kongeriket og sendt til gjenvinning i fjor. Dette er mer enn noen gang tidligere og utgjør 90 prosent av all brukt emballasje i Norge. Det viser tall fra SFT.

Andelen emballasje til materialgjenvinning økte til 71 prosent i 2006. Resten av den innsamlede emballasjen i Norge går til energiutnyttelse.

En stadig større del av drikkevareemballasjen blir samla inn til gjenbruk, gjenvinning eller energiutnyttelse.
Regjeringens mål er å øke den samlede gjenvinningen til cirka 75 prosent innen 2010, og deretter øke gjenvinningen til 80 prosent.