Suksessoppskriften

Det er stille formiddag, Lågen får renne i fred gjennom den gamle gruvebyen. Den snøhvite skogen rundt byen gir følelsen av å være på en fredet plett.

- Det er fordi folk er på jobb. Vi har landets høyeste tetthet av sivilingeniører og teknologibedrifter. Vi merker finanskrisen, men i mye mindre grad enn andre, sier styreleder i Kongsberg Nærings- og Handelskammer Per Håvard Kleven.

Han beskriver en by og et næringsliv som de siste årene har utviklet seg voldsomt i retning av et internasjonalt marked. Basis er våpenindustri, olje, bil og fly, på alle feltene er Kongsberg-selskaper verdensledende med flere produkter.

Kongsberg Gruppen er i tet i verden innen blant annet kommunikasjonsutstyr til den militære industrien, FMC er verdensledende innen subsea, Volvo Aero og Kongsberg Automotive innen fly- og bildeler.

Teknologibedriftene sysselsetter rundt 10.000 personer, svært mange av dem høyt utdannede ingeniører. Tar man med avdelingskontorer utenlands, er tallet 18.000 ansatte. Kongsberg-selskapene har aktiviteter i 30 land og teller rundt 100 avdelingskontorer.

Forskningstunge.

Forskningssatsingen til bedriftene er trolig blant de høyeste i landet. I 2007 ble det brukt 1,4 milliarder kroner av en total omsetning på 25 milliarder kroner på forskning og utvikling.

Og veksten har vært formidabel. I 1995 var omsetningen på 4,7 milliarder kroner og antall ansatte 4000. Hele 85 prosent av omsetningen går ut av landet. Det viser tall fra KNH (Kongsberg Nærings og Handelskammer).

Følgene av krisen som startet i USA har i liten grad rammet Kongsberg, til tross for at næringslivet er så eksportrettet. Kongsberg Automotive innskrenker pga. av manglende oppdrag. Andre bildelselskaper merker også krisen, men Kongsberg nyter samtidig godt av jagerflykjøpet til forsvaret og valget av amerikanske Joint Strike Fighter som hovedleverandør. Man venter seg en rekke lukrative oppdrag.

Nei til turistby.

- Byen er dermed ikke preget av noen form for krisestemning, og det er fortsatt et sug etter høykvalifiserte ingeniører, sier Kleven. Han understreker at det imidlertid er svært bestemte valg og en helt bestemt satsing som har gjort at de har kommet dit de står i dag.

Ved årtusenskiftet utarbeidet næringsforeningen konkrete scenarier for hva Kongsberg kunne utvikles til. Skulle man satse på turisme som hovedlevevei, eller kanskje innse at byen ville bli en forstad til Oslo? Eller skulle man satse på å videreutvikle den industrien som allerede var der?

Foreningen landet på det siste; Kongsberg hadde alle mulighetene til å bli en by for høyteknologisk industri som i tillegg skulle bli globalt konkurransedyktig, mente man.

- Hvordan forklarer du at dere fikk det til?

- Dette arbeider vi med å kartlegge. En forklaring er at bedriftene her på Kongsberg alltid har vært flinke til å nyttiggjøre seg politiske vedtak. For eksempel når regjeringen beslutter store gjenkjøpsavtaler innen våpenkjøp, har bedriftene her vært på hogget. De har også hatt en god dialog med de lokale politikerne, sier Kleven.

Ny hovedvei.

Han viser til at KNH også selv har tatt en rekke grep for å tiltrekke seg kunnskapstunge teknologibedrifter. Blant annet gikk bedriftene sammen om å forskuttere penger til bygging av ny hovedvei fra Hokksund til Kongsberg. Mens man før måtte snirkle seg oppover heiene til Kongsberg, skjærer en to felts motorvei seg oppover store deler av strekningen i dag og gjør turen fra hovedstaden til den gamle bergstaden atskillig raskere enn før.

- Det var nødvendig med gode veier for at kundene skulle finne veien hit og bedriftene få bedre forhold for nødvendig transport. Da kunne vi ikke vente på at staten fant det for godt å sette i gang utbedringer, sier Kleven.

Internasjonal skole. For å gjøre seg attraktive overfor utenlandske ingeniører, gikk bedriftene sammen om å starte en internasjonal skole. Den skulle gjøre det lettere for interesserte utenlandske ingeniører å flytte med familien sin til Kongsberg. Skolen, som underviser på engelsk, har blitt en stor suksess.

Næringsforeningen driver også et eget kontor for tilflyttende ingeniører som trenger hjelp med alt fra immigrasjonspapirer til hus og barnehage og hjelp til å skaffe jobb til ektefellen. Tre personer på heltid er ansatt for å bistå.

I tillegg har de bygget opp et teknologilaboratorium i tilknytning til biblioteket, DevotekLab, der alle interesserte kan komme å prøve diverse teknologiske eksperimenter. Den brukes blant annet av skoleklasser og barnehager og har blitt svært populær.

Industribedriftene jobber også tett sammen med HIBU (Høyskolen i Buskerud) om ingeniørutdanning. De har fått etablert landets eneste mastergradstudium i system-engineering. Det har blitt svært populært og er fulltegnet med 60-70 studenter.

De har også et utstrakt samarbeid med lokale politikere. Da Kongsberg Gruppen nylig fikk store oppdrag innen kompositt, ble det på rekordtid regulert en tomt stor nok til å sette opp en ny fabrikk.

Det mangler fortsatt egne forskningsenheter i byen. I samarbeid med SINTEF i Trondheim planlegger foreningen å organisere en slik enhet.

Center of expertise.

For tre år siden ble Kongsberg valgt ut som et av landets seks «Centres of Expertise». Byen ble valgt til Norges teknologisenter innenfor system-engineering. Det betyr at teknologimiljøet bør være kommet lengst i landet innen komplekse produkter. Kongsberg skal i tillegg til å stadig bli bedre i det de er best til også kunne tilby andre miljøer del i sin kunnskap.

- Det var viktig for oss at Kongsberg ble satt på kartet. Vi har klare ambisjoner om hvor langt Kongsberg bør ha kommet etter ti år med «Centre of Expertise»-stempelet, sier Kleven.

Ambisjonen er at det i 2015 er bygget opp en eller to nye industrilokomotiver, en serie med nye vekstselskaper, styrking av de eksisterende industrilokomotivene og en kraftig omsetningsvekst.