SkatteFUNN = Mer forskning

SkatteFUNN fører til mer forskning i bedriftene enn vi ville fått uten ordningen; en krone fra det offentlige utløser i gjennomsnitt to kroner i investeringer fra næringslivet. Dette er høyere enn hva som er vanlig internasjonalt. Det er Statistisk Sentralbyrå (SSB) som på oppdrag fra Forskningsrådet siden 2004 har gjennomført en omfattende evaluering av ordningen.

I evalueringen pekes det på at effekten av SkatteFUNN er særlig positiv for små foretak uten særlig erfaring med forskning og utvikling (FoU).

Evalueringen viser at SkatteFUNN virker best i små bedrifter, i bedrifter hvor ansatte har relativt lavt utdanningsnivå og i foretak med såkalt lav FoU-intensitet. I tillegg har ordningen en større effekt i bedrifter i lite sentrale strøk av landet. Etter at ordningen ble innført har sannsynligheten for å begynne med forskning og utvikling økt.

Bedriftene er gjennomgående fornøyd med ordningen, og mer fornøyde nå enn for to år siden. Relativt flere bedrifter bruker SkatteFUNN enn det som er vanlig for tilsvarende ordninger i andre land, men antallet har allikevel sunket. Evalueringen har ingen entydig forklaring på dette.

- Vi er imponert over SSBs omfattende arbeid, og glade for at SkatteFUNN virker, og ser ut til å mobilisere en del av næringslivet som Forskningsrådet ikke når med sine vanlige virkemidler, sier adm. direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Samtidig peker den på flere forbedringsområder, blant annet i forhold til oppfølging og kontroll av prosjektkostnader, som vi må se nærmere på, fortsetter han.

Peker på mulige endringer

I evalueringen drøfter SSB endringer i SkatteFUNN, blant annet forbedringer av fradragstaket, uten at dette konkretiseres. Evalueringen finner indikasjoner på uønsket skattetilpasning og kontrollproblemer for en mindre del av bedriftene (mellom 5 og 10 prosent), noe som utgjør mellom 3 og 5 prosent av støtten. Videre pekes det på muligheter for forbedringer i administrasjon og kontroll av prosjektkostnader.