Racere på forskning

Rapporten konkluderer med at veksten i ressursbruken på FoU har vært betydelig høyere etter 2005 enn tidligere år. Et forhold som tyder på at denne ressursbruken faktisk resulterer i ny kunnskap, er målingen av antallet artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter.

Produksjon per innbygger

Norske forskere publiserte 23.000 vitenskapelige artikler fra 2006 til 2008. Dette er en sterk økning fra tidligere perioder, og utgjorde 5,1 artikkel per tusen innbyggere. Bare Sveits og de øvrige nordiske landene hadde en høyere produksjon i forhold til folketall. USA står eksempelvis bak hver fjerde artikkel som publiseres på verdensbasis, men må øke denne produksjonen med 50 prosent for å matche Norge. Også land som Storbritannia, Irland, Tyskland og Frankrike stiller betydelig bak oss i køen. Økningen i den norske artikkelproduksjonen har vært sterkere enn både våre nordiske naboer og de aller fleste andre vestlige land.

- Det har vært frykt for at praksisen med å gi forskningsfinansiering basert på publisering skulle vri norske artikkelforfattere fra de mest prestisjefylte publikasjonene og over til publikasjoner med lavere terskel for å få innpass. Dette har imidlertid ikke skjedd. Fordelingen i publisering mellom de mer og de mindre prestisjefylte tidsskriftene blant norske forskere har ikke endret seg, påpeker Egil Kallerud. Han er seniorforsker ved NIFU STEP og en av forfatterne bak rapporten.

Siteringsfrekvens

En annen måte å rangere forskningsinnsats på er å vise til siteringsfrekvensen, nærmere bestemt til hvor ofte forskere fra et land siteres i senere vitenskapelige arbeider utført av andre. Tankegangen er da at jo viktigere et arbeid er, jo oftere vil andre bygge videre på det og vise til det. På en slik liste kommer Norge en del dårligere ut enn på en rangering over publiserte arbeider. Vi har imidlertid klatret betydelig også på denne listen, og norske forskeres siteringsgrad ligger mer enn 20 prosent over det statistiske verdensgjennomsnittet.

Matematikk har vært fremstilt som erkeeksempelet på et fag med dårlige kår i Norge, men ser vi på siteringsindeksen for norsk forskning fag for fag, er matematikk det feltet innen naturvitenskap hvor vi hevder oss best.

På en indeks hvor verdensgjennomsnittet er satt til 100, scorer norsk forskning 147. Det vil si at norsk forskning siteres 47 prosent mer enn gjennomsnittet for faget.

Både i klinisk medisin, landbruksvitenskap, og fysikk scorer vi over 140. I geovitenskap, grunnlaget for vår olje- og gassvirksomhet, scorer vi «bare» 132.

Vi ligger videre godt an i biologi og nær snittet innen datateknologi, mens vi er å finne under verdensgjennomsnittet i fag som kjemi og psykologi/psykiatri.

BNP-prosent

En indikator som har vært mye brukt i den politiske debatten er den samlede pengeinnsatsen til FoU målt i forhold til brutto nasjonalprodukt. EU innførte et mål om tre prosent i 2002, og dette ble adoptert av Norge tre år senere. Norge har imidlertid aldri vært i nærheten av å nå dette målet, og vår samlede innsats stanset på 1,64 prosent i 2007. Finland og Sverige bruker til sammenligning om lag 3,5 prosent, mens Danmark og Island ligger rundt 2,5. Kritikerne mener imidlertid at dette er en lite egnet målestokk, særlig for Norge, som har en BNP som svinger sterkt med den internasjonale oljeprisen.

Norsk patentering har tradisjonelt vært beskjeden i forhold til sammenlignbare land, men rapporten omfatter ikke tiden etter 2008 da Norge ble med i Den europeiske patentkonvensjonen EPC. Når det gjelder produkter som bedriftene selv mener er nye eller vesentlig endrede, sto disse for 5,9 prosent av den samlede omsetningen til norsk næringsliv i 2006. Dette er omtrent samme nivå som i 2004.