Norske rammebetingelser i bakleksa
I forbindelse med finanskrisen ble det satt av 1,2 milliarder kroner ekstra til å satse på ny, miljøvennlig energi, kanalisert gjennom Enova. Det er statens organ for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge, og her er det mulig å søke på forskjellig slags støtte. I år har Enova totalt 3,5 milliarder kroner til fordeling.
- Pengebruken prioriteres slik; rundt en tredel går til vindprosjekter, en tredel til varmeprosjekter og rundt en tredel til energieffektivisering, sier kommunikasjonsdirektør Bård Bjerkaker. Det gis 300 millioner kroner i årlig støtte til forskning og utvikling innenfor umoden, fornybar energi og karbonfangst og -lagring.
Vindkraft.
Det gis ingen støtte til drift av vindkraftparker, men utbyggere av vindkraft kan få investeringstilskudd på 20 til 30 prosent etter søknad. Langt fra alle får, de med potensial til størst lønnsomhet prioriteres, sier kommunikasjonsdirektøren. I sommer ble det bevilget 1,1 mrd. kroner til fire vindkraftprosjekter på land i Rogaland, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Ett av dem eies av et stort japansk selskap.
Mange andre land har langt bedre betingelser. I Sverige får produsenter av grønn kraft i overkant av 20 øre pr. produserte kWh på toppen av markedsprisen gjennom ordningen med grønne sertifikater. Danmark og Tyskland garanterer en fast pris for grønn strøm levert til nettet, mest til havvind. Storbritannia har sertifikatordning som gir produsenter av offshore vindkraft store ekstratillegg. Umodne teknologier, som tidevannsenergi, mottar dobbelt så mye.
I Storbritannia utlyses nå felt i Nordsjøen etter de samme prinsippene som oljeselskapene, som konkurrerer om blokker til olje- og gassutvikling.
Konsekvens: Norske selskaper satser på å bygge vindparker og tidevannsenergi og bølgeparker i utlandet, i Storbritannia, Sverige, Tyskland, Portugal. Danmark produserer nå ti ganger så mye og Tyskland 100 ganger så mye som oss.
Solenergi.
Det gis ingen driftsstøtte, det gis noe til utvikling av teknologien. Den må imidlertid konkurrere med andre nye teknologier.
- Det er snakk om svært store investeringer for å utvikle solenergien, derfor kan vi ikke satse spesielt her med våre midler, sier Bjerkaker.
Forbrukere kan derimot få midler fra en egen støtteordning, blant annet til kjøp av solfangere. Den har blitt svært populær, og 10.000 husholdninger har fått støtte til å installere det.
Det gis støtte til fjernvarmeprosjekter, og stadig flere norske kommuner tar i bruk fjernvarme i oppvarmingen. Utviklere av bølgekraft, tidevannskraft eller andre mer umodne energiformer får ingen spesielle støtteordninger og konkurrerer seg mellom om midlene.
