Kos for alle pengene

- Bamser er en gammel drøm. Det var med dem det hele startet, sier Andersen.

Hun har elsket myke og snille bamser i alle utgaver så lenge hun kan huske.

- Viktigst var det at de så snille ut, og det må de fortsatt gjøre. Ansiktsuttrykket betyr mest. Feil fjes på et kosedyr kan skremme små barn skikkelig, skal jeg si deg. Se bare her! Ser du hvor snill han her ser ut, og hvor bløt og god han er?

Gammel jentedrøm. Som treogtjueåring mellomlandet hun en feriedag på Heathrow i London. Ventetiden slo Karianne Andersen i hjel i en av shoppinggatene. Til sin store overraskelse og glede fikk hun se en butikk med en egen avdeling bare med kosedyr.

- Der og da ble ideen født om å gjøre noe tilsvarende hjemme. Gardermoen var under utbygging og søkte etter leietakere til taxfreebutikkene. Ikke før var hun landet hjemme, tok hun kontakt med OSL.

Motbør.

- Men hvor skuffet jeg ble da jeg fikk presentert leieprisene. Da falt det hele i grus og jeg tok en pause i prosjektet mitt, sier hun.

- Det gikk flere år. Jeg fikk mitt første barn, i 2006, og ble som de fleste nybakte mødre gående i hjemmepermisjon. Som så mange andre, kjedet jeg meg store deler av tiden. Derfor besøkte jeg en dag en venninne som hadde gjort det bra med egen virksomhet. Det tok ikke lang tid før hun hadde overtalt meg til å realisere drømmen på nytt, men nå som internettbutikk.

Med en internettbutikk kan du starte med en gang uten store kostnader og lange åpningstider, mente den overtalende venninnen.

- Å lage egen hjemmeside hadde jeg aldri prøvd, men jeg gikk i gang, prøvde, feilet og fikk det til etter hvert. Deretter tok jeg 17.000 kroner av oppsparte midler og kjøpte mitt første varelagerparti gjennom et svensk selskap som importerte bamser, kosedyr og gaveartikler.

- Og det ble suksess?
- Overhodet ikke. Jeg fikk ikke et eneste salg. En skikkelig nedtur. Ikke hadde jeg penger å markedsføre for heller.

Lys i tunnelen.

Så en dag kom tanken om å arrangere homepartyer og markedsføre internettsidene der isteden.

Andersen ringte rundt og inviterte, og folk kom. Og hun solgte bra. Og hun fikk flere nye homeparty-avtaler.

- Så nå var jeg et homeparty-selskap som jeg ofte pleier å omtale selskapet mitt som.

- Etter hvert ble jeg sikrere på hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gå fram. Erfaring er veldig nyttig, men det tar tid, så tid og tålmodighet må en gründer ha, mener nå jeg. Samtidig må en være både sulten og utålmodig nok. Det er en balansegang, og det er viktig å finne ens egen måte å gjøre det på. Lytt til andre, men gjør det på din måte, er mitt motto.

Utvider.

Etter rundt førti homepartyer visste Karianne Andersen at selskapet hennes virkelig hadde livets rett.

I dag har selskapet tre konsulenter og søker flere. Finanskrisen har ikke slått ut i The teddybear Company. Nå skal Andersen utvide sortimentet, nettbutikken og homeparty-virksomheten sin.

- Jeg selger tross alt bare koselige ting som overrasker og gleder på samme tid. Bedre kan det vel ikke bli. Ikke er prisene mine avskrekkende heller, sier Andersen.

Satser på næringslivet.

Selv om hun hittil har satset utelukkende på privatmarkedet, så står nå næringslivet for tur. Det nye konseptet er gaveesker for næringslivet.

- Hvorfor skal en bare gi den tradisjonelle blomsten, vinflaska eller krystallvasen? Jeg kan lage gaveesker med innhold tilpasset mottakeren. Mye mer personlig, sier Andersen.

Bruk tid og behold fokus.

Andersen undersreker at det er viktig å bruke nok tid når en starter egen bedrift. Går du for fort fram, kan du fort strande. Noen ganger må du prøve å feile for så å gjøre tingene på en annen og riktigere måte. Da er det viktig at du har en retrettmulighet uten at det får negative konsekvenser for prosjektets levedyktighet og fremtid. Og du må kunne styre det økonomiske selv og ha full oversikt.

- Derimot vil jeg sterkt anbefale å alliere seg med dyktige folk til å gjøre ting du selv ikke er så god til eller som du ikke har interesse av. Blir det for mange oppgaver, og det vet jeg mange har slitt seg ut på og mistet motivasjonen på, så vil du gi opp. Og det er jo synd dersom du faktisk har en veldig god idé som kunne vært levedyktig, sier Karianne Andersen.

- Ta trappa ikke heisen, sier jeg som egentlig er veldig utålmodig.