Japanere overtar norsk vind

- Her blåser det nesten alltid, det er gode forhold for vindmøller. Derfor er det utrolig at vi ikke har kommet lenger. Det sier Lars Helge Helvig, daglig leder og eier av konsulentselskapet Norsk Vind Energi.

Det er tidlig morgen en vårdag i Stavanger, byen som i snart 40 år har hatt tilnavnet Norges oljehovedstad. Vinden blåser innover rogalandet fra havet i vest.

På Ullandhaug noen kilometer fra sentrum ligger kunnskapsparken IPark. Her har Norsk Vind Energi kontor sammen med over 100 andre selskaper, mange med tilknytning til oljeindustrien, men etter hvert også noen innen utvikling av alternative energiformer.

Norsk Vind Energi ble etablert av Helvig i 1996 for å utvikle fornybare energiprosjekter på egnede steder i Norge og i utlandet. Helvig er selv petroleumsingeniør og jobbet i Statoil.

- Klimadebatten tok av for alvor. Jeg så det som en stor utfordring å kunne sette i gang klimavennlige energiprosjekter. Jeg så også en forretningsmulighet i det, sier Helvig. Han har i dag planlagt flere av Norges vindmølleprosjekter, i Rogaland og Vest-Agder er han ansvarlig for fem vindparker, på tegnebrettet vel å merke. For mens vindmølleparkene duver sørover i Europa, er det helt stille på Jæren.

Sterkt forsinket.

Selv opplever han at Norge ikke satser nok i forhold til resten av Europa, og at prosjektene hans er sterkt forsinket som følge av dette. Høg-Jæren Energipark er det første store prosjektet deres og det som har kommet lengst. Ferdig bygget blir det en vindmøllepark med 32 vindmøller som skal gi strøm til ca. 12.000 husstander i Rogaland.

I 2005 fikk de endelig konsesjon, men ennå er ikke så mye som en vindmølle satt opp. Det er heller ikke besluttet hvem som skal få oppdraget med å bygge vindmøllene.

Årsaken er ifølge gründeren at det tar så lang tid å få alt på plass, ikke minst finansieringen. Prosjektet er kostnadsberegnet til 1,1 milliarder kroner. Høg-Jæren Energipark har fått tilsagn om 350 millioner kroner i utbyggingsstøtte fra Enova, den største tildelingen som er gitt noen gang. Den er imidlertid avhengig av at investeringsbeslutning tas i løpet av året.

Toyota tar over.

Helvig trengte en sterk partner med solid erfaring fra tilsvarende prosjekter, og som samtidig ville gå inn i bygge- og driftsfasen. Et slikt selskap fant han ikke i Norge, derimot meldte et av verdens største vindparkselskaper, Euros Energi, interesse for å gå inn på eiersiden i rogalandsprosjektet.

Eurus Energi er eid av Tokyo Electric og Toyota, som er ansvarlig for å bygge opp noen av de største vindmølleparker og solenergiparker i verden. Selskapet har gått inn på eiersiden i Jæren Energi, som er prosjektselskapet til vindparken. De sitter i dag med aksjemajoriteten i prosjektet, med 66 prosent.

- De har stor kompetanse på området, og det er bra. Avtalen med dem innebærer at vi samarbeider og har stor innflytelse fram til parken er oppe og står, sier Helvig. Norsk Vind Energi eier 17 prosent av vindparken.

Skuffet over regjeringen.

- Vi er svært glad for støtten fra Enova, men likevel er det uvisst når vi kan komme i gang med selve byggingen. Enova tok utgangspunkt i en kraftpris på 46 øre/kwh. Da vi fikk tilsagnet, hadde dessverre kraftprisen sunket så mye at de reduserte kraftinntektene utgjorde mer enn hele investeringsstøtten, sier Helvig.

Han savner mer dynamikk i ordningen for støtte.

- Da vi fikk konsesjon i 2005 ,trodde vi de grønne sertifikatene skulle bli innført, men vi venter fortsatt på dem, eventuelt noe som skulle være like bra eller enda bedre ifølge oljeministeren. Uten tilstrekkelige og forutsigbare rammer er det vanskelig å forsvare så store investeringer.

Helvig er svært skuffet over regjeringen og løftet om å innføre grønne sertifikater, og dermed en fast subsidiering av kraften fra vindmøllene.

- Vi sitter i Norge og klarer ikke å henge med, enda vi som nasjon er blant de rikeste i verden. Hvis man skal ta klima på alvor, er dette alvorlig. Vi har blitt rike på oljen, men vår fossile energi er blitt en trussel mot klimaet. Vi har blitt en stor klimafiende, vi har ikke vært med på å dra lasset, sier han.

Norge bakerst.

Det blåser en voldsom miljøvind over Europa, over Atlanterhavet er USA i ferd med å komme etter. En rekke europeiske land, samt USA, Canada, Japan, Kina og Australia har etablert rammebetingelser som gjør det attraktivt å etablere prosjekter innen fornybare energiformer.

I Tyskland produseres det nå 100 ganger så mye vindkraft som i Norge, og vindkraftindustrien har blitt større enn bilindustrien. I Danmark produseres det ti ganger så mye som i Norge. Her til lands har vi nå 15 vindparker med til sammen strøm til 50.000 husstander. En rekke andre prosjekter ligger på tegnebrettet.

I Storbritannia har man for lengst et nytt kraftregime på plass, med en egen lov for etablering av fornybar energi og med svært gunstige subsidieordninger for den som vil etablere den grønne kraften.

Drar ut.

Flere norske energiselskaper har nå søkt om å få etablere virksomhet i utlandet fordi forholdene er så dårlige her. Stavangerselskapet Flumill, som satser sterkt på å utvikle teknologi for å utnytte tidevannet, regner med å måtte etablere seg i Skottland fordi det er fire ganger så gode subsidieordninger der som her.

Statkraft og StatoilHydro har inngått et konsortium med britiske partnere som sammen vil søke soner for havbasert vindkraft rundt Storbritannia. Det kan gi like mye energi som den samlede vannkraftproduksjonen i Norge. Konsortiet har fått navnet Forwind og består av StatoilHydro, Statkraft, britiske Airtricity og britiske Power renewables.

- Havbasert vind er et marked der vi kan utnytte vår omfattende erfaring fra olje- og gassvirksomheten. Vi anser det britiske markedet som svært interessant, sier Anne Strømmen Lycke, leder for vindenheten i StatoilHydro.

Storbritannia er et av de største markedene for havbasert vindkraft. Britiske myndigheter har i to runder utdelt soner for havbasert vindkraft, og forbereder nå den tredje konsesjonsrunden.

I dag gir vindkraft energi til mer enn 25 millioner husholdninger over hele verden, og er i stadig vekst. Global Wind Energy Council anslår at i 2020 kan vindkraft stå for 16 prosent av verdens elektrisitetsbehov.

Stavanger satser.

I havet utenfor Karmøy planlegger StatoilHydro å plassere ut den første prototypen av sin flytende vindmølle. Hywind-prosjektet baserer seg på flytende vindmøller som festes til bunnen med stag eller anker. Den er kjent fra offshoreindustrien. Lenger nord er bergensselskapet Sway i gang med å teste ut flytende vindmøller for store havdyp.

Og litt lenger sør er Lyse Energi i gang med å planlegge en vindpark utenfor Utsira. Selskapet planlegger også et nytt vindmølleprosjekt til havs, i Nordsjøen 13 mil utenfor Lista. En endelig beslutning skal tas i 2012.

- Norge er blant de land i verden med best vindressurser. Vi har et betydelig fortrinn i å utvikle vindkraft på dypt vann med en ledende teknologi, sier produksjonsdirektør Arne Aamodt.

Lyse Energi er et av de selskapene som ifølge mulighetsutvikler Birger Haraldseid i Stavangerregionen Næringsutvikling kan gjøre Stavanger til en sterk aktør når det gjelder utvikling av alternativ energi.

- Vi har ressurser, vann og vind, og vi har voldsom kompetanse gjennom utvikling av oljeindustrien, sier han.

- Kan vindkraftindustrien bli like stor som oljeindustrien?

- Ja, men vi må få på plass et regelverk som gjør det lønnsomt å satse på fornybar kraft. Vi må ut av Enova-systemet med bevilgninger og få på plass grønne sertifikater så man får forutsigbarhet over tid. Regjeringen har hatt mer enn tre år med festtaler, nå må det skje noe, sier han.

Næringsforeningen har dannet organisasjonen Fornybar Stavanger, som driver aktiv kompetanse- og nettverksbygging, og ordfører Leif Johan Sefteland har uttalt at han har som mål å gjøre Stavanger til Norges nye miljø­hovedstad.

- Stavanger har inngått et forpliktende samarbeid med EU om å bidra til mindre CO2-utslipp. Vi har en voldsom leverandørindustri som også kan utvikle utstyr til andre energiformer enn oljen. Vi har besøkt en rekke byer i EU som har kommet langt innen fornybar energi.

Det sier Kjell Ursin-Smith. Han er en av Stavangers mest profilerte menn innen olje, og han er primus motor for ONS, oljemessen som regnes som en av de viktigste i verden etter den i Houston. Også der har de satt fornybar energi som tema på programmet.

- Ja, vi vrir oss i fornybar retning, sier han