Idar Vollvik til leie

Branding er Vollviks spesialitet. Han har etablert Ludo Management. Her kan du leie mannen inn til timepris eller på no cure, no pay basis.

Vollvik og hans medarbeidere i selskapet skal bidra med inspirasjon, motivasjon, energi og kreativitet innenfor PR og kommunikasjon. Og hvordan du brander en organisasjon og jobbet med samarbeidspartnere.

Disse egenskapene gjorde Vollvik til milliarder på rekordraske to år. Det gjorde han så godt at han ble beskyldt for å ha utnyttet media.

Irritert. Den nesten alltid blide Vollvik blir intens i stemmen når han snakker om påstanden om at han skal ha hevdet at media var nyttige idioter for ham.

­- Det har jeg aldri sagt. Jeg gir bangen i mye usant som sies om meg, men dette irriterer meg. Det gir feil bilde å påstå at jeg utnyttet media, men jeg har gitt opp å få frem et korrekt bilde av meg, sier mannen som brakte konsernsjef Svein Johnsen i Chess i harnisk over et planlagt PR-stunt. Vollvik ville kjøpe luksusbilen Koenigsegg CCR, verdens raskeste serieproduserte bil.

Mannen som eide billigselskapet Chess, folkets mobilselskap, skulle nå markere seg med en penisforlenger som oste av egoisme, materialisme, overklasse og nedbryting av ozonlaget. Konsernsjefen var sikker på at det ville utløse negative holdninger til Chess, men Vollvik tok som kjent sjansen.

Denne interne uenigheten røpes i boken Idar Vollvik om PR, skrevet av hans tidligere PR-rådgiver Trond Albert Skjelbred og Trond Blindheim - og er sitatsikret av Vollvik. Vollvik var stadig i disputt med ledergruppen sin om medieutspillene, ifølge boken.

- Typisk Idar å utfordre etablerte sannheter. Hvis han får beskjed om at han ikke må gjøre ting, så gjør han nettopp det. Det ligger i naturen hans, sier Skjelbred.

Han mener at Idar Vollvik har blitt klokere og flinkere til å trekke veksler på erfaringene sine. Men han er en gambler av natur.

Økonomisk selvmord?

Skjelbred sier at det først var etter innkjøpet av luksusbilen at Vollvik og Chess ble kjent i Norge.

- Vollviks kjøp av bilen hadde et element av gambling i seg, selv om han ikke følte det slik selv. Vi visste vi at en del mennesker ville bli provosert. Spørsmålet var om en slik bil også ville utløse negative holdninger til Chess, sier han.

Skjelbred sier at Vollviks beslutning om å kjøpe bilen var basert på hans egen magefølelse. Folk er ikke interessert i reklame for tellerskritt og summetoner. Flotte biler vil de derimot se, tenkte Vollvik, ifølge Skjelbred.

I boken Idar Vollvik om PR uttaler Vollvik at han så oppsiden ved den kultstatusen bilkjøpet kunne gi.

Skjelbred forteller at han som PR-rådgiver gjorde en rekke vurderinger av om dette kjøpet kunne gjøre Vollvik uspiselig for folket.

- Tele2 brukte 100 millioner kroner på markedsføring i 2004. Chess brukte fem millioner. Gitt at pengene ble brukt til å få ut budskapet om at selskapene tilbyr billige tellerskritt, og at de begge har klart dette, har Idar Vollvik 95 millioner kroner å kjøpe biler og båter for, sier Trond Blindheim, som er rektor ved Oslo Markedshøyskole.

Samarbeidet med Jan Erik Larsen i NRK-programmet Autofil var ifølge Skjelbred en av grunnene til at kjøpet ble en suksess.

- Det viste seg at Koenigsegget var den eneste bilen Larsen hadde blitt nektet å kjøre. Nå fikk han kjøre den, og resultatene ble flotte, for Chess og Vollvik, NRK, riksdekkende aviser og ukeblader, sier han.

Vollvik hevder av kjøpet av Koenigsegg har betalt seg flerfoldige ganger.

Suksessformelen.

Vollvik mener at produktet i seg selv, timingen og kundeservicen var viktig for suksessen til Chess. Produktet fungerte, og det er ikke alltid tilfelle med nye teknologier, og Chess skåret bra på målinger om kundeservice. Vollvik fremholder dessuten at han og medarbeiderne hans ikke stoppet i fornøydhet når mål var oppnådd, men fortsatte å stå på.

Chess' eneste fokus skulle være å selge rimeligere tellerskritt og SMS enn konkurrentene. Telefonsalg er mye brukt når man skal verve abonnenter. Vollvik tok også dette i bruk, og var oppi et antall på rundt 50 selgere, men reduserte innsatsen kraftig da han oppdaget at mange selgere oppførte seg på en måte som han ikke ville at noen skulle forbinde Chess med. Derfor ble Idar Vollvik selv den viktigste selgeren. Foredrag og kampanjer ble viktige. Vollvik satset på store selskap og institusjoner, og fikk avtaler med blant annet LO Handel, Posten og Reitan-gruppen.

Disse faktorene trekker Vollvik selv frem som viktige årsaker til suksessen. I boken Idar Vollvik om PR, som handler om merkevarebygging, trekkes medieutspillene hans frem som suksessfaktorer. Utspill som kunne virke som impulshandlinger var veloverveide. Resultatet var ifølge forfatterne at Vollvik solgte seg selv, Chess og, etter hvert, mediene som intervjuet ham. Bokens forfattere mener at Vollvik fremsto som en Espen Askeladd-type i mediene.

Mediestrategien.

For å få oppmerksomhet i mediene, må man skille seg ut, og gi mediene anledning til å fortelle gode historier. Bokens hovedpoeng er at menneskers følelser for en ting kan flyttes til en annen ting. Det gjelder bare å la de to tingene opptre nær hverandre. Slik forflytning av følelser kan få mobilabonnenter til å flytte abonnementet. Forfatterne mener at det var det som skjedde da folk ble oppmerksomme på Davids kamp mot Goliat (Chess mot Telenor).

For Chess startet det med å betale for at Akvariet i Bergen kunne overta en ulovlig importert krokodille. Senere kom kjøpet av Koenigsegg.

Vollvik mener at det å knytte til seg riktige personer også er en del av suksesskriteriet.

- En supertabbe mange gjør, er å ansette folk som er dårligere enn seg selv, sier han, og tilføyer at det er alfa og omega å bygge kultur i managementet. Kulturen skal særlig bestå i at man alltid vil forbedre seg. Viktig i den sammenheng er det at man ikke skal fokusere på hvem som kommer med en idé, men vurdere ideen i seg selv. I Chess innførte de Chess-klappen, som bare var ett klapp, når de mente at de hadde noe å klappe for.

- Litt av en opplevelse når fem eller 100 personer sam­men klapper ett klapp, sier Vollvik.

Han mener at lederstilen bør være litt kontrollerende, men mest inspirerende, og bedriften må være selvgående når topplederen er borte.

Ludo Mobil.

Vollvik mener han er nytenkende også i forbindelse med hans nyeste selskap, Ludo Mobil. Han hadde allerede før «lanseringen» av selskapets tjenester gjort bedriften kjent gjennom vennegrupper på Facebook, og bygget opp en form for organisasjon blant BI-studenter, som kommer med råd til selskapet.

- Jeg kan ikke bomme med dette selskapet. Det vil bli et for hardt slag for stoltheten og selvfølelsen min, sier Vollvik, som har opplevd å se verdiene sine svinne etter at han solgte Chess og ble milliardær i kontanter. (Vollvik er fremdeles inni 20-25 selskaper, men dette er selskaper med omtrent null omsetning i aksjene, så det han har igjen av kapital er låst inne).

Skjelbred sier at Vollviks mål er å skape en folkebevegelse à la Chess.

Vollvik har i dag en eierandel på 70 prosent, men skal foreta et nedsalg til ledelsen av firmaet og utvalgte investorer. En tung investor er inne fra før med 10 millioner.

Styrken til Ludo Mobil er ifølge Vollvik en effektiv it-plattform, unik design, bestillingsløsninger og rutiner og stor handlekraft når det gjelder å få kunder.

Ekstremsport.

Vollvik ser på det å bygge et firma som en ekstremsport.

- Jeg vil gjøre det umulige. Er ikke typen til å tenke smått, selv jeg forstår at vi må ta skritt for skritt, sier han