Gjør forskning til butikk

Det forskes på bioteknologi ved norske universiteter og sykehus, men skrittet fra et lovende forskningsresultat til et industrialisert og salgbart produkt er langt og vanskelig.

- Vi vurderer et hundretall mer eller mindre interessante forskningsresultater i løpet av et år, og tre-fire av dem regner vi med kan være interessante å kommersialisere. Bioteknologi har blitt en global industri der konkurransen også er fullstendig global. Det er ikke lett å nå opp.

Det sier direktør Ingrid Alfheim i Bio-Medisinsk Innovasjon, BMI. Selskapet som er lokalisert i Forskningsparken i Oslo, investerer i biotekselskaper som er helt i startfasen og dermed langt unna et ferdig produkt.

Kreftforskning.

- Vi satser særlig på kreftforskning og immunologi. Her er forskningsmiljøene spesielt sterke. Dette er forskning vi har stor tro på kan bli spennende selskaper, sier Alfheim.

BMI ble opprinnelig eid av Medinnova, som var Rikshospitalets kommersialiseringsselskap. Det har nå fått med de andre forskningsmiljøene i hovedstadsområdet på eiersiden. BMI har førsterett til å satse på å kommersialisere forskningen fra miljøene som står bak.

- Vi erfarer at det er behov for et ledd som kan ta resultatene fra forskningen videre til industrialisering og markedsføring av et nytt produkt. Norske ventureselskaper har i svært liten grad vært opptatt av biotekselskaper i startfasen, sier Alfheim.

Dårlige forretningsfolk.

Alfheim mener nivået på den norske biotekforskningen er bra.

- Det finnes mye god biotekforskning i Norge. Men vi er ikke flinke til å lage industri av den, bl.a. pga. mangel på kapital. Få norske investorer forstår bransjen. Dessuten har vi ikke mange mennesker med ledelseserfaring i å drive fram slike selskaper i en tidlig fase, sier Alfheim.

BMI går inn med kapital i de selskapene de satser på å drive fram. Det har en kapitalbase på 65 millioner kroner, og det har gjort investeringer på ca. fem millioner kroner i enkeltselskap. Planen er å være med på å utvikle teknologiene til ferdige produkter og å selge seg ut i løpet av tre-fire år.

Selskapet er majoritetsaksjonær i tre nystartede biotekselskaper, og er inne med mindre eierposter og mer begrenset ansvar i flere andre. BMI har sju ansatte som alle har spesialkompetanse innenfor bioteknologi eller har fagbakgrunn fra industri og forskning. De sitter i forskjellige posisjoner i de nye selskapene. Alfheim leder BMI, samtidig som hun er styreleder i flere av de andre selskapene.

Selskapene de er majoritetseiere i, er Vaccibody, Serodus, Epitarget og Cardiaccs.

Bra med krisepakke.

Også BMI merker kapitaltørken. Flere av selskapene burde hatt kapitalinnsprøytinger for å utvikle seg videre.

Alfheim mener den største faren nå er at selskapene risikerer å bli kjøpt opp på billigsalg.

Alfheim mener regjeringens krisepakke gir et positivt løft for de nye forskningsselskapene. De mer modne biotekselskapene kan nå benytte seg av Innovasjon Norges tilbud om økte risikolån. Og for selskapene som er helt i startfasen er det muligheter til å søke om økt støtte gjennom nye bevilgninger til Forskningsrådet.

I tillegg har etablererstøtten økt, og man kan nå få inntil 1,5 millioner kroner. Også dette har betydning for biotekselskapene i startfasen, mener Alfheim.

Napp i Europa.

BMI var nylig representert med sine datterselskaper på en større biotekventure-konferanse i Sveits.

- Fordi interessen er så liten i det norske venturemiljøet, må vi ut av landet for å forsøke å få kapital. Det er første gang vi deltar utenfor Norden, og interessen for selskapene våre var stor. Vi skal møte flere av ventureselskapene for å gi dem mer utfyllende informasjon om selskapene. Vi er veldig fornøyd, sier hun.