Fred. Olsen - verdens nest største

- Velkommen hit! Første februar åpnet Malaysias jordbruks- og industriminister Mustapa bin Mohamed verdens nest største oppdrettsanlegg for tilapia.

Majoritetseier Fred. Olsen var selv ikke til stede, men daglig leder i det Fred. Olsen-dominerte selskapet Genomar, Morten Høyum representerte oppdrettsselskapet.

- Det var spennende, vi er utpekt til lokomotivet innen fiskeoppdrett, sier Høyum.

Torsk mot tilapia.

Mens norske torskefiskere har problemer med å få solgt torsken sin, øker salget av tilapia i butikkene verden over. Fisken, som for de fleste nordmenn er helt ukjent, er på full fart inn i norske dagligvareforretninger. Den gråhvite fileten smaker lite og koster langt mindre enn en tilsvarende torsk. I øyeblikket produseres det dobbelt så mye tilapia som laks i verden.

- Den er billig og bra. Vi ser at etterspørselen har økt under den økonomiske krisen, sier Høyum. Han har vært med på å bygge opp et selskap som startet med avl av tilapia på høyt teknologisk nivå og som har utviklet seg til å bli verdens største leverandør av tilapia settefisk. Nå er målet å bli verdens største tilapiaoppdretter.

I dag er det Kina som er verdens store tilapiaprodusent, med 80 prosent av frossenfiskmarkedet. Hver femte fisk som selges derfra kommer imidlertid fra Genomars settefiskklekkeri. Selskapet solgte for 250 millioner kroner til Kina i fjor.

Tropisk.

Tilapia er en tropisk innlandsfisk, og norske forhold er ikke egnet. Malaysia er derimot svært godt egnet for oppdrett av den. Fred. Olsen-selskapet har planer om å investere rundt 60 millioner kroner i anlegg i landet, slik at de i tillegg til settefisk anlegg også skal kunne drive oppdrett, foredling og salg derfra.

Det har sikret seg langsiktige lisenser i kunstige innsjøer som er bygget for vannkraftproduksjon. En sjø er større enn Femunden eller over halvparten av Mjøsa. Her lever det allerede vill tilapia, og ifølge Høyum er det også plass til store forekomster av oppdrettsfisk uten at det går utover det naturlige miljøet.

Lokale eiere.

Planen er å produsere 40.000 tonn tilapia i året. I stedet for å investere i merder og annet utstyr til hele denne produksjonen, vil de inngå avtaler med lokale bønder om å bygge opp deler av driften. Bøndene står som eiere av hvert enkelt oppdrettsanlegg og blir ansvarlig for to tredeler av produksjonen. De har i sin tur gjort avtaler med Genomar om leveranser av fisk.

Produksjonen vil bety rundt 1500-2000 arbeidsplasser. All fisk som går ut fra Genomars anlegg håndfileteres før den pakkes og fryses inn før eksport.

- Hvorfor bruker dere ikke moderne maskiner?

- Marginene er små på tilapia. Det blir billigere med manuell kraft enn maskiner. Hver arbeider får en grunnlønn pluss en akkord for antall fisk de fileterer. De klarer ca. tre fisk i minuttet.

- Hva blir lønnen?

- Det vet jeg ikke, men tilapia er en lavkostnadsfisk med små marginer å gå på. Alle ansatte får ordnede forhold med opplæring og kontrakter, sier han.

Vokser superfort.

Ved siden av å være billig og nesten smakløs, vokser tilapiaen i rekordtempo. Allerede i juni skal de første fiskene være store nok for slakting og salg. Det første salgsstedet blir USA og Seattle. Der forhandler selskapet med store supermarkedskjeder om salg av fisken. USA er allerede storforbrukere av tilapiaen.

Genomar er også i forhandlinger med europeiske supermarkedskjeder, ifølge Genomar-sjefen. Mesteparten av fisken som selges her kommer fra Kina.

Fremtiden lys.

Høyum ser ikke de store utfordringene fremover.

- Jeg synes fremtiden ser lys ut. Etterspørselen øker, og med våre avlsmetoder kan vi garantere full sporbarhet av fisken. Det kommer mer og mer til å bli et krav. Genomar bygger på avl etter 20 generasjoners stamfisk. Det er ikke vanlig å kunne garantere sporbarhet, det er ikke uten grunn det heter «fishy business», sier han.

Høyum er ikke bekymret for å få solgt fisken, spørsmålet er om de får den prisen de vil ha. Ifølge Høyum har deres fisk produsert i rent vann og har mye bedre kvalitet enn Kinas, den bør derfor prises deretter.

Store deler av lakseoppdrettet har vært rammet av sykdommer og næringen er sterkt redusert. Høyum ser ikke noen tilsvarende fare for tilapiaoppdrettet.

- Men vi tar lærdom av det som har skjedd med laksen, blant annet ved at vi legger stor vekt på gode forhold for fisken i merdene. Dessuten er vi alene om å kontrollere anleggene i sjøen, sier han.

Eksportutvalget for fisk har åpnet kontor i Vietnam. En annen ukjent oppdrettsfisk er også er på full fart inn i våre butikkhyller. Pangasius heter fisken og kommer fra elveleiene i Mekongdeltatet. Her har blant andre John Fredriksens Marin Harvest etablert seg, og den norske fôrprodusenten Ewos. Eksportutvalget har imidlertid ikke satt i gang noen reklamekampanje for tilapiaen.

- Nei, det har vært stille fra den kanten, vi har ikke fått noe drahjelp, sier Høyum. Han mener likevel deres fisk er av langt høyere kvalitet enn pangasiusen.

- Se på miljøet og oppdrettet, og vurder selv, sier han.