En ny gullalder?

Knallharde klimakrav driver utviklingen av nye fornybare energiformer fremover i ekspressfart. På kort tid er flere hundre tusen arbeidsplasser skapt, svært mange flere kommer.

- Norge kan bli en storleverandør innen vindkraft til havs, sier leder av Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han får følge av leder for et av Norges to nye forskningssentre for vindkraft, seniorforsker John Olav Tande.

- Flere norske aktører har mulighet til å ta store markedsandeler. Dette kan bli en stor industri, sier han.

1000 milliarder.

På verdensbasis er vindkraft den hurtigst voksende energiteknologien målt i prosentvis økning i årlig installert kapasitet. EU planlegger å bygge ut offshore vindparker for 1000 milliarder kroner de nærmeste årene. Vindkraftindustrien har til nå skapt 400.000 nye jobber på verdensbasis, i fjor ble det investert for over 300 milliarder kroner i vindkraftprosjekter.

Utvikling av solenergi har også skapt en milliardindustri. Andre mer umodne teknologier innenfor fornybar energi er også på vei fremover. Det gjelder særlig utnyttelse av havstrømmene, bioenergi og jordvarme.

Felles for nesten all industri som er utviklet fra de nye, fornybare energiteknologiene er at de foreløpig ikke er lønnsomme. Samtidig er markedet stort fordi så mange land subsidierer de nye miljøvennlige energiene.

Kostnadsreduksjoner er for mange den største utfordringen og den største driveren. Både innen solenergi og vindkraft er prisene redusert betraktelig på kort tid, og kostnadsreduksjoner er den største utfordringen.

Kravene om et renere miljø gjør at en rekke land satser enorme summer i støtteordninger for å få fram industriene. Det skjer også.

Norge i bakleksa.

I Norge har det skjedd svært lite. Vi ligger langt nede på listen over land som backer opp de nye industriene. Selv ikke regjeringens løfte om innføring av grønne sertifikater for å få fart på utviklingen og bruken av «den grønne kraften» er gjennomført. Regjeringen lover riktignok at ordningen skal være klar ut på høsten - men det er etter valget og dermed tilsvarende lite å stole på annet valgflesk.

I utlandet popper det opp vindparker til lands og til vanns, i Norge er det foreløpig gitt konsesjon til en svært beskjeden utbygging. Det har ført til at norske selskaper satser i utlandet, der gode rammebetingelser gjør det lønnsomt. En rekke små selskaper i startgropa planlegger nå utesatsinger.

Stort potensial.

Forskere og næringslivsledere Gründer Økonomisk Rapport har snakket med er enige om at Norge på denne måten kan gå glipp av en gylden sjanse til å ligge i front i denne utviklingen. Ikke minst erfaringene fra oljeindustrien gir store fordeler i utvikling av de nye teknologiene. Samtidig gir den lange kysten store muligheter til å utnytte vind og bølgekraft.

I industrien er man svært optimistisk med hensyn til hva som kan skapes av nye arbeidsplasser i havet. På sikt skal alle oljeinstallasjonene demonteres, og man ser nå for seg gigantiske flytende vindparker til havs.

Dette blir stort.

- Dette markedet blir stort. Og Norge kan bli en storleverandør av vindkraft til Europa. Vi kan bygge ut vindparker i Nordsjøen og sende kraften til EU ved å bygge opp overføringsnett slik vi gjør med gass i dag.

Det sier sjefen for Norsk Industri, Stein Lier-Hansen. Han har bestilt en rapport fra SINTEF over hvor stor verdiskaping og hvor mange arbeidsplasser en satsing på fornybar energi vil utgjøre for Norge, og han har tro på at det kan bli mange.

En betydelig bransje innen fornybar energi begynner å ta form, med de store lokomotivene i spissen, og med store muligheter for små og mellomstore bedrifter innenfor nisjer og som underleverandører til lokomotivene.

- Et 100-talls norske bedrifter konkurrerer i dag om oppdrag til det globale vindkraftmarkedet, når vi tar med leverandørindustrien av forskjellige tjenester, sier Lier-Hansen. Han er svært bekymret over at ikke regjeringen gjør mer for å bygge ut denne industrien.

- Vi opplever en veldig frustrasjon fra bedriftene over at det nesten ikke er støtte å få til å utvikle prosjekter. Vi ser at spennende selskaper og gründere drar ut av landet og etablerer seg utenlands.

- Hva bør Norge gjøre?

- Vi har levert en omfattende rapport til oljeministeren med beskjed om at Norge har et enormt potensial innen offshore vindkraft og at vi kan satse på havvind som vår store eksportartikkel fremover. Men industrien er avhengig av en infrastruktur for store kraftoverføringer for å få det til, og det må myndighetene legge til rette for. Vi hadde også forventet et regelverk for hvordan overføringen skal skje. Men det har ikke skjedd noe som helst. Det er fortvilet, for her kunne norske selskaper ligget i tet, sier Lier-Hansen.

Han har ingen tro på at systemet med grønne sertifikater kommer på plass. Lier-Hansen mener det hadde vært mye enklere å innføre støtteordninger slik en rekke ­andre land gjør, først til investeringer og ­senere til produksjon.

Gigantmarked.

- Offshore vind er i sterk vekst. Landbaserte vindparker har vært den store satsingen. Av 120 GW installert vindkraft på verdensbasis er bare ett tonn offshore havvind. Men nå kommer den store satsingen, sier John Olav Tande, seniorforsker ved SINTEF Energiforskning og leder for Senter for Fornybar Energi

Frem mot år 2020 planlegger EU å bygge ut 40 GW offshore vind. Det tilsvarer et marked på 1000 milliarder kroner. Tyskland, Danmark og England satser allerede voldsomt. Tyskland har rundt 100.000 arbeidsplasser knyttet til vindkraftindustrien. Vindmøllene som bygges nå er fastmontert i bakken og skal stå nær land, mens flytende vindparker som kan ligge langt til havs er under utvikling.

Det er en investeringstung industri som bygges opp, og det er foreløpig bare en vindmølle å se flytende til havs. Verdens første flytende fullskala vindmølle ligger i Nordsjøen, ti km sørvest for Karmøy i Rogaland. Prøveprosjektet heter Hywind, og konseptet er utviklet av StatoilHydro i samarbeid med SINTEF. StatoilHydro satser 400 millioner kroner på utvikling og prøvedrift av vindmøllen, som gir en effekt på 2,3 megawatt.

Ifølge Tande koster det rundt 100 millioner kroner for en standard fire megawatt vindmølle montert til havs.

Dermed sier det seg selv at det er de store industrilokomotivene, som blir motoren i en slik utvikling, men de mindre bedriftene kan få store muligheter i nisjer og som underleverandørerer.

Selskaper med lang offshoreerfaring, som Aker Solutions og Nexans Norway, er allerede i full gang. Nexans er i dag dominerende på verdensmarkedet for sjøkabler, Aker Solutions satser på å utvikle understell til vindmøllene. Den gamle teskstilprodusenten Devold har slått seg opp på å «strikke» armeringer til rotorbladene til vindmøllene og sikret seg en stor markedsandel. Nykomlinger som det lille bergensselskapet Owec Towers har kommet langt med å designe fundamentene til offshore vindkraftanlegg.