En milliard til innovasjon

Det sier programansvarlig for Innovasjon Norges avdeling for forsknings- og utviklingskontrakter, Oddbjørn Clausen. Programmet har fått 330 millioner kroner i statlige midler som skal fordeles i 2009. Det tilsvarer investeringer i FoU-prosjekter mellom leverandører og kundebedrifter på nær en milliard kroner.

- Det er et godt signal fra regjeringen. Kriser som den vi har nå åpner for helt nye muligheter, og ny teknologi vil utvikles, sier Clausen. Det har aldri tidligere vært bevilget så mye fra Innovasjon Norges side til forskning og utvikling som nå.

Nødvendig partnerskap.

Investeringene er beregnet på både nye og allerede etablerte selskaper. For å få støtte, må to bedrifter gå sammen om et felles utviklingsprosjekt, for så å få statsstøtte til en tredjedel av utviklingskostnaden. Det er ofte et lite leverandørselskap i startfasen eller en gründerbedrift, som har utviklet ny teknologi og som trenger hjelp til å dra videre, samt en stor etablert bedrift som går inn i samarbeid om en slik utvikling.

Leverandørbedriften, som står for utviklingen, søker om statsstøtte, det vil si tilskudd hos Innovasjon Norge. For den lille bedriften vil dette utgjøre ca. 45 prosent av utviklingskostnadene.

Betingelsen for å få støtte til prosjektet er at det er noe nytt som er utviklet, at det er et internasjonalt marked som vil ha det og at det har mulighet til å bli lønnsomt. Kundene kan være både industrien og det offentlige. Helse- og sykehussektoren kan for eksempel være en sannsynlig kunde.

- Det hjelper ikke å komme med forslag til for eksempel en ny kjolebutikk, eller alminnelige tilpasninger. Dette må være noe genuint nytt og som er så bra at det har mulighet til å hevde seg internasjonalt, sier Clausen.

Raskere i mål.

- Erfaringene med dette programmet, som har eksistert i flere tiår, viser at samarbeid om å utvikle innovasjonsprosjekter gir de beste resultatene. Den store partneren er kjent i det internasjonale markedet og kan raskere dra prosjektet videre enn hva det lille selskapet kan gjøre. Samtidig er det store selskapet interessert i teknologien som utvikles, og blir gjerne en kunde når produktet er klart, sier Clausen.

Selskapene kan få fra et par millioner kroner og oppover. I 2008 var 18 millioner kroner den største engangsbevilgningen. Det betyr at selve prosjektet koster nærmere 60 millioner kroner, i og med at de to bedriftene også går inn med hver sin del av totalfinansieringen.

Målet til Innovasjon Norge er å bidra til at det blir utviklet en prototyp eller lignende som er klar for å selges i markedet. Rettigheten til det nye produktet er det den lille bedriften som får, den som utviklet den nye teknologien. Det store selskapet får fortrinnsrett til raskt å ta i bruk den nye teknologien.

Innovasjon Norge arrangerer møter der de små og nyutviklende bedriftene kan treffe store selskaper som StatoilHydro, Aker-systemet eller Tine. Nylig samlet et slikt treff, Innoteket, flere hundre deltakere. Det fokuserte på hvordan vi kan navigere oss ut av oljetåka, forbrukermakt og innovasjon i et internasjonalt perspektiv.

Olje og it.

Programmet har også sine satsingsområder. Mange av de som har fått støtte er knyttet til oljesektoren, mange er knyttet opp mot it og stadig flere utvikler nytt innenfor bioteknologi. Fornybar energi og miljøteknologi får også høy prioritet.

- I tillegg er forsvarsindustrien og helse satsingsområder. Vi jobber aktivt med helsedepartementet og inngår i en femårig avtale om satsing på næringsutvikling, der de blant annet skal fremme sine behov for ny teknologi og løsninger innen helsesektoren, sier Clausen.

Programmet har egne rådgivere og eksperter som går gjennom søknadene de får inn. Det lener seg også på råd fra store aktører i næringslivet når det gjelder hva det er viktig å satse på fremover, og hva som vil gi best uttelling i markedet. De trakk blant annet inn den økende knappheten på fornybar energi og større krav til etikk.

Oppegående.

Rundt 75 prosent av prosjektene som får støtte har vist seg teknologisk vellykket etter ti års drift. Da har de klart å utvikle en prototyp som er klar for markedsføring. Og 45 prosent av bedriftene som har fått støtte fra programmet har vært vellykkete, økonomisk sett etter ti år, ifølge Clausen.

- Det kan kanskje høres lite ut. Men husk at innen flere bransjer tar det minst ti år å utvikle et produkt. Innen biotek er det for eksempel en svært lang vei å gå, ikke minst fordi produktet som utvikles skal gjennom kliniske tester før det kan godkjennes, sier han.