Den neste storsatsingen: Jordvarmesenter

Selv om teknologiindustrien i byen går så det griner, mener styreleder for Kongsberg Nærings- og Handelskammer, Per Håvard Kleven at det er tiden for å planlegge for ytterligere utvikling og vekst. Han mener Kongsberg har alle muligheter til også å bli et senter for utvikling av jordvarme.

- Hva er vel mer naturlig enn å satse innen miljø og alternativ energi. Dette vil være driverne for mye av den teknologiske utviklingen i mange år fremover, sier han.

Kongsberg 2015.

Som styreleder i næringsforeningen arbeider Kleven med å utvikle forskjellige scenarier for Kongsberg fremover, og det er varmen i jorda langt under beina hans som står i fokus.

- Verdens energibehov øker kontinuerlig. Geometrisk energi representerer en energiform uten skadeeffekter på omgivelsene eller noen begrensninger. Det er heller ingen høy risiko for fatale konsekvenser ved uhell eller terrorangrep, sier han.

I jordas indre er det til enhver tid lagret energi i form av varme i tilstrekkelig mengde til å dekke behovet for alt menneskelig forbruk i overskuelig fremtid. Og hele tiden tilføres ny energi. I kjernen er temperaturen opp mot 8000 grader. I områder med hel jordskorpe, som i Norge, må man 6000 til 8000 meter ned for å kunne ta ut energi for anvendelse i dampkraftverk.

Jordas indre.

Kleven er på ingen måte den første som har kommet på at jorda er full av varme som kanskje kan utnyttes. I de delene av verden hvor varme masser er tilgjengelige oppe i dagen, som for eksempel på Island eller i California, produseres det betydelige mengder kraft ved å utnytte geotermisk energi.

Men ingen har forsket seg fram til en teknologi med så lave kostnader at energien fra jordvarmen ikke blir særlig dyrere enn energien fra områder med tynnere jordskorpe.

- Det er derfor jeg mener Kongsberg er et ypperlig egnet sted til å satse på dette. Svært få miljøer har like gode kompetansemessige forutsetninger som Kongsberg-industrien, både med hensyn til teknologi, systemutvikling og markedsorientering, sier næringslivslederen.

Hans idé er å ta kontakt med aktører med best kompetanse på sine felt, uansett hvor disse måtte befinne seg. Han viser til at boring på store dyp er NTNU, boreselskaper og boreutstyrsleverandører eksperter på, geologiekspertisen finnes hos SINTEF og NTNU i Trondheim, samt hos StatoilHydro, PGS og FMC. Løsninger for styring av elektrisk strøm finner man hos ABB Kraft, ABB Automasjon og transformatorbransje i Buskerud.

Kleven vil også hente ekspertise fra den industrien som i dag produserer energikrevende produkter, først og fremst bilindustrien. Her vil Think ha mye å bidra med, mener han.

Han ser for seg at det bygges opp et stort senter for dette, der kompetansen blant dem som skal arbeide med det blir det viktigste.

- Kongsberg-industriens viktigste utfordring i dag er å sikre seg de beste hodene innenfor ingeniør- og teknologifagene. Det blir enda viktigere fremover, og da blir det vår jobb å tilby betingelser som gjør at de vil komme hit, sier han.

Kleven ser for seg en by stappfull av høykompetente ingeniører. De skal han få tak i ved å tilby en spennende by med mye kultur, med tilbud om barnehager og internasjonal skole for ingeniører som kommer med familien sin. I stillingsannonsene skal det ikke bare stå en jobbeskrivelse, men også om en rekke andre tilbud til den som søker.

Milliardsatsing.

Et slikt senter vil ifølge Kleven koste store summer å bygge opp. Han ser for seg at det vil bli snakk om en milliardsatsing, spredt over flere år. Dette er ikke summer som kan betales av næringslivet eller politikerne i byen.

- Det er snakk om en satsing som vil få stor betydning for hele landet. Derfor må det bli snakk om store tilskudd gjennom statlige organer som for eksempel Innovasjon Norge, sier han.