Bremser ­hjertesvikt

Det sprøytes inn enorme summer for å finne ut hvordan kroppen vår kan fungere lenger. Forekomsten av hjertesvikt øker som følge av økt levealder og større overlevelse ved akutt hjertesykdom. Medisinell behandling av kronisk hjertesvikt har lenge vært i bruk for å bidra til at pasienter med hjertesvikt får et lengre og bedre liv. Mye er oppnådd de siste årene, og leveutsikten for pasienter med hjertesvikt er nesten doblet de siste 25 årene.

- Men på lengre sikt gjør noen av medisinene hjertet enda svakere. Vi mener vi har funnet ut hvordan det er mulig å bremse en slik utvikling. Det sier professor Finn Olav Levy ved Farmakologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Sammen med en gruppe forskere fra universitetet og nærliggende sykehus har han gjort funn som er så oppsiktsvekkende at Bio-Medisinsk Innovasjon, BMI, valgte å satse på å kommersialisere resultatene deres. Det fisjonerte ut prosjektet i et nystartet selskap, Serodus i 2008, og gikk inn med 100 prosent av aksjene. Etter hvert har forskerne kommet inn på eiersiden.

- Oi, vi fant løsningen! Vi hadde forsket innen feltet hjertesvikt i mange år, og det var utrolig flott å gjøre oppdagelsen. Levy gestikulerer med armene blant bøker og forskningsrapporter på sitt trange kontor mens han understreker at det de har kommet fram til er resultater av svært lang tids forskning.

Eksperimenthjerte.

Vi er på Farmakologisk Institutt, vegg i vegg med Rikshospitalet på Gaustad i Oslo. Professoren løper litt til og fra, og prøver å kombinere intervju med undervisning av tredje semesters medisinstudenter vegg i vegg. Lenger borte i korridoren ligger laboratoriene på rad og rekke. Her er blant annet prøver fra rottehjerter, hit kommer også prøver fra pasienter som har fått nytt hjerte og som har tillatt at det utslitte hjertet blir brukt i forskningsøyemed.

Forskernes hypotese er at et stoff som dannes i kroppen, serotonin, blir ugunstig for hjertet ved hjertesvikt. Løsningen er dermed å hindre det stoffet i å virke på hjertet. Dette har ikke vært forsøkt noe sted tidligere, og de norske forskerne regnes som verdensledende på området.

Det er nå åtte år siden Levy og forskerkollegaene hans gjorde oppdagelsen sin. De er fortsatt ansatt ved sine respektive universiteter, men de har alle gått inn som aksjonærer i Serodus. Levy har åtte prosent av aksjene, og gründerne har til sammen en fjerdedel av aksjene.

Det er BMI som hovedaksjonær som utvikler selskapet. De har leiet inn Levy som forskningssjef for at han skal drive det over i en kommersiell fase.

- Således har BMI svært mye å si for utviklingen av selskapet. Vi forskerne gjør oppdagelsen, mens de kommer inn med finansiell kompetanse og kompetanse på hvordan produktet vårt kan markedsføres og utvikles videre, sier han. Også Innovasjon Norge og Forskningsrådet har bidratt med penger til å drive forskningen og selskapet fremover.

Rottehjerter.

Oppdagelsen ble patentert, deretter startet en omfattende og langvarig forsøksperiode. Den første studien var på rottehjerter, og den ga svært positive resultater. Deretter kom turen til den første studien på mennesker. Før det skjedde, hadde BMI inngått et samarbeid med Glaxo Smith Kline, GSK, en av verdens største legemiddelprodusenter. GSK driver også med forskning rundt samme type forbindelser, og det var veldig interessert i de norske resultatene.

- Resultatene fra pasientstudien kom også ut med positivt resultat, men det var ikke entydig nok til at GSK vil gå videre med de millionene som må til for ytterligere utvikling. Bioteknologi er helt klart en risikobransje, du kan gjøre store funn, men det tar gjerne enormt lang tid før et produkt er ferdig og kan lanseres på markedet, sier Levy.

De prøver derfor nå å finne andre finansieringskilder. Neste fase innebærer videre utvikling av produktet før det til slutt må testes på flere tusen pasienter. Selskapet trenger åtte-ti millioner kroner til neste fase, og vil deretter invitere med seg større industriselskaper til den videre utviklingen.

- Det sier seg selv at Serodus ikke kan klare det på egen hånd, og at en større investor, som et stort legemiddelfirma, må inn på eiersiden, sier han. Det er imidlertid ikke professorens jobb å tråle verdens legemiddelselskaper på jakt etter interesse.

- Jeg overlater den finansielle delen av det til de som kan det og konsentrerer meg om å utvikle resultatene våre, sier han.

Senter for hjertesviktforskning.

Levy mener grunnen til at de norske forskerne er så langt framme på dette området er at de dannet et samarbeid der hver enkelt stilte opp med mangeårig spisskompetanse fra sine områder. Samarbeidet er nå formalisert i Senter for hjertesviktforskning, og flere av de som er med her står også som aksjonærer i Serodus.

Dersom Serodus kommer i mål med sitt produkt, mener Levy pasienter som rammes av hjertesvikt kan leve mye lenger enn i dag.

- Det er vanskelig å angi slikt akkurat, men i forhold til for 20 års tid siden vil nok levetiden dobles, sier han.

Levy sier han er glad for støtten de har fått fra Innovasjon Norge og fra Forskningsrådet og at det er nødvendig i startfasen. Da er det naturlig nok ikke mulig å få med seg investorer.

- Det som ikke er så bra, er at Forskningsrådet i for stor grad bevilger penger gjennom forskjellige programmer, istedenfor å støtte opp under god forskning mer generelt. Det er faktisk ikke sånn at det går an å bestille en medisin mot hjertesvikt. Det må være omvendt, man må i større grad støtte de forskerne som gjør god forskning uavhengig av felt, og så vil de spennende og kommersielt interessante resultatene dukke opp, sier Levy, og haster inn til studentene sine igjen.