Bølgekraft med ny vri

I over 20 år har eksperimenter med å utnytte bølgekraften vært prøvd ut med vekslende hell, utfordringen har først og fremst vært å gjøre kraften lønnsom.

Knapt tre år gamle Langlee Wave Power er etablert av gründeren Julius Espedal. Med 700.000 kroner i egenkapital etter salg av et annet lite selskap han hadde bygget opp, har han utviklet et nytt konsept for å utnytte bølgekraften.

- Det er utrolig store krefter i havet, men ingen har fått det til, sier han, og viser fram en modell av det som kan bli kimen til et nytt vannkrafteventyr. Sammen med to andre ansatte har han kontor i et kontorfellesskap i Asker, der det hele utvikles.

Bølgekraft under vann.

Modellen hans er en konstruksjon med fire bein bundet sammen i en firkant og med vertikale paneler under vann som fanger bølgebevegelsene. I full størrelse skal beina være 13 meter høye med en diameter på 2,5 meter og med 25 meter mellom hvert bein. Konstruksjonen skal flyte i vannet, samtidig som den forankres til sjøbunnen.

Den skal tåle opp til 15 meter høye bølger, men vil ha størst effekt ved to til fire meter høye bølger.

Ifølge Espedal har alle som har prøvd å utnytte bølgekraften konsentrert seg om kraften fra den delen av bølgen som er over vann, bølgetoppene. Ingeniøren viser til at de største kreftene bølgen skaper er under vann, så der bør kraften tas ut.

Frir til vindmøllene.

Espedal mener han har en gylden sjanse til å realisere prosjektet gjennom å henge seg på de planlagte vindparkene til havs. Når offshore vindparkene bygges ut, må det også bygges en infrastruktur av kraftkabler mellom vindmøllene og kabler til anlegg på land.

Disse mener Espedal det vil være mulig å utnytte ved at bølgekraftverkene hans plasseres mellom vindmøllene. Således sparer han seg for store ekstra kostnader, og havet blir ikke fylt opp av kabler i alle retninger.

Kapitalen hans har i stor grad gått til å engasjere offshoreselskaper med å designe og videreutvikle konseptet. Han har også dratt nytte av erfaringer fra bølgekraftmiljøet ved Aalborg universitet, der modellen er testet.

Enova-avhengig.

Planen er nå å bygge en prototype og teste den ut i havet utenfor Jomfruland. Det er samme område som Fred. Olsen har prøvet ut sine forskjellige bølgekraftmodeller.

For å kunne realisere byggingen, som vil koste 43 millioner kroner, er Langlee Wave Power avhengig av støtte fra Enova. Ifølge Espedal var det stor interesse fra britisk hold for å sponse testanlegget, men da også Enova viste interesse, valgte gründeren å holde seg i Norge.

- Nå håper vi på et ja fra dem, sier han.

Selskapet vil markedsføre seg så fort testanlegget virker. Da går turen til Storbritannia, der støtteordningene er svært gode, med en støtte på tre kroner per produsert kwt, noe som ikke finnes i Norge.

Konkurransedyktige.

Espedal mener det lar seg gjøre å redusere kostnadene ved produksjonen med minst 50 prosent på kort tid. Da vil det bli billigere å produsere bølgekraft enn for eksempel vindkraft.

Langlege Wave Power har allerede sikret seg interesse fra energihungrige Tyrkia. De har signert en avtale med et stort tyrkisk energiselskap om å levere bølgekraftverk til dem på lisens. Tyrkerne skal bygge bølgekraftverk for en milliard kroner, avtalen vil sikre nordmennene inntekter på 90 millioner kroner over noen år.

I Skottland satses det voldsomt på å utvikle de nye energiformene. Det konkurreres blant annet om lisenser til å bygge vindparker til havs, blant annet på det gamle oljefeltet Beatrice. Her ser Langlee Wave Power for seg de helt store mulighetene ved å komme inn med sin bølgekraftteknologi.

Nye Statoil?

Espedal mener bølgekraftindustrien kommer til å bli en stor industri globalt, og hans mål er å selge komplette bølgekraftsystemer til et verdensmarked.

- Vi tar mål av oss til å bli en stor aktør. Utfordringen er å tenke stort nok. Husk Statoil var også små når de startet, sier han.