Vi må senke dødeligheten

Av ti nye produkter som lanseres, er gjerne ikke mer enn ett eller to tilbake når det har gått et års tid. De øvrige har avgått ved døden.

Sjur Dagestad etterlyser en doktor Semmelveis i norsk innovasjonsforskning, med henvisning til legen som fikk ned dødeligheten på fødestuene gjennom å pålegge sine kolleger å vaske hendene.

Frakkeavklederen

Dagestad er professor II i innovasjon ved NTNU i Trondheim, og driver i tillegg innovasjonsselskapet Innoco AS. Han har gjort temaet til et av elementene i innovasjonsfaget sitt på universitetet.

- I bunnen av de aller fleste mislykkede innovasjonsprosjekter ligger dårlig markedsarbeid. Alle vet at et velfungerende produkt ikke selger hvis det ikke er tilpasset et marked, men likevel er dette en feil som svært mange gjør.

- Fordi?

- Fordi vi mennesker liker å omgås andre som ligner oss selv. Er du en teknologifreak, har du sannsynligvis mange likesinnede i omgangskretsen. Går du til disse med din nye oppfinnelse, er sjansen stor for at mange deler din entusiasme. Det er mennesker som sier at de gjerne vil kjøpe den automatiske frakkeavklederen du har laget, den som kommer ned fra taket, hekter av deg frakken, lagrer den der oppe til du trenger den og koster 23 000 kroner i utsalg. Hvis du holder «markedsundersøkelsene» dine på et slikt nivå, kan du få et problem.

Farlig

En annen farlig felle, påpeker Dagestad, er å lansere et produkt ut fra bare én idé. Den geniale tanken, den som slår ned i form av en lyspære som plutselig tennes i mørket, gir jevnt over svært dårlige odds for suksess.

- Svakheten er at innovatøren bare har én tanke i hodet. Mulighetene for å lykkes er betraktelig mye bedre dersom problemet man håper å løse kan løses på flere måter. Da har innovatøren valgmuligheter. I en verden av valg vil noen løsninger være bedre enn andre, og kanskje kan to løsninger settes sammen til tredje som er bedre enn begge de foregående. Sitter du med bare én idé, er det mye vanskeligere å komme ut av et eventuelt blindspor.

Marked og teknologi

To grep som øker sjansene for at et produkt skal vise seg levedyktig, er å ta utgangspunkt i eksisterende markeder og eksisterende teknologi, påpeker Dagestad.

- Hvis vi sammenligner med «den lyse ideen», så blir sjansen for å lykkes mangedoblet dersom innovatøren tar utgangspunkt i et behov som allerede finnes. Utgangspunktet kan være et populært produkt som har begrensete bruksmuligheter, og hvor en innovatør kan muliggjøre bruk i nye situasjoner. Eller kanskje oppstår behovet når myndighetene kommer med et påbud som krever nye, praktiske løsninger for at påbudet skal være mulig å etterleve.

Et annet relativt sikkert grep er å bruke kjent teknologi på nye områder.

- Jeg pleier å bruke dampmaskinen som eksempel. Den sto og pumpet vann ut av de engelske kullgruvene i 75 år, før en smart sjel fant ut at det gikk an å plassere den som motor i en båt. Teknologien eksisterte, og den var en suksess mer eller mindre fra første dag. Innovatøren slapp å bruke tid og krefter på prøving og feiling, for dette var utstyr som hadde vært utviklet gjennom mangfoldige tiår, sier Sjur Dagestad.