Helt MAD

Maboubi, som i sin tid grunnla Bagel- and Juice-kjeden, er overbevist om at sunnhetsbølgen bare så vidt er begynt, og at hvetegress-juice har en stor fremtid i Norge. Derfor har hun sørget for å være først på markedet med en hvetegress-shot – dvs 30 ml med presset hvetegress.

Jeg sikter meg inn på markedet av vanlige mennesker som ønsker å leve litt sunnere, og ikke til helsekostsegmentet. Juicen selges i vanlige kaféer, i alle utsalgene til Baker Hansen og Bagel and Juice. Den blir ferskpresset i kaféen mens du venter, og koster ikke mer enn 26 kroner. Jeg vil skape en vane, folk skal gå inn og ta seg en shot daglig. Det skal ikke koste for mye, og den skal være lett tilgjengelig, sier hun.

- Dere er ikke de første ut på sunnhetsmarkedet. Er dette nok en mirakelkur mot alt?

- Langt ifra! Vi markedsfører oss ikke med at vi kan behandle kreft eller noe sånt. Men hvetegress inneholder utrolig mange sunne stoffer, det er godt påvist, og det gir fantastisk med energi. Og prisen er lav, for råvaren er dyr. Jeg regner ikke med å få overskudd på dette før om to år. Etter hvert tror jeg dette vil bli – ikke en trend, for det er et for svakt ord – en del av en livsstil hvor alle har hvetegresspressere på kjøkkenbenken, slik vi har espressomaskiner i dag.

Flere galskaper

Mahboubi og hennes partner Mojgan Heydari har kalt hvetesselskapet MAD with Wheat Grass, og det er ikke det eneste selskapet med galskap i selskapsnavnet. Sammen har de også MAD with Sailing etter en halvannet års seiltur havveis rundt jorda, og et selskap de har kalt MAD with Ideas. I tillegg kommer Mahboubis gamle selskaper American Bagel Company – som er et bakeri – og baren Mabou. Bagel and Juice har hun solgt seg ut av for flere år siden.

- Hva ligger i dette MAD-konseptet?

- Det står for make a difference og betyr kort fortalt at jeg vil gi noe tilbake til samfunnet, social responsibility, om du vil. Jeg har vært gründer i mange år, og vet at jeg kan lykkes med nye ideer, men på et tidspunkt følte jeg at jeg måtte videre og gjøre noe som også kommer andre til gode, sier Mahboubi, som er oppvokst i Iran og USA og kom til Norge som 21-åring.

Mens hvetegresskonseptet skal gi oss alle mer sunnhet, er de andre MAD-selskapene mer rettet mot hjelp til selvhjelp til grupper med særlige behov. Som innvandrere er Mahboubi og Heydari opptatt av at innvandrerkvinner flest må integreres i samfunnet og greie seg selv. MAD with Ideas ble startet for å hjelpe underpriviligerte – folk som gjerne vil starte egen virksomhet, men ikke får det til, eller de som startet har en virksomhet, men ikke får det til å lønne seg.

Treig respons

De to iranskfødte kvinnene tok kontakt med NAV for å finne 20 kvinner som hadde et sterkt behov for å jobbe, men som ikke visste hvordan de skulle få det til.

- Vi er ikke interessert i de arbeidssky, men de som brenner av tiltakslyst og har skjulte ressurser. Jeg tror den beste formen for integrering og suksess i det nye samfunnet kommer hvis du eier noe selv. Da skjønner du hva slags regler som gjelder, og du betaler skatt. Der er sånn du føler du har ansvar, for selskapet og hele samfunnet som du er en aktiv del av. Etter hvert så vi for oss at kvinnene kunne bli medeiere i vårt selskap og bli instruktører hos oss mens de drev sine egne selskaper. Ideen er at innvandrerkvinner vet hvordan andre innvandrerkvinner har det – hva de forstår og ikke forstår, hva de kan og ikke kan. Hva som hindrer dem – og hvor de kan hente sin styrke.

For å finne slike kvinner, gikk vi til NAV. Vi hadde ca. 65 telefonsamtaler og fikk til slutt et møte med dem, men det skjedde ingen ting. Jeg synes jeg kunne bruke tiden min på en bedre måte enn disse samtalene, så da droppet jeg det. Gang på gang fikk vi høre at de ikke kunne gi oss noen penger. Men vi spurte ikke om penger! Vi skal lønne oss selv. Det vi trenger, er kvinner som vi kan hjelpe til å bli gründere.

- Kunne dere ikke bare gått utenfor NAV? Avertert i aviser eller lignende?

- De kvinnene vi ønsker å hjelpe går jo på ulike former for offentlig stønader, f eks arbeidsledighetspenger. De kan miste det hvis de går på kurs uten at det er avtalt med NAV, sier Mahboubi.

Non profit er useriøst

MAD with Ideas ble startet som non profit-organisasjon, men hvetegresset er et vanlig selskap. Mahboubi forteller at hun første hadde tenkt å gjøre også hvetegress-selskapet til non profit og kjøre alt overskuddet over i arbeid med innvandrere, men ble frarådet det av flere personer næringslivet.

- Non profit kan lett virke useriøst. Det er så mange tvilsomme aktører på det markedet, fikk vi høre. Men ingen kan jo hindre oss i å gjøre akkurat hva vi vil med overskuddet! Jeg har overført 500 000 av overskuddet fra Mabou og American Bagel Company til veldedige formål de siste to årene, sier Mahboubi.

Hun og Heydari innledet MAD with Ideas-virksomheten i Buenos Aires i 2008 til 2009.

- Jeg var så skuffet over at jeg møtte så lite interesse i Norge og hadde et slikt behov for å komme meg av gårde og gjøre noe annet. Så jeg fikk med meg Mojgan, vi dro ut på langtur. Båten het selvsagt MAD.

Turen gikk bl.a. til Karibien, hvor MAD with Ideas utfoldet seg på hver øy de var innom. Noe eksempler: På Bequi fikk de kontakt med en prest som drev barnehjem for funksjonshemmede barn. De laget julaften for alle båtene som lå til i havna, og solgte gløgg og annet godt – overskuddet gikk til barnehjemmet. På Union Island hjalp de en kvinne til å starte et bakeri. På Tonga fikk en far og hans datter hjelp til å starte en bedrift for både å importere og produsere skipsflagg til bruk i ulike farvann.

- Det lyder bra, men det er smått. Hvorfor starter dere ikke en ordentlig velgjørenhetsvirksomhet med litt størrelse på, med en masse imponerende samarbeidspartnere – slik at dere lettere blir tatt seriøst?

- Fordi det har jeg prøvd, men da går det som med NAV. Møte på møte, og lite blir gjort. Det passer ikke for meg. Jeg har hatt den samme erfaringen med FN-organisasjonen UNDP. De var riktig positive, men jeg fikk ikke helt forståelsen av hva de kunne bidra med. Jeg tror ikke på store prosjekter, men på prosjekter hvor man selv kan engasjere seg og se at det faktisk kommer noe ut av det, sier Mahboubi. Hun mener det er noe enhver person med litt suksess kan gjøre henne etter.

- Det er så mange som forteller meg at jeg skulle gjerne ha gjort det samme, men jeg har så mange forpliktelser. Jeg er ikke alltid så sikker på det, sier hun.

- Vi trenger ikke større leilighet, så hus, fritidsbolig, så større hus, osv, osv. Vi kan greie oss uten større bil. Jeg tror mange av oss kan prioritere litt annerledes.

Denne artikkelen sto på trykk i papirutgaven av Ukeavisen Ledelse nr 31 2012. Er du ikke abbonent på Ukeavisen Ledelse kan du prøve 4 uker gratis ved å registrere deg her.