Sykepleierens nye IT-hjelper

Hospital IT har akkurat startet et treårig prosjekt for å utvikle et helt nytt dataprosjekt innen hjemmesykepleien. Målet er å bygge opp en datatjeneste for en hjemmeværende pleietrengende for at vedkommende skal fungere bedre hjemme og dermed holde seg lengre tid borte fra sykehus eller annen institusjon.

Prosjektet utvikles sammen med Lovisenberg sykehus og fire bydeler i Oslo. Ved samarbeidet med Lovisenberg og Oslo kommune får selskapet støtte fra Innovasjon Norge. De får også støtte fra Norges forskningsråd og fra et EU-program. EU-programmet omfatter et samarbeid med VU Amsterdam Universitet og VTT Finland. Prosjektet skal prøves ut både i Oslo og i Amsterdam og Helsingfors.

Data-coach

Flemming Hegerstrøms idé er å utvikle et dataprogram som skal skape kommunikasjon mellom den pleietrengende og hjemmesykepleien eller andre innen det offentlige.

Bitte små fastmonterte sensorer i leiligheten, på badet, i kjøleskapet, på soverommet og på pasienten selv skal hele tiden gjøre det mulig å få informasjon til en sentral om hva den enkelte foretar seg.

Dersom den syke eller gamle ikke har åpnet kjøleskapet og spist på en stund, vil dette fremgå av informasjonen. Dersom vedkommende kanskje har falt eller ikke har stått opp, vil det gis beskjed om det.

Dataterminalen skal ha et kamera fastmontert, slik at pasienten kan få opp et bilde av sykepleieren i hjemmesykepleien som den syke snakker med. Datamaskinen får også et spesielt program som innebærer at det hver morgen når maskinen slås på kommer opp et program med spørsmål om hvordan man har det, om man har sovet godt, er svimmel, kvalm, sulten osv. Her er det meningen at pasienten skal kunne svare på skjermen med et lett trykk med fingeren på hvert spørsmål.

- Og hvis man krysser av på alle spørsmålene, hva skjer da?

- Ja, det er jo opp til hjemmesykepleien å reagere, sier Hegerstrøm. Da skal de ha dannet seg et godt bilde av hvordan pasienten har det.

«Gå en tur»

Datagründeren har også planer om å utvikle et nytt slags dataspill for pasienten. I spillet skal det bygges opp en figur som skal virke som en trener eller coach for pasienten. Coachen får inn all informasjon fra sensorene, og den skal komme med forslag til hva pasienten kan gjøre ut fra informasjonen.

Dersom sensoren, som er plassert utenfor huset, fanger opp at det er sol ute, vil den si at det er pent vær og foreslå en liten tur ut. Dersom pasienten for eksempel har diabetes og spiser for mye, vil coachen bli tykkere og vil da foreslå en magrere kost eller trening eller annet som er gunstig for å bekjempe diabetes.

- Visjonen er å utnytte all moderne kommunikasjons- og datateknologi til å utvikle helt nye samhandlingsmodeller i helsetjenesten, sier Hegerstrøm. Dette skal gi bedre pleie og økt trygghet for den enkelte hjemmeboende og skal gjøre det mulig for eldre og pleietrengende å bo hjemme lenger.

- Det er spesielt viktig for kronisk syke, som ofte kalles svingdørspasienter. De vil kunne få hjelp og informasjon som gjør at de slipper å ta turen ut og inn på sykehuset, ikke minst om riktig bruk av medisiner. Det gir mer trygghet for den enkelte, og det vil kunne gi samfunnet store besparelser, sier Hegerstrøm.

Innovasjon Norge

Hegerstrøm regner med at de har brukt nærmere 30 millioner kroner på å utvikle teknologien. De kommer til å bruke mye mer på å utvikle systemene til hjemmetjenesten. Selskapet er ifølge ham helt i front i verdenssammenheng innen dette området.

Prosjektstøtten fra Innovasjon Norge er på ca. sju millioner kroner samt garanti for risikolån på fire millioner. Støtten forutsetter at selskapet stiller opp med like mye og at Lovisenberg sykehus stiller opp med sin del.

- Det var utrolig viktig, vi hadde ikke klart dette på egen hånd, sier Hegerstrøm. Prosjektet skal gå over tre år og 20 pasienter i hver av de fire bydelene skal være med. Samarbeidet med universitetet i Amsterdam innbefatter også at dataprogrammet prøves ut på pasienter der. Det er ifølge datasjefen friskere pasienter enn de i Norge, dermed vil samarbeidet gi dem bred erfaring.

- Dette er morgendagen. Mye mer bruk av datateknologi vil gjøre store forandringer i helsesektoren, sier han

- Jeg tror at økt bruk av datateknologi i helsesektoren har et veldig stort potensial, og her er vi i tet. Ikke minst vil det bli viktig på småsteder der det er lang vei til sykehus og helsetjenester, sier han.

Hegerstrøm er ikke redd for at datateknologien vil ta over for de menneskelige hjelperne i helsesektoren og la syke og gamle bli sittende hjemme alene med datamaskinene.

- Dette vil gi bedre informasjon begge veier, og det vil være til stor hjelp for begge parter, sier han.