Sulten løvinne
Nå er suksessen sin egen sjef - som regissør, koreograf, plateselskapssjef, designer, stylist og manager for virksomheten sin: seg selv.
Popstjerne Mira Craig er produktet - en bjeffende, heklende rumperister som skrev historie da hun stagedivet rett i betongen i Oslo Spektrum.
Nå krasjlander hun ned på restaurantstolen og river til seg en meny, fortsatt med pustevansker etter 15 minutters forsinkelser.
- Gründer, ja, det var en fulltreffer, jeg kan jo absolutt klassifiseres som det, sier popstjernen som nå også vil være gründer av ny filmsjanger.
Sjefen i dyreriket
Mira spaner rastløst etter en servitør, det gjelder å få fôret brennkvikt på bordet når dette dyret er sulten.
Det er nemlig hva vi har med å gjøre, informerer Mira om i sin siste single «Leo.» I videoen ser vi stjernen og hennes huledansere i primitiv kamp om kjøttstykkene mens hun serverer følgende beskjed:
«Dangerous kittycat, watch that pussycat. I'll get ya, I'll eat you up if I want to. Queen of the jungle, I'm a beast.»
Nå har jungelens dronning peilet seg inn på oksecarpaccio - rått oksekjøtt. Servitøren prøver å forklare at middag ikke serveres før etter 16.00.
- Men dere har råvarene, ikke sant?
Servitøren skvetter inn på kjøkkenet og returnerer med oksecarpaccio. Man tirrer ikke en sulten pus, og Mira kan forretninger.
- Jeg blir nesten aldri mett, sier Mira og går opphisset løs på fangsten. - Får jeg ikke næring, har jeg ikke energi. Her om dagen spiste jeg tre forretter, så hovedrett, og så en forrett til dessert. Det var før et show, magen bare hang ut. Nei, uff, jeg vil ikke høres grisk ut.
Men det er nettopp den glupske appetitten Mira takker sin suksess for:
- Man må alltid være hungry, sier Mira, som veksler mellom engelsk og norsk når hun snakker. - Når man slutter å være sulten, blir man lat og prestasjonene blir dårligere.
- Er det med råvarene trikset ditt?
Mira ler, men summerer samtidig opp kjernen i sin forretningsfilosofi:
- Når man selv strekker seg for å yte optimalt og være profesjonell, forventer man det samme av andre.
For Mira har jobbet hardt og lenge for å komme dit hun er i dag. Og hun skal gjøre det på sin egen måte.
Made by Mira
Når man selger seg selv, blir det nemlig ekstra viktig å være en «DIY-musiker» som gjør alt selv med full kontroll, forteller hun. Plateselskapet hennes heter «Homemade records» - og det er Mira i et nøtteskall.
Mira hekler og syr rundt 75 prosent av klærne selv. Sangtekstene skriver hun for hånd og skanner inn på platecoveret - alt skal være hjemmelaget, Mira-laget.
- Er det viktig å ha full kontroll, trekke i alle trådene?
- For meg er det viktig, for det kobler sammen meg som artist og som person. Jeg selger meg selv som vare, og da er det avgjørende at alt jeg gjør som artist, må jeg kunne stå for som person. Da må jeg ikke bli formet utenfra. Derfor er jeg nøye med kontroll på bilder og sitater.
Hennes viktigste forretningsstrategi er å være seg selv. Ellers blir hun fanget i et bilde som en annen person, og det blir vanskeligere å følge opp, sier hun.
- Mange ler seg i hjel av ting jeg gjør. På et coverbilde har jeg tegnet japansk tekst i ansiktet, det er dritkult. Folk sier «du kan ikke gjøre det der», men det er min greie. Jeg har tegnet «greiner» på øyenbrynene, det ser ut som antiloperevir. Jeg tegner på meg fregner. Hvorfor? Vet da faen. Å tegne på meg selv, er min greie.
- Mange ganger får jeg høre fra folk at det og det blir teit, men det gir jeg faen i. Det er som å si til en kunstner «du bør justere litt der og bruke den fargen der» om bildene deres. Jeg er en kunstner.
Ny filmsjanger
- Løven er et godt bilde på meg som person og forretningsdame, sier Mira og tilføyer at stjernetegnet hennes er løve.
- Jeg er sjef i mitt eget dyrerike. Jeg tar råd fra andre, men det er jeg som bestemmer.
Mira har studert de juridiske sidene ved platebransjen siden hun var 15 år, og fikk en tykk lærebok av sin amerikanske far som er menneskerettighetsadvokat.
- Min juridiske kunnskap har vært en avgjørende faktor for suksessen min, sier en nå malende Mira og knekker et blåskjell fra sin neste rett.
Fordelen med å trekke i alle tråder er at hun får det som hun vil - ulempen er at tiden ikke strekker til, sier den glupske damen, som nå vil satse på flere ting, som klær og modelloppdrag. Nå snuser hun på fabrikker i Brasil og Asia som kan produsere heklete Mira-truser. Men det er langt fra alt.
- Jeg skriver to filmmanuskripter på engelsk. Jeg begynte da jeg var 17 og har lest en haug bøker om hvordan man skal gjøre det.
Det er snakk om et nytt konsept - en ny sjanger - kan Mira avsløre:
- Som for eksempel dogmekonseptet vil den ha visse regler, og vil være en blanding av «roleplaying,» «invisible theater» og «dares» - altså utfordringer, sier hun kryptisk uten å ville røpe mer.
Manager har hun ikke hatt siden bruddet og krangelen om honorering og bookinger med manager Merete LaVerdi, noe som ble brettet ut i avisene.- Vil man satse utenlands, er manager en fordel, men i Norge klarer jeg meg helt fint uten, mener hun. Eneste støttespillere er Bonnier Amigo, som hjelper med promotering og distribusjon, mens bookingbyrået Atomic bistår med booking av konserter og events.
- Dette vil jeg bruke livet mitt på - det er snakk om liv og død for meg - en sterk motivasjon, sier Mira, som har høstet to Spellemann-nominasjoner.
