Rørentuasiast finner nye markeder
Med rørleggerutdanning fra den nyåpnede Sogn Yrkesskole startet han eget firma under navnet Stako AS i 1972. Dette ble et av Norges første høytrykkspylefirma.
Enger sørget for å få tak i det nyeste utstyret på markedet og tok dermed innersvingen på sine rørleggerkolleger som fortsatte med stakefjær. Han ble ikke så populær i bransjen, men med god hjelp av en helsides artikkel i Aftenpostens aftenutgave sikret han seg mange og gode jobber i flere år.
Teknisk innsikt
Enger har alltid hatt interesse for teknikk, og kom raskt inn på renovering av vannledninger. Han så tidlig at ledningsnettet måtte vedlikeholdes dersom det ikke i løpet av noen år skulle bryte sammen. Den samme innsikten hadde ledningsansvarlige i Oslo og Bærum kommuner, og dermed var Enger igjen på rett sted til rett tid. Kommunene var fulle av rørledninger som var dårlige av korrosjon og alder, og han begynte med å rense ledningsnettene.
Han var også en av de første i Skandinavia som satset på gravefri ledningsrenovering med inntrekking av PE-rør, og er utvilsomt en ekte pioner.
Men bak metodeutviklingen og fandenivoldske innstilling til alltid å gjøre utstyret litt bedre, overbeviste han ledningseiere til å "sprenge grenser". Enger hadde i flere år lekt med tanken om å kunne sprøyte et innvendig belegg i vannledningen i stedet for å trekke inn en polyetylenslange. Og etter seks års eksperimentering ble det første prøveprosjektet utført i 1988,
70 km renovert i Norge
Siden den spede begynnelse i 1988, er det utført ca 70.000 meter med epoksy og PU belegg i Norge. 96 % av dette er utført på vannledninger av stål / støpejern, mens kun 4 % er utført på rør av asbest-cement (AC-rør). Dette er oppsiktsvekkende, fordi det var sterkt fokus på AC-rørene på 1970- og 80-tallet. Av helsemessige grunner var det viktig med en raskere utskiftingstakt av disse rørene. Likevel er det et trist faktum at mange nordmenn fortsatt forsynes av drikkevann gjennom AC-rør. Bare 20 % av disse rørene har innvendig beskyttelse av rørveggen.
Teknologi-utvikling
I Storbritannia startet belegging med sementmørtel på 1930-tallet. Epoxy, godkjent for kontakt med drikkevann i vannledninger, kom på markedet ca 50 år senere, og fra årtusenskiftet er det Polyuretan som har vært dominerende. Hovedprinsippet med belegging er å forsegle vannet fra rørets overflate, for å stoppe korrosjon, samt å bedre vannkvaliteten, samt å tilføre styrke til røret med en beleggtykkelse på ca 3 mm.
- Med mange års beleggingserfaring, en formidabel utstyrsutvikling og ikke minst ekstremt engasjerte enkeltpersoner, kan ledningseiere i dag tilbys en meget god og effektiv NoDig-løsning for vannledninger, mener Enger, som mener at hans egne mannskaper i NCC har et godt grep og gode rutiner for gjennomføring av vannrenoveringsprosjekter.
Herdetiden
- En av fordelene ved produktet er utvilsomt herdetiden. Samtidig er herdeprosessen nådeløs. Vi må gjøre tingene riktig for å unngå dobbeltarbeid, understreker Enger.
Vi har i dag kommet så langt at vi vil sprøyte ledninger uten å legge provisorisk vann. Nå kan vi snart gjennomføre hele operasjonen i løpet av et døgn, inklusiv kloring og rengjøring. Selve herdeprosessen er gjennomført på 10 minutter. Vi kan kjøre tv-kontrollen umiddelbart etter sprøyting for å kontrollere jobben, forklarer entusiasten Enger.
Normalt belegges rørene med en tykkelse på mellom 2,6 til 4 millimeter, og et PU-belagt rør blir et tilnærmet nytt rør, hevder Enger. Levetiden på PU-liner er mellom 50 og 100 år, mens garantien følger de vanlige normene for bygg og anlegg.
- I fjor ble det omsatt for om lag 400 millioner kroner med de ulike NoDig metodene i Norge, men det er klart potensialet er betydelig høyere, sier Enger.
Politikerne må våkne
- Det er foreløpig ikke stor nok politisk evne, eller vilje til å se at støpejern og duktile rør forringes i norske kommuner, hevder han, men Enger vet at rørene en dag klapper sammen. Det blir mye bråk når folk mister vannet eller får dårlig vannkvalitet i springen. Det kan bli en kostbar affære for kommunene, men ved å benytte moderne NoDig-metoder kan det spares betydelige beløp i denne prosessen, påpeker Enger.
Enger sørget for å få tak i det nyeste utstyret på markedet og tok dermed innersvingen på sine rørleggerkolleger som fortsatte med stakefjær. Han ble ikke så populær i bransjen, men med god hjelp av en helsides artikkel i Aftenpostens aftenutgave sikret han seg mange og gode jobber i flere år.
Teknisk innsikt
Saken fortsetter under annonsen
Enger har alltid hatt interesse for teknikk, og kom raskt inn på renovering av vannledninger. Han så tidlig at ledningsnettet måtte vedlikeholdes dersom det ikke i løpet av noen år skulle bryte sammen. Den samme innsikten hadde ledningsansvarlige i Oslo og Bærum kommuner, og dermed var Enger igjen på rett sted til rett tid. Kommunene var fulle av rørledninger som var dårlige av korrosjon og alder, og han begynte med å rense ledningsnettene.
Han var også en av de første i Skandinavia som satset på gravefri ledningsrenovering med inntrekking av PE-rør, og er utvilsomt en ekte pioner.
Saken fortsetter under annonsen
70 km renovert i Norge
Siden den spede begynnelse i 1988, er det utført ca 70.000 meter med epoksy og PU belegg i Norge. 96 % av dette er utført på vannledninger av stål / støpejern, mens kun 4 % er utført på rør av asbest-cement (AC-rør). Dette er oppsiktsvekkende, fordi det var sterkt fokus på AC-rørene på 1970- og 80-tallet. Av helsemessige grunner var det viktig med en raskere utskiftingstakt av disse rørene. Likevel er det et trist faktum at mange nordmenn fortsatt forsynes av drikkevann gjennom AC-rør. Bare 20 % av disse rørene har innvendig beskyttelse av rørveggen.
Saken fortsetter under annonsen
Teknologi-utvikling
I Storbritannia startet belegging med sementmørtel på 1930-tallet. Epoxy, godkjent for kontakt med drikkevann i vannledninger, kom på markedet ca 50 år senere, og fra årtusenskiftet er det Polyuretan som har vært dominerende. Hovedprinsippet med belegging er å forsegle vannet fra rørets overflate, for å stoppe korrosjon, samt å bedre vannkvaliteten, samt å tilføre styrke til røret med en beleggtykkelse på ca 3 mm.
- Med mange års beleggingserfaring, en formidabel utstyrsutvikling og ikke minst ekstremt engasjerte enkeltpersoner, kan ledningseiere i dag tilbys en meget god og effektiv NoDig-løsning for vannledninger, mener Enger, som mener at hans egne mannskaper i NCC har et godt grep og gode rutiner for gjennomføring av vannrenoveringsprosjekter.
Saken fortsetter under annonsen
Herdetiden
- En av fordelene ved produktet er utvilsomt herdetiden. Samtidig er herdeprosessen nådeløs. Vi må gjøre tingene riktig for å unngå dobbeltarbeid, understreker Enger.
Saken fortsetter under annonsen
Normalt belegges rørene med en tykkelse på mellom 2,6 til 4 millimeter, og et PU-belagt rør blir et tilnærmet nytt rør, hevder Enger. Levetiden på PU-liner er mellom 50 og 100 år, mens garantien følger de vanlige normene for bygg og anlegg.
- I fjor ble det omsatt for om lag 400 millioner kroner med de ulike NoDig metodene i Norge, men det er klart potensialet er betydelig høyere, sier Enger.
Politikerne må våkne
- Det er foreløpig ikke stor nok politisk evne, eller vilje til å se at støpejern og duktile rør forringes i norske kommuner, hevder han, men Enger vet at rørene en dag klapper sammen. Det blir mye bråk når folk mister vannet eller får dårlig vannkvalitet i springen. Det kan bli en kostbar affære for kommunene, men ved å benytte moderne NoDig-metoder kan det spares betydelige beløp i denne prosessen, påpeker Enger.
