Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen

- Dette lover bra for entreprenørskaps utdanningen, mener Rasmus Falck i Forum for entreprenørskap.

Ifølge Innovasjonsmeldingen ønsker regjeringen å fremme en kultur for entreprenørskap. Et av tiltakene er å legge fram en handlingsplan for utdanningen med særlig vekt på høyere utdanning. Arbeidet pågår for fult i departementet.

Mye positivt

Falck sier det har skjedd mye positivt de senere år.

- Vi har fått en master i entreprenørskap og innovasjon ved Universitetet i Oslo. Bare studenter med bachelor i programmering, molekylær biologi eller tilsvarende har anledning til å delta i programmet. I tillegg til Universitetet i Oslo har også BI, NTNU og Universitetet for miljø og biovitenskap masterstudie i entreprenørskap og innovasjon, sier han.

Han legger til at entreprenørskap lenge har vært oversett som tema på våre økonomiske studiesteder. Nyere forskning har imidlertid understreket entreprenørskapets betydning som et hovedelement for verdiskaping og velferd.

Falck peker på at USA ligger 20 år foran oss innen fagfeltet. Han mener det er på tide å hente inspirasjon derfra.

- Entreprenørskap er det raskest voksende fagfelt der borte. I 1985 ble det totalt tilbudt 250 kurs i entreprenørskap. I dag tilbys over 5.000 kurs på to og fireårige høyskoler og universiteter. Mer enn 2.000 av høyskolene og universitetene, om lag to tredjedeler av det samlede antall, tilbyr i dag i hvert fall et slikt kurs.

Navnene og innholdet i de ulike tilbud varierer sterkt fra universitet til universitet. Selv om noe av basisen er den samme er det så mye variasjon at det er vanskelig å identifisere et typisk pensum. Variasjon er bra. Allikevel trenger entreprenørskap konsistens slik vi finner det i andre fag.

Amerikanerne er bare i begynnelsen av å undervise entreprenørskap innen andre fag enn økonomi og tekniske fag. Universitetene i Amerika er imidlertid noe langt mer. Her møtes også fag som matematikk, medisin, filosofi, kunst og statsvitenskap. Hit kommer private bedrifter og investorer for å støtte forskning, for å rekruttere talenter og for å få nye ideer. Det er ikke tilfeldig at regioner som strutter av entreprenøriell aktivitet i dag ser ut til å vokse opp rundt universitetene.

Muligheter

Falck peker på at det er betydelige muligheter innen de etablerte fagområder.

- Historie og litteratur kan fokusere på entreprenørens betydning. Studier av rammebetingelser og betydningen for entreprenøriell aktivitet burde passe inn i statsvitenskap. Entreprenørskap er blitt relevant i helse- og omsorgsutdanning. Psykologi og sosiologi kan analysere trekk som korrelerer med entreprenøriell vellykkethet. Innen miljøfag kan man fokusere på hvordan entreprenørskap kan være med på å løse problemet.

- Entreprenørskap er ideelt innen generell utdanning, siden det fokuserer på helheten og trekker på mange ulike fagområder. For eksempel kan et introduksjonskurs utarbeidet for samtlige studenter vise samspillet fra økonomi til juss. Studententreprenører bringer vitalitet og energi til livet på universitetet. De bidrar også til å gjøre studentlivet utfordrende og morsomt, sier han.

Det siste på amerikanske campuser er nå å se på entreprenørskap som noe som inkluderer alle fakulteter, altså på tvers av fagfelt. Utfordringen i dag er å dyrke fram mer entreprenørielle omgivelser på campus der alle studenter uansett akademisk retning kan lære samt eksperimentere med fordelene av et entreprenørielt tankesett.

- Dette gleder vi oss til å lese mer om i handlingsplanen, sier Falck engasjert.