138388914_0833b.jpg

Et liv i berg-og dalbanen

Publisert: 22. september 2008 kl 10.07
Oppdatert: 10. november 2021 kl 18.56
I parken møtte han jublende unger som ville ha autografer. De hyllet ham ikke fordi han hadde trynet som forretningsmann, men fordi en skarve konkurs ikke endret på det faktum at han var superstjerne i Finland. For Mato er også kjent som en av grunnleggerne av kultbandet Leningrad Cowboys.

Valtonen - opprinnelig døpt Marrku, men senere kalt Mato etter det finske ordet for en mark - har en CV som kan få de fleste andre gründerhistorier til å se nokså bleke ut. På 1970- og 80-tallet frontet han Finlands mest rølpete rockeband, The Sleepy Sleepers. Innimellom turneer og nachspiel som fikk bølgene til å reise seg på alle de tusen sjøene, satt han som medlem av kommunestyret i Lahti.

Steng stresset ute

I dag er Mato Valtonen en av hjemlandets mest benyttede foredragsholdere på temaer som kreativitet og ledelse.

- Hvis stresset truer med å ta overhånd må du stenge det ute. Ta spenntak med hælene, gå på jobb og ikke la de destruktive tankene knekke deg, forkynner han fra scenen på Motion 08-konferansen i Fønix Kino i Kristiansand.

- Jeg har mistet alt jeg har eid tre ganger, og jeg har knapt nok telt opp hvor mye jeg har skyldt folk. Jeg har startet på nytt og fokusert på inntektene, mens kona mi har betalt regningene. Det du har mistet kan du ikke gjøre noe med. Det du kan gjøre, er å krumme nakken og gjøre ditt beste for å bygge opp noe nytt.

De slemme guttene

Saken fortsetter under annonsen

Det er snart 35 år siden Mato og kameraten Sakke Järvenpää dro i gang Sleepy Sleepers. De var de skikkelig slemme guttene i finsk pop, de var som gamle norske Pussycats, bare verre.

- Mottoet var at hvis det var noe vi hadde lyst til å gjøre, så gjorde vi det, slår 55-åringen fast i dag.

- Det var ikke slik at alle ideene var like gode og alt vi gjorde var like smart, men grunnholdningen var at vi aldri skulle la oss stanse av at noen mente at noe var umulig. Vi tok sjanser hele tiden, noe jeg synes mange flere bør kunne gjøre også i den daglige jobben. Vi beveger oss rundt i trafikken, hvor folk dør hver dag. Vi gifter oss, vel vitende om at halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisser. Så hvorfor skulle vi ikke ta noen sjanser også i arbeidstida? Ledere må være modige for å kunne få de beste ideene på bordet, mener han.

Les mer på Ukeavisen Ledelse