Grünfeld er partner og styreleder i rådgivningsselskapet Menon, i tillegg til å ha en deltidsstilling som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Han tviler sterkt på den vedtatte sannheten at entreprenørskapet må inn i skolen for at det skal bli fart på nyskapingen i Norge.

- Jeg er usikker på effekten. Min erfaring er at egenskapene som trengs for å bli en god entreprenør er vanskelige å lære bort. Mye handler om selvtillit og om evnen til å stå på egne bein i en omskiftelig verden, og det er egenskaper enkelte mennesker bare har. Og som andre bare mangler.

- Men er det ikke greit å ha en viss innsikt i lover og regler om jus og økonomi og i hvordan en gründer kan skaffe massere investorene for å skaffe seg penger?

- Selvfølgelig, og nettopp det lærer du hvis du tar en bachelor på en av landets handelshøyskoler. Men det er vel ikke meningen at alle norske skoleelever skal sendes dit i påvente av at de kanskje får en gründeridé?

Prøving og feiling

Det er en del grunnleggende problemstillinger omkring entreprenørskap som bare kan avklares gjennom prøving og feiling, mener Grünfeld. Et klassisk eksempel er teknologen som finner opp noe lurt som han mener verden trenger, men som overvurderer interessen for den nye «dingsen».

- Det er ikke vanskelig å starte en bedrift. Det er å treffe markedet som er vanskelig. Problemet oppstår når folk har for sterk tro på eget produkt, slik at de i realiteten sitter med en vridd virkelighetsforståelse. Men samtidig er det et problem også hvis de mangler denne troen, for den samme selvtilliten er noe du ikke kommer noen vei uten, sier Grünfeld.

Starter du en bedrift på en idé som ikke er så god som du trodde, dør bedriften. Ganske mange spaltekilometer papir er brukt på utredninger om hvordan man skal kunne skrelle vekk de dårlige prosjektene tidlig, slik at dødsraten på de bedriftene som faktisk stiftes, kan gå ned.

- Men dette er så vanskelig at jeg ikke vet om noen enkle kjøreregler som vi kan lære folk på noen skole, sier Grünfeld. - Se på de profesjonelle investorene. De bombarderes med ideer, og de screener vekk 95 prosent av det som ser seriøst ut før de i det hele tatt gir fra seg en krone. Likevel dør flertallet av de bedriftene som springer ut av de siste fem prosentene. Av de resterende overlever en del som greie levebrødsbedrifter, men ikke mer enn seks-sju prosent av de fem prosentene blir til suksesshistorier.

Gründeregenskaper

- Jeg ser hensikten med å gi studenter eller andre potensielle kompetansegründere med klare forretningsideer et grunnkurs som kan lose dem utenom de største fellene i en oppstartsfase, men jeg ser ikke hensikten med bred entreprenørskapsopplæring i hele skoleverket. De egenskapene folk trenger formes av oppvekstmiljø og genetikk. Den selvtilliten som kan brytes ned på to dager hos en fireåring, bruker du to år på å bygge opp igjen hos en tjuefireåring. Og i den grad det siste er mulig, så skjer det ikke gjennom oppmøte i en forelesningssal.

- Dette er grundig motbevist

Jarle Tømmerbakke, inntil nylig daglig leder i Ungt Entreprenørskap, har hørt Leo Grünfelds påstander før. Tora Aasland, minister for høyere utdanning, har det ikke. De har imidlertid det til felles at de ikke tror at hans synspunkter har særlig mye for seg.

- Det er første gang jeg hører noen påstå at entreprenørskap nærmest har med arv å gjøre. I mine øyne finnes det ikke tvil om at evnen å sette i gang en bedrift er noe som kan læres og utvikles, sier Aasland.

- Skoleverket skal kunne lære mennesker hvordan man kan sette i gang prosesser i samarbeid med andre. Den naturlige nysgjerrigheten til å gjøre nye ting, er også noe skoleverket kan utvikle videre hos elever og studenter i alle aldre, mener hun.

Jarle Tømmerbakke kjenner skepsisen mot entreprenørutdanning i skolen, men han er ikke mer enig med Leo Grünfeld av den grunn.

- Dette er en type påstand som vi hørte oftere tidligere, men som nå er ganske grundig motbevist. Jeg kan ramse opp 17 studier fra ulike forskningsinstitusjoner som viser hvordan sjansen for å lykkes øker når folk har fått en opplæring - vel og bemerke en opplæring som kombinerer teori med meningsfylt praksis, sier han.

I den grad det er problemer med entreprenørskap som fag i skolen, skyldes dette ifølge Tømmerbakke ikke faget, men kompetansen hos lærerne.

- Vi har eksempler på pedagoger som har rettet forretningsplaner som om de var en stiloppgave, og det er ikke til så mye hjelp for studenten, sier han.

Romantikk

- Jeg synes Grünfeld romantiserer gründerne litt vel mye. Jeg er vant til å høre dette om kunstnere, at kunstner er noe du bare er, men selv de går jo på filmskoler og malerskoler og lærer seg teknikker og møter likesinnede og får inspirasjon, sier Kathrine Skretting.

Hun er dekanus ved det Humanistiske Fakultet ved NTNU i Trondheim og en forkjemper for at humanistene skal kunne hevde seg bedre som akademiske entreprenører.

- Min erfaring er at alle forstår litt mer av å gå på skole. Ved å få en introduksjon til et fag oppdager du om dette er noe du har en spesiell interesse for. Du vil lære om noen grunnleggende metoder, du vil forstå noen prinsipper, og har du en særlig interesse for faget, vil du treffe likesinnede og du vil kunne diskutere eksempler og ulike tilnærminger, sier hun.