Geelmuydens dødskamp

Ooohh, så godt det må føles!

Geelmuyden. Kiese Gruppen, som lenge har vært synonymt med «Geelmuydens krise» kan igjen melde om pluss i regnskapene, 1,8 mill kroner (før skatt) av en netto omsetning på 93 mill. kroner i år 2000 (netto omsetning=brutto omsetning minus varekjøp).

Ikke så rart han føler seg litt oppesen, storkjeftet Hans Geelmuyden, som de siste par årene har hatt mer enn nok med å stri med stygge minustall i regnskapsbøkene.

Men pluss i regnskapene har ikke gjort Hans Geelmuyden noe mindre hårsår overfor kritikk.

Økonomisk Rapport tillot seg å stille spørsmål ved arbeidsmetodene til Geelmuyden. Kiese (Økonomisk Rapport nr. 4/2001). I stedet for å diskutere sak, fant Geelmuyden i kjent stil frem storslegga, og kringkastet følgende: «Økonomisk Rapport....er en trussel mot sine omgivelser...I desperat kamp for å få flere lesere er det lett å ty til usannheter og grov journalistisk fordreining».

Og Geelmuyden forteller at bakgrunnen for vår desperasjon skal være at vi er i dødskamp, og sliter med både økonomi og opplag». Vi tviler ikke på at Hans Geelmuyden vet en del om dødskamp, etter selv å ha slitt med økonomien i Geelmuydens krise.

Derimot er vi ikke sikre på at Hans Geelmuyden vet så fryktelig mye om vår påstått desperate situasjon. Så langt har han ikke engang klart å underbygge sin påstand om at vi er et medium som har «lett for å ty til usannheter og grov journalistisk fordreining».

For oss høres Geelmuydens storslegge mer ut som en «standard drittpakke», som etter hvert er blitt et varemerke for Geelmuyden. Kieses utøvelse av PR-faget.