Frykten for et fjernpoliti

Tidligere leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen er på banen igjen og lufter sine bekymringer om tilstanden i politiet. Han tror ikke en gang at politikerne og dagens ledelse er på et spor som vil gi oss et bedre politi. Han sier til Dagbladet at han frykter et sentralisert aksjonspoliti med for stor avstand mellom politi og publikum og advarer mot at politiet fratas sivile oppgaver som har knyttet politi og befolkning sammen.

I «Politianalysen» legges det på ingen måte skjul på at man legger opp til en viss frontforkortning på oppgavesiden, at kompetansen må samles i større enheter og at politiets må få en sterkere og mer enhetlig ledelse.

Johannesen hevder at det er en stor fare for at man «bygger seg bort fra publikum», slik han hevder skjedde i 2001 da vi fikk den reformen som er basis for dagens politi. At det blir for lang avstand til folket, er det samme som helseforetakene kritiseres for, hevder Johannessen. Hva i alle dager betyr det? Det er da ikke avstand fra folket som er problemet i dagens helsevesen.

Detaljstyring

Johannessen har tidligere uttalt at det ikke er et poeng med Politidirektoratet dersom en skal drive med så mye detaljstyring som daværende politimester Knut Storberget la opp til. «22. juli- kommisjonen pekte også på for mye detaljstyring og for svak ledelse. Da må en velge. Enten må en styrke Politidirektoratet og gi politidirektøren ansvar og myndighet til å lede eller så få en nedlegge direktoratet og la politidirektørene rapportere direkte til en ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Politianalysen går for en styrking av Politidirektørens muligheter for å lede. Det er mulig når en skal forholde seg til seks politidistrikter som har det meste av den kompetansen som skal til for å løse de utfordringer dagens kriminalitet byr på.

Seks politistrikt betyr ikke seks politikontor. Hvor mange kontorer det er tjenlig å ha, får bli neste skritt. Det ligger ikke noe i Politianalysen som tilsier at folk vil se mindre til politiet eller at det vil ta lenger tid fra en ringer og politiet vil være på plass. Slik verden ser ut i dag, er det ikke antallet kontorer som avgjør dette. I "Politianalysen" dokumenteres det at de små kontorene er stengt når det meste av kriminaliteten skjer.

I Dag og Tid argumenterer også Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, med at «nærpoliti blir fjernpoliti» om «Politianalysen» omsettes i praksis. Han tar til orde for en desentralisert organisasjon. Men det er da ingen umulighet å delegere ansvar og myndighet nedover i systemet selv om man har seks framfor 27 politidistrikt? Under politidirektørene må det et par nivåer med ledere. Det avgjørende for effektiviteten vil være at man våger å delegere ansvar nedover og ikke trekke saker oppover i systemet. De seks politidirektørene skal ikke ha fingrene i alt som skjer. De skal ha et overordnet ansvar og sørge for at de samlede ressurser brukes effektivt.

Organiseringen av politiet kan sammenliknes med NRK. Sjefene på Marienlyst i Oslo har et overordnet ansvar, men de legger seg lite opp i prioriteringen som skjer ved de enkelte distriktskontorene.

Antallet sjefer under Politidirektøren er ikke avgjørende for nærværet av politi lokalt.

«Crime hunters»

Paul Larsson er i likhet med Johannessen er kritisk til at «Politianalysen» innskrenker politiets rolle til «crime hunters». Han mener denne rollen ikke kan fylles uten gode kontakter, informasjon fra publikum og kunnskap om hva som rører seg i lokalsamfunnet. Men hvordan kan man mene at reduksjon fra 27 til 6 politidistrikt betyr at politiet skal miste kontakten med det som skjer i lokalsamfunnet? Poenger må jo være å sørge for en arbeidsfordeling og organisering på laveste nivå som sikrer nærvær lokalt.

Politiets er i endring. Utviklingen på kriminalitetsområdet representerer nye utfordringer for politiet. Det blir for enkelt å argumentere tungt mot endring og hevdet at det som trengs er flere ressurser og økning av antallet politifolk. Politianalysen dokumenterer at ressursene ikke utnyttes effektiv i dag. Vi må våge endringer og ikke bli satt sjakk matt av frykt for mulige uheldige virkninger.

For Odd Reidar Humlegård gjelder det å kjempe for den sentralisering som Politianalysen legger opp til på topplanet, men motarbeide tendensen til sentralisering innad og vise dristighet når det gjelder å delegere ansvar nedover i organisasjonen. Ledelse handler om å slippe ledere løs til å gjøre jobben, ikke drukne de med styringsdirektiver ovenfra. De som sitter oppover i systemet har ikke skoene på. De som har skoene på må gis ansvar og myndighet. Det er oppdragsbasert ledelse i hverdagen politiet vil trenge mer av - både på kontoret og utenfra kontoret.