Frp spiller innvandringskortet
Alle vender tommelen ned for de tankene Frps «Bærekraftsutvalg» har gjort seg om innvandring. Den eneste forskjellen mellom de andre partiene er hvor sterke ord de tar i bruk. SV kan bare kjøre på med kritikk, men partilederne både i Høyre, Ap, KrF og Sp må ta hensyn til at det er betydelig innvandringsskepsis i eget parti. Særlig må Ap være varsomme for ikke å skyve fra seg velgerne som synes at Frps forslag er verd å diskutere.
Frp spiller innvandringskortet fordi de vet at dette gir uttelling blant velgerne. Det vet de også i Ap, derfor har Ap strammet inn innvandringspolitikken betydelig. De har måttet kjøre over SV for å få det til. Siv Jensen har flere ganger hevdet at Frp ønsker en mer restriktiv politikk. Hun er blitt møtt med påstander om at det ikke er mulig. Både EØS-avtalen, FNs flyktningkonvensjon og menneskerettighetene setter sine begrensninger. De som kommer hit nå, har rett til å få asyl, hevder både opposisjonen og regjeringen når Frp kommer trekkende med kravet om innstramninger i asylpolitikken.
Flyktningkonvensjonen
Utvalget innrømmer delvis at det er slik.
– FNs flyktningkonvensjon er fra 1951. Kanskje burde vi gå inn og se på om det er behov for å gå inn og gjøre noen endringer, slik at kommisjonen blir mer treffsikker. Da kan Norge ta i mot flere kvoteflyktninger, sier nestleder Per Sandberg til Dagsavisen.
Slik kan han fortsette å argumentere for endring av flere lover, konvensjoner og erklæringer som Norge har sluttet seg til. Det er på dette området de andre partiene reiser bust. At rike Norge skulle være det landet som problematiserte de svakes rettigheter, er for dem en uhyrlig tanke. Noe slikt vil ikke Høyre ha noe av.
Men det er jo en del man kan finne på likevel. Vi kan innføre strengere krav til statsborgerskap, pålegge norskkurs i det landet man er i før man kommer til Norge, frata flyktninger oppholdstillatelsen dersom de reiser på ferie til hjemlandet, forby ekteskap mellom søskenbarn, oppheve ordningen med at ekteskap i seg selv er grunnlag for familiegjenforening, la foreldre til barn som snakker dårlig norsk betale for ekstraundervisning, redusere innvandreres tilgang til velferdsordninger, opprette egen folketrygdkonto for innvandrere og kutte støtten til trossamfunn. Dette er noe av det Frp-utvalget foreslår. Det skal nå drøftes i partiet.
Frp vil altså stille strengere krav til de som kommer inn og kutte i velferdsordningene for de som får oppholdstillatelse.
Det er høyst tvilsomt om EØS-avtalen tillater at vi kan operere med to sett ordninger for arbeidstakere, en for norske og en annen for innvandrere. Det er imidlertid gode grunner til å vurdere en del av velferdsordningene våre. Da må det gjelde for hele befolkningen.
For 10 år siden ble Frp beskyldt for rasistiske holdninger da de forlangte et innvandringsregnskap. Da «Brochmann-utvalget» for to år siden leverte sin innstilling, fulgte det med et slags innvandringsregnskap. Det viste at innvandrere belaster tungt en del velferdsordninger både fordi helsen er dårlig og andelen trygdede og arbeidsledige er høy. I vår la Statistisk Sentralbyrå tall som pekte i samme retning. På forsommeren forsøkte Finansavisen å finne ut av hva innvandringen koster og hva den skaper av verdier. Det blir nok mer av slike beregninger framover.
Frps «Bærekraftutvalg» presentere også tall og prognoser som viser at velferdssamfunnet vil bli presset ned i knestående dersom vi ikke foretar oss noe på innvandringsområdet. Hvis Frp inkluderer nordmenn i sine regnestykker, blir det virkelig ille. Så det grunn til å diskutere hva vi kan gjøre for å redusere utbetalingen fra det offentlige knyttet til ulike velferdsordninger i tiden framover.
Vi kan diskutere om det er mulig å stramme enda mer inn på hvem som får komme inn. Handlingsrommet er ikke stort, men det er der. Men vi beveger oss inn i et minebelagt terreng. Å redusere ektefellers rett til å bo i samme land, er en dramatisk inngripen i menneskers rettigheter. Det er slike og andre forslag som ligger til grunn når Jonas Gahr Støre angriper Frps menneskesyn i Dagsavisen i dag.
Hvis Frp skulle få gjennomslag for flere av sine innstrammingsforslag, vil vi få en sterk økning av fattige her i landet. Med økt fattigdom følger det slum. Fram til nå har vi ikke tillatt en slik utvikling, men vi ser tendenser til det.
Frps forslag om å kutte støtten til alle trossamfunn, kan også sees på som brutalt. Det Frp sier er ikke noe annet enn at det er medlemmene som må finansiere sitt kirkesamfunn gjennom en kirkeskatt og ikke over skattseddelen som i dag. Det vil føre til flere kirkeløse medlemmer, og de som hører til islam vil ha problemer med å samle inn det de i dag får i statsstøtte. Det er ikke Frp i mot. Frp kan imidlertid håpe på støtte fra dem som tenker prinsipielt om at det ikke skal være noen økonomiske bindinger mellom stat og kirke.
Det Frp ikke er opptatt av, er hva vi kan gjøre for å drive en bedre integreringspolitikk og raskere få innvandrere til å bidra til verdiskapingen. Frp tenker pisk og atter pisk. De bør hente fram en del gulrøtter for å styrke integreringen av de som er her.