Frivillig samfunnsansvar, en umulighet i næringslivet

Det sa den canadiske forfatteren og juristen Joel Bakan, en av foredragsholderne på Oslo Sustainability Summit denne uken. Bakan er professor ved University of British Columbia, hvor han har markert seg som en av akademias sterkeste motstandere av markedsliberalismen.

For ham er frivillig samfunnsansvar i næringslivet en umulighet, av den enkle grunn at bedriftens eneste berettigelse er den inntjeningen den kan gi sine eiere. Den dagen en bedriftsleder begynner å ta andre hensyn, kan han i ytterste konsekvens bli slept for retten av sine egne aksjonærer.

- Dette er en mekanisme som feier vekk grunnen under alt snakk om frivillig samfunnsansvar. Det eneste svaret er reguleringer fra myndighetene, sier han.

Som i veitrafikken

Næringslivet er som veitrafikken, i følge Bakan. Hvis samfunnet vil unngå at for mange dør, må vi sette fartsgrenser. Hvis vi vil at fartsgrensene skal overholdes, må vi ha et politi som straffer fartsbøllene. Betingelsen for at dette skal fungere, er imidlertid at samfunnet har en reguleringsmyndighet som ikke gir etter for de kreftene den skal bestemme over, slik at ikke næringslivet ender opp med å styre myndighetene gjennom press eller korrupsjon.

- Faktum er imidlertid at ikke engang sterke regjeringer i etablerte demokratier er villige til å lage regler som kan tvinge næringslivet til å ta de samfunnshensynene som man sier at man ønsker at de innførte frivillig, påpeker han.

Oslo Sustainability Summit har som formål å sette bærekraft i sentrum for både kulturell, politisk og næringslivsrelatert tenkning. Ifølge Bakan er det imidlertid bare en eneste mulig måte å få en bedrift til å gjøre dette på - og det er å lage nye lover.

To gode grunner

Bakan pekte på to hovedgrunner til at samfunnsansvar må reguleres av landenes lovverk - en praktisk, og en mer filosofisk.

- Den praktiske går ut på at bedriftene ikke har verktøy til å regulere seg selv. Det må gjøres av utenforstående. Den filosofiske er at innbyggerne i ethvert samfunn har en demokratisk rett til å kunne bestemme hvor grensene mellom næringslivets interesser og offentlighetenes interesser skal trekkes.

Hvor denne grensen skal gå, vil han imidlertid ikke gi noe svar på.

- Vi må redefinere næringslivets verdier til å omfatte mer enn bare finansielle mål, og det må skje gjennom en kulturutvikling utenfor næringslivet selv. Vi må alle endre våre begreper om velstand og vellykkethet. Antakelig må vi fortsette å leve med en hybrid av demokratiske regler og selvstendig ansvar, men næringslivet vil helt sikkert kunne tilpasse seg strengere reguleringer enn i dag. Hvis det er en ting bedrifter i den kapitalistiske verden kan, så er det å finne praktiske løsninger på juridiske utfordringer. De er mye flinkere til det enn til å lage moralsk riktige løsninger til etiske utfordringer, mente Joel Bakan.