Vil ikke vrake biobilene
- Jeg vil fortsatt anbefale folk å kjøre biobiler, men vi trenger strengere internasjonale retningslinjer for hva som er akseptabelt. Det er helt uakseptabelt hvis man for eksempel kutter ned regnskog for å lage biodrivstoff, sier Solheim til NTB. Han mener løsningen ligger i å utnytte landbruksavfall og skogsavfall i produksjonen av biologisk brensel til biler.
I Klimameldingen la regjeringen opp til at 10 prosent av alt drivstoffsalg i 2010 skal være biobrensel, men produksjon av slikt drivstoff får noe av skylden for at matvareprisene på verdensbasis har økt med 83 prosent de siste tre årene.
- Målsettingen bør skrinlegges, mener Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen.
- Stadig nye rapporter om lav miljønytte og økt press på matpriser bør få regjeringen til å senke sine ambisjoner for biodrivstoff. La oss heller forske fram ny teknologi, sier han.
Pengekrav
De høye prisene på mat var tema da spesialrådgiver Manuel Aranda da Silva i Verdens matvareprogram besøkte Solheim i Oslo tirsdag.
- Vi står overfor den kanskje største utfordringen på 20 år i den globale økonomien. Det er de fattigste av de fattige som rammes, sier da Silva. Han mener matvareprisene har skapt en krisesituasjon som vil vare i mange år.
- Dette er ikke en forbigående krise, men noe vi må forholde oss til i mange år, iallfall fram til 2015, sier da Silva.
Til tross for at krisesituasjonen ventes å vare, trenger FN over 500 millioner dollar for å løse det mest akutte. Forleden ga USA 200 millioner dollar til formålet, og da Silva håper Norge også vil grave dypt i lommene.
- Vi håper Norge vil svare så fort som mulig på vår appell, sier han. Spesialrådgiveren fikk ingen sjekk med seg hjem, men Solheim lover at den norske regjering vil bla opp.
- Norge skal bidra sammen med andre land til å løse krisen. Men det suverent viktigste er å finne en politisk løsning og få på plass målrettete tiltak for verdens fattige, som er nødt til å kjøpe all sin mat. Vi kan lett tenke oss opptøyer flere steder i verden hvis dette problemet ikke løses raskt, sier Solheim.
Ifølge statsråden vil Verdens matvareprogram få svar på sin pengebønn «innen kort tid».
Frykt for opptøyer
Prisene på en rekke basisvarer som korn, ris og mais har økt kraftig de siste årene. I flere land har matkrisen ført til unntakstilstand og frykt for opptøyer. Verdensbankens Robert Zoellick uttalte i helgen at så mange som 100 millioner mennesker rammes av økte matpriser, og følgene merkes også i rike land. I Italia klager forbrukerne over høy pris på pasta og her hjemme kan krisen få konsekvenser for jordbruksoppgjøret. Årsaken er økte kraftfôrpriser som følge av prisveksten på soya og mais som blandes inn i fôret.
- Hovedårsaken til denne krisen er paradoksalt nok at Indias og Kinas fattige har fått en bedre levestandard. Historisk har Kinas fattige vært tvunget til å være vegetarianere, men nå spiser kineserne i gjennomsnitt 50 kilo kjøtt i året, sier Solheim.
- Det ligger en positiv mulighet i høye matvarepriser. De kan føre til investeringer i landbruket, økt produksjon og bedre inntjening for bønder i fattige land, legger han til.
(©NTB)
