Uro over betaling

- Inntrykket mitt er at honorarer blir brukt oftere enn før og at summene er på vei opp. Generelt er jeg skeptisk til honorering, sier fylkeslege i Vest-Agder og leder av den forskningsetiske komiteen de siste seks årene, Kristian Hagestad, til Vårt Land.

Skepsisen til tross, Hagestad har vært med på å godkjenne de aller fleste prosjektene han selv er kritisk til.

- Det har vel vært en glideflukt, slik at det nå er tid for å stoppe opp, sier han til avisen.

Blant forskningsprosjektene som er blitt godkjent, var testing av en ny metode med lysbehandling for å finne kreft på livmorhalsen. Kvinnene som stilte opp, fikk totalt 10 000 kroner, blant annet etter at noen av kvinnene i den etiske komiteen uttalte at de selv aldri ville ha vært med på prosjektet.

Hagestad sier at det er uproblematisk om forsøkspersoner får dekket reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Problemene melder seg når prosjektene argumenterer med betaling på grunn av for eksempel ubehag.

- Vi må være varsomme med å kommersialisere dette, sier han.

(©NTB)