Tjener fett på krig

Publisert: 6. desember 2007 kl 08.47
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.01

Våpentårn som brukes offensivt av USA i Irak skal være en av de største eksportsuksessen, skriver Vårt Land.

Rundt 500 våpentårn produsert av Kongsberg Defence & Aerospace er i bruk av amerikanske og australske styrker i Irak, ifølge magasinet STREK. Dette våpentårnet gjør at soldater kan sitte trygt inne i pansrete kjøretøy og fjernstyre mitraljøser og missiler ved bruk av dataskjerm og videosikte.

I dag er 1700 slike våpenstasjoner i bruk, og Kongsberg-selskapet fikk i august en gigantordre på 6500 slike stasjoner til US Army til en verdi av åtte milliarder kroner.

Dette er bare et av mange eksempler på norske våpen som er i bruk rundt om i verden.

Et stortingsvedtak fra 1959 slår fast at Norge ikke skal selge våpen til land i krig, der krig truer eller det er borgerkrig. Det er gjort et unntak for Nato-land, som står for 80 prosent av norsk eksport. Norge krever ingen sluttbrukererklæring fra disse landene, en erklæring som garanterer at ammunisjon og våpendeler ikke blir solgt videre til andre land. Dermed kan norske våpen havne i krigen på lovlig vis, ved at Nato-land selger dem videre, til for eksempel Israel og Egypt.

Prisen for å ha en norsk våpenindustri er at norske våpen, ammunisjon og våpendeler havner hos allierte som er i krig, mener forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Alternativet til eksport av norske våpendeler og ammunisjon er å legge ned våpenindustrien. Det lar seg ikke gjøre å ha en nasjonal våpenindustri uten eksport, hvis vi ikke er villig til en skyhøy subsidiering for å produsere utelukkende for et hjemmemarked, fastslår Ulriksen.

Saken fortsetter under annonsen

Det er et paradoks at Norge er en betydelig våpeneksportør samtidig som landet ønsker å fremstå som aktive i fredsarbeid, mener han.

- Denne motsetningen har vi som Nato-medlem nesten alltid måttet leve med. Samtidig som Norge deltok i den amerikanskledete offensiven Operation Enduring Freedom i Afghanistan, var vi også involvert i flere fredsprosesser, sier Ståle Ulriksen, leder ved NUPIs avdeling for sikkerhet og konflikthåndtering.